Redigerer Stavkirke (avsnitt)

== Opphavet til stavkirkene ==
Det har vært forskjellige teorier om opphavet til stavkirkene. Spørsmålet er stadig gjenstand for debatt og videre forskning. Et spørsmål er hvorvidt stavkirker ble til i et kulturelt vakuum i Norden eller om de ble til under kulturell innflytelse utenfra. Det er bred enighet om at stavkirker er et nordeuropeisk uttrykk som støtter seg på lokale byggeskikker. Stavkirkene fra 1100-tallet har stor variasjonsbredde i arkitektonisk form, noe som ifølge Anker tyder på en arkitektur under utvikling, men basert på tradisjoner.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 221.</ref>

[[Fil:Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG|thumb|[[Reinli stavkirke]]{{Byline|John Erling Blad}}]]
I ''Lorentz Dietrichson'' bok ''De norske Stavkirker'' (1892) hevder han at stavkirken er: «''En genial oversettelse fra sten til tre av den romanske basilika''». Han hevder at stavkirker med hevet midtskip viser en innflytelse fra [[Tidlig kristen arkitektur|tidlig kristne]] og [[romansk]]e [[basilika]]er. Tradisjonene skal være overført via angelsaksisk og irsk arkitektur, og bare takkonstruksjonene representerer lokale tradisjoner. Spesielt fremheves det basilikale overlyset, [[arkade]]ne og terningkapitelene.

Det kan se ut som om basilikateorien først ble lansert av N. Nicolaysen i plansjeverket «Mindesmærker af Middelalderens Kunst i Norge», 1854 ff. Der skriver han: «''Vore stavkirker er nu de eneste i sit slags, og saavidt sparsomme beretninger og andre omstændigheder lader formode, synes de heller ikke tidligere at have havt noget sidestykke med undtagelse af maaske i Storbritannien og Irland.''»<ref>''Dietrichson 1892'' s. 82</ref> Han hevder også at det er rimelig å hevde at rommenes fordeling og det arkitektoniske kan være lån fra [[bysantinsk arkitektur]]. Videre fortsetter han: «''Alt synes at henpege paa, at forbilledet til vore stavkirker ligesom til stenkirkerne og overhovedet til hele den vesteuropæiske arkitektur i middelalderen er udgaaet fra den romerske basilika.''»<ref>''Dietrichson1892'' s, 83</ref> 

Denne tanken er ført videre av [[Anders Bugge]] og [[Roar Hauglid]]. Peter Anker mener imidlertid at innflytelsen fra utenlandsk steinarkitektur for det meste finnes i dekorative detaljer.<ref>Peter Anker, ''Stavkirkene deres egenart og historie''</ref> Hans-Emil Lidén skriver at stavkirkene er preget av såkalte åpne takstoler uten loft, noe som gir størst mulig høydevirkning inne i kirkerommet. Ideen til en slik utforming kan skrive seg fra steinarkitekturen, mens detaljene er særnorske. Kirkerommet i stavkirkene fremtrer som miniatyrutgave av en gotisk basilika i stein: Stavrekken minner om katedralenes pilarrekker og stavkirkens sperrefag minner om hvelvenes bueribber. De deokrative elementene på stavene er et bevisst forsøk på å etterligne steinarkitekturen. Ifølge Lidén bærer de gotiske katedralene preg av at de tradisjonelle tykke veggmurene i romanske kirker ble erstattet av en form for rammekonstruksjon i stein: Pilarene og strebesystemet bærer vekten av tak og hvelv, mens veggene har store vindusflater. De norske stavkirkene utviklet seg på lignende måte. Lidén mener planløsningen med midtrom og omgang er særnorsk og var et bevisst forsøk på å skape noe nytt.<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Lidén, Hans-Emil utgivelsesår = 1993 | tittel = Håndverk og byggeskikk i middelalderen | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082108121 | side = }} </ref>

[[Per Jonas Nordhagen]] avviser ikke basilikateorien. Han mener at det kan være to utviklingslinjer, og at den basilikale kan være en sidegren i en utvikling mot større kirker som er mer teknisk fullkomne. Hovedlinjen i utviklingen som fører til [[Torpo stavkirke]] og [[Borgund stavkirke]] kaller han den progressive linjen.<ref>''Nordhagen 2003''</ref> Claus Ahrens mener at de enklere stavkirkene (uten hevet midtrom) kom til Norge i misjonstiden. Ahrens mener at stavkirken med hevet midtrom ikke er en basilika i tre, slik Dietrichson og Hauglid argumenterer, men en [[sentralkirke]] med omgang rundt alle fire vegger, og ikke en basilika med to brede sideskip.<ref>Ahrens, Claus (1994): Om stavkirkeproblemet, ''Fortidsminnforeningens årbok'', s. 37-49 </ref>

