Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Ny smeltehytte i Sandnes ====
[[File:Old houses for ore dressing in Sandnes.jpg|thumb|Sjeide- og vaskerihusene på Sandnes tidlig på 1900-tallet. Prosesser basert på [[flotasjon]] ble tatt i bruk tidlig.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}]]

Det gikk altså mange år uten drift i noen av smeltehyttene i Sulitjelma. I mellomtiden hadde metoder for malmriking utviklet seg mye. Ved såkalt ''selektiv flotasjon'' hadde en greid å få et konsentrat som inneholdt over 20 % kobber. I 1927 stod et nytt flotasjonsvaskeri klart, som utnyttet denne metoden. Bolagets styre bestemte å gjenoppta smeltingen, og bygge en helt ny smeltehytte. Den nye smeltehytten skulle bygges på Sandnes, rett ved det nye flotasjonsvaskeriet. Smeltehytten stod ferdig i juni 1929, og var på mange måter lik den eldre elektriske smeltehytten i Fagerli. En stor endring var imidlertid at røsting utgikk, dette på grunn av flotasjonsprosessen som ga så høyt kobberinnhold at dette produksjonstrinnet var unødvendig. Dermed hadde den nye smeltehytten bare to prosesser; elektrisk smelting og bessemering.<ref name="SH" />

I tiden uten drift i smeltehytten hadde det blitt utviklet en ny type elektrode kjent som ''[[søderbergelektroden]]'', eller også ''Søderbergs kontinuerlige elektrode''. En spesiell egenskap med denne er at tverrsnittet kunne gjøres mye større enn de tradisjonelle kullelektrodene. Fordelen var at ovnene nå kunne konstrueres for større ytelse og kapasitet.

I Sulitjelma var en ikke i tvil om at den nye elektrodetypen skulle brukes i den nye ovnen. Den nye smeltehytten ble planlagt av verkets egne ingeniører, med Westly som leder. Elektrokemisk A/S var også med i planleggingen av elektrodene. Ovnen var en såkalt ''direkte motstandsovn'', hvilket vil si at den ikke drives med lysbue, men at slagget danner motstanden mellom elektrodene. Regulering av effekten skjedde ved heving og senking av elektrodene ned i massen.<ref name="SH" /> Ovnen ble kjent som ''elektrisk slaggmotstandsovn'' (eller ''Westly-ovnen'').<ref>Jens Westly. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 30. desember 2015 fra https://snl.no/Jens_Westly.</ref>

Aller størst var produksjon med den nye elektriske smelteovnen i 1938 med en kobberproduksjon på 5 568 tonn.<ref name="SH" />

Flere av de som hadde arbeidet i den gamle smeltehytten i Fagerli fikk nytt arbeid i den nye smeltehytten. Det ble foretatt en utvidelse av smeltehytten rundt 1970. Bortsett fra dette var smeltehytten i drift uten forandringer til den ble lagt ned [[3. februar]] [[1987]]. Med dette var det slutt på all kobbersmelting i Norge.<ref name="SH" />

;Bilder fra gruvedriften i de tidlige tidene
<gallery>
File:Air compressor and machinist at Giken mine.jpg|Kompressorer i Gikken gruve.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/<br />Nordlandsmuseet}}
File:Elemore flotation tanks in Sulitjelma.jpg|Elemors vaskeklokker på rad og rekke.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/<br />Nordlandsmuseet}}
File:The old melting hut casting of copper ingots.jpg|Fra den gamle smeltehytten. Foran sees former for støping av kobberbarrer.{{Byline|Nordlandsmuseet}}
File:Copper ingots, weight and conversions in the old melting hut in Sulitjelma.jpg|Ferdige kobberbarer.{{Byline|Rolf Thorstensen/<br />Nordlandsmuseet}}
File:Electric locomotive in Giken mine in Sulitjelma.jpg|Et elektrisk gruvelokomotiv i Gikken gruve.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/<br />Nordlandsmuseet}}
</gallery>