Redigerer Strilekrigen (avsnitt)

===Oppstanden på Finnøy===
[[Fil:Kongsgård-hovedbygning.JPG|thumb|Kongsgården i Stavanger. Her møtte rundt 200 bønder fra Karmsund opp og krevde å slippe å betale ekstraskatten.]]
30. mai 1765 møtte rundt 200 bønder fra de fire skipreidene i [[Karmsundet]] opp på [[Kongsgård (Stavanger)|kongsgården]] i [[Stavanger]], hjemmet til amtmannen. Bøndene sa at de ikke lenger ville betale ekstraskatten, og at om de ikke fikk det slik de ville, skulle de gjøre som strilene i Bergen, og ikke en stein skulle bli stående igjen på kongsgården. Amtmannen ble skremt, og lovte at også bøndene i Ryfylke skulle få skattepengene tilbake, slik de hadde fått det på Strilelandet.

Dagen etter fikk han et brev fra en av lensmennene sine. Lensmannen skrev, til tross for at han stod i amtmannens tjeneste, på vegne av allmuen. Han sa at de fjorten andre skipreidene ville samles på [[Finnøy]] 4. juni, og bad om at amtmannen og futen møtte opp for å gjøre rede for seg ovenfor bøndene. Amtmannen ante hva som var i gjære, og hadde allerede fått soldater til byen. Da han dro til Finnøy hadde han med seg 36 soldater, men opplevde det myndighetene i Bergen hadde fryktet. Flere av soldatene nektet å bruke våpen mot sine egne landsmenn, og sa at de ikke var deres fiender og at de ikke hadde sett noen ordre fra kongen om å angripe dem.

På Finnøy ble amtmannen møtt av 1500 mann ledet av bonden Hans Viggnes. Han la fram et klageskriv for amtmannen. Det som gjaldt futen ble tatt hånd om der og da, mens amtmannen fikk noen dager på seg til å sette opp et brev til kongen. 8. juni var brevet ferdig og det ble deretter godkjent av bøndene. Situasjonen løste seg dermed uten at det kom til sammenstøt.<ref>Koht, s. 299-300</ref>