Flere har vist til teoriene om [[Hov (kultplass)|hovets]] påvirkning på stavkirker. Dietrichson mente at stavkirkene hadde nær sammenheng med hovet. Det var stor interesse for hovteorien på 1930-1940-tallet. Teorien bygget blant annet på antakelse om at hovene var bygninger med kvadratisk grunnplan og hevet midtrom båret av fire staver.<ref name="Anker" /> Ved kristningen av Norge fikk høvdingene valget mellom rive hovene eller la dem vie til kirker, «og da er det liten grunn til å tro at de siste hov har skilt seg synderlig fra de første kirker», ifølge Bugge og Norberg-Schultz.<ref>Bugge og Norberg-Schultz, 1994, s. 35.</ref> Arkeologisk er dette gjentatte ganger avvist, for Islands vedkommende av Åge Roussel.<ref>Aage Roussel, ''Islands gudehove'', Stenberger 1943, side 215-223</ref> Olaf Olsen (1966) gikk enda grundigere til verks i å beskrive hov nærmest utelukkende som en funksjon knyttet til vanlige bygninger på storgårdene. Hvis det i det hele tatt har vært spesielle hovbygninger, har vi ennå ikke påvist dem, mente Olsen.<ref>Olaf Olsen, ''Hørg, hov og kirke''</ref> Olsen avviste derfor teorien om kultkontinuitet. Nicolay Nicolaysen konkluderte også med at det ikke finnes et eneste kjent eksempel på at hov ble omgjort til kirke.<ref name="Jensenius2001" /> På 1950-1970-tallet ble det påvist stolpehull fra eldre bygninger under blant andre Lom stavkirke og også under steinkirker som [[Kinsarvik kirke]],<ref name="Anker" /> og det har brakt diskusjonen om kirkenes opprinnelse et langt stykke videre. Slike stolpehull ble første gang funnet ved utgravningen i Urnes kirke.<ref>Håkon Christie, ''Urnes stavkirkes forløper belyst ved utgravninger under kirken''</ref> Manglende historiske referanser til hov som byggverk bidrar til å svekke hovteorien.<ref>''Nordhagen 2003''</ref> Nicolaysen lanserte også «bygdesentrumshypotesen», som går ut på at hovene ble ødelagt og kristne kirker oppført på samme sted eller på annet sted som var bekvemt for bygdefolket. Plassering nær et gammelt hov var i såfall tilfeldig, ifølge Nicolaysen. [[Gregor den store|Pave Gregor den stores]] oppfordring (år 601) til [[Augustin av Canterbury|biskop Augustin i Canterbury]] om å gjenbruke før-kristne templer hadde liten relevans i Norge, mente Nicolaysen. Dagfinn Skre konkluderte i sin avhandling med at noen kirker ble plassert på storgårder, andre kirker på middels store gårder sentralt i bygda. Jan Brendalsmo konkluderte i sin avhandling med at kirkene ble reist i tilknytning til gamle storgårder eller høvdinggårder, ofte nær gravfelt eller gildehaller.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fire kirkesteder i Romsdal|etternavn=Hansen|fornavn=Margareth|utgiver=Universitetet i Bergen|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

===Bygningsteknisk opphav===
Frem til middelalderen var reisverksbygg med jordgravde stolper den vanlige formen for trekonstruksjon i Nord-Europa, mens laftede tømmerbygninger ble brukt lenger øst i Europa. I England var treverk utbredt som bygningsmateriale i middelalderen også etter den [[Normannernes erobring av England|normanniske erobringen]] i 1066.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 66.</ref> [[Bayeux-teppet]] viser ildpåsettelse av et hus med antatt hevet midtrom, en konstruksjon som har vært tolket som beslektet med de norske stavkirkene. Tre var det viktigste byggematerialet i Nord-Europa gjennom middelalderen, og fra omkring år 1000 ble murverk av stein brukt mest i kirker og i militære anlegg.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 200-201.</ref>
[[File:BayeuxTapestryScene47.jpg|thumb|Utsnitt av [[Bayeux-teppet]] med ildspåsettelse av bygning som ser ut til å ha hevet midtrom. Teksten er «HIC DOMUS INCENDITUR», «her blir hus satt i brann».]]

