Redigerer Svalbard (avsnitt)

== Næringsliv og energi ==
Den viktigste virksomheten på Svalbard i dag er forskning, knyttet til Universitetsstudiene på Svalbard ([[UNIS]]), [[Norsk Polarinstitutt]], [[EISCAT]], og internasjonale forskningsstasjoner i [[Longyearbyen]] og [[Ny-Ålesund]]. Det forskes innen blant annet miljøovervåking, klima, økosystemer, meteorologi, glaciologi, arkeologi og geologi.

Svalbard er kjent for store forekomster av [[kull]] og både nordmenn og russere har drevet utvinning av kull her siden tidlig på 1900-tallet. I Longyearbyen er det et [[kullkraftverk]] som forbruker om lag halvparten av kullet som nå brytes i [[Gruve 7]]. Et russisk-holdt kullkraftverk forsyner Barentsburg med strøm. Kullgruvedriften er i dag tredelt: ved [[Sveagruva]] er det turnusdrift hvor bare ytterst få bor i selve tettstedet, resten pendler opp og ned fra Longyearbyen eller fastlandet med fly. I Longyearbyen er gruvedriften langt mindre, og de ansatte bor i selve Longyearbyen med familier. I Barentsburg er de ansatte fastboende på stedet, stort sett menn uten medbragt familie. Dette gir ulik grad av ringvirkninger og vekstmuligheter basert på gruvedriften på de tre stedene. 
[[Fil:Barentsburg vom Meer.JPG|thumb|Barentsburg er den nest største bosetningen og ligger et stykke lengre ut i Isfjorden. Dette er den eneste russisk-ukrainske kolonien på Svalbard.]]
[[Fil:Bydrift01.jpg|thumb|Bydrifts kullkraftverk i Longyearbyen – [[Longyear Energiverk]] – er Norges eneste kullkraftverk.]]

Det er også lokalisert forekomster av [[jern]], [[asbest]] og [[sinkblende]]. Leteboringer etter olje og gass har særlig funnet sted innerst i [[Billefjorden]], med funn på nesten en kilometers dyp. Funnene er inntil videre ikke ansett som drivverdige.

[[Turisme]] er viktig for Svalbard, om lag 60 000 turister fra hele verden besøker øygruppen hvert år med håp om å oppleve bl.a. [[midnattssol]], [[isbjørn]] og det værharde [[klima]]et. I den senere tid har den kjente eventyreren [[Stein P. Aasheim]] hatt flere turer til Svalbard og også overvintret med familien i en fangsthytte på [[Austfjordneset]] (Spitsbergen). Turismen er i sterk vekst, med blant annet [[Hurtigruten]], [[Spitsbergen Travel]] og [[Basecamp Spitsbergen]] som sentrale aktører. I [[2011]] ble det vedtatt et skjerpet vernereglement for turismen. De mest besøkte stedene er Longyearbyen, Kongsfjorden og Magdalenefjorden. Det går sommerstid noen cruisefarter rundt hele øygruppen.

[[Energi]]forsyningen er todelt: Longyearbyen får all sin energi og elektrisitet fra [[Bydrift]] sitt [[kullkraftverk]] på Skjæringa &ndash; [[Longyear Energiverk]]. Dette får kullet sitt fra Gruve 7 ved Longyearbyen. Det er også etablert et kullkraftverk i Barentsburg. De andre tettstedene har kun kraftforsyning gjennom bruk av dieselaggregater.

Skattereglene med lav selskapsskatt har ellers medført oppretting av en del pro-forma-selskaper og eierselskaper for ulik forretningsdrift som ikke skjer på øygruppen, en utvikling som har skutt fart de siste årene.