Før vikingtiden kan stav- eller stolpekonstruksjon ha vært helt dominerende for alle slags bygninger på Vestlandet og kanskje også Østlandet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jarnalderens langhus  blei brende og gravlagde|avis=Apollon|url=http://www.apollon.uio.no/om/pdf/Apollon-2017-utgave1.pdf|etternavn=|fornavn=|dato=februar 2017|side=16-17|sitat=}}</ref> Lafteteknikken spredte seg vestover fra Øst-Europa, og lafting var ved utløpet av vikingtiden<ref name=":0" /> eller i løpet av middelalderen dominerende i bolighus i de fleste deler av Norge.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 18.</ref> Nesten alle de 200 bevarte [[profan]]e trebygninger i Norge fra middelalderen er av laftet tømmer.<ref>[[#refStorsletten|Storsletten (1993)]] s.20</ref> I blant annet [[Numedal]] er det bevart laftede bygg fra 1200-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1966 | tittel = Laftehus: tømring og torvdekking | utgivelsessted = Oslo | forlag = Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042508065 | side = }} </ref> Stolpekonstruksjon holdt seg lenger på Vestlandet, særlig i  grindbygde løer, naust og andre uthus som ikke ble oppvarmet.<ref name=":0">Munksgaard, Jan Henrik: Byggeskikkene - litt av hvert av mange sorter. s.406-432 i ''Møre og Romsdal'', red av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.</ref> En relativ stor andel av bebyggelsen i norske middelalderbyer var opprinnelig stavbygg av forskjellige varianter.<ref>[[#refStorsletten|Storsletten (1993)]] s.20</ref> For eksempel ble de eldste byggene på [[Bryggen i Bergen]] oppført i stavkonstruksjon, mens lafting ble dominerende senere i middelalderen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Randi | utgivelsesår = 1985 | tittel = Bryggen i brennpunktet | isbn = 8290289189 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Museet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031208043 | side = }} </ref> Da de norske stavkirkene ble reist, var stavbygging allerede gammeldags, og bruken av stavteknikk i kirker antas ifølge Storsletten å skyldes konservatisme.<ref>[[#refStorsletten|Storsletten (1993)]] s.24</ref> Tradisjonenen med stavkirker ble brutt ved reformasjonen, og etter den ble stavverk brukt bare ved utvidelse eller ombygging av eksisterende stavkirker. Overgangen til å bygge nye kirker i lafteteknikk kan ha vært en måte å skape avstand til «[[papismen]]».<ref name="Christie1981" /> 

[[Grindverk|Grindbygg]], som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig kirker Møre-typen. I de grindbygde uthusene står imidlertid stavene rett på fundamentsteiner, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene som regel «staver», og de er bundet sammen av ''stavliner'' eller [[stavlegje]]r. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». I Trøndelag brukes ordet «stolpe», men ordet «stavlin» tyder på at det opprinnelige ordet var «stav». I Rogaland og Agder kalles de bærende vertikale elementene til dels for «steger».<ref name="Gjaerder" /> I grindbygg der stavene er rykket et stykke inn fra ytterveggen, dannes et «skot», en «skytje» eller en «sval» mellom staver og yttervegg.<ref>Christie, Håkon: Grindbygde hus og stavkirker. ''Grindbygde hus i Vest-Norge.'' NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98. Redigert av Helge Schjelderup og Ola Storsletten. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning</ref> [[Roar Hauglid]] pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer eller grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at det ikke var noen sammenheng mellom disse løene og stavkirkene. Ifølge Hauglid er en avgjørende forskjell på de vestnorske låvene og stavkirker med forhøyet midtrom at i låvene står midtrommet av seg selv, mens for eksempel Kaupanger stavkirke er avhengig av sideskipene for avstiving, og sideskipene må derfor gå rundt hele midtpartiet for å gi tilstrekkelig avstiving mot vindpress.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 73-74.</ref> 

Høyreiste stavbygg med plankevegger krevde god tilgang på langt og rettvokst tømmer, noe som ifølge Hauglid begrenset utbredelsen i områder med knapphet på skog, særlig på kontinentet, som ble avskoget i middelalderen. Bindingsverk der mellomrommene mellom stolpene ble fylt med murstein eller flettverk klint med leire, var alternativer til plankevegger i skogfattige områder. [[Sleppverk]] eller ''lavegger'' (svensk: ''skiftesverk'', dansk: ''bulhuse'') er stavkonstruksjoner som var mer utbredt i naboland med dårligere tilgang på rettvokste byggematerialer i store lengder.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 74-76.</ref>

====Svilleteknikken====
Svilleteknikken, som er typisk for stavkirkene, ble først brukt innfelt mellom jordgravde stolper (påvist ved utgraving av [[Motte-and-bailey|borgen]] Husterknepp i [[Grevenbroich]], Tyskland), senere som gjennomgående rammer under stolpene rundt hele byggverk. Sviller ble brukt på denne måten i middelalderen i Nord-Europa. Blant annet er det påvist sviller for plankevegger eller flettverksvegger ved utgravinger i [[Hedeby]], [[Ribe]] og [[Schleswig|Slesvig]]. På 1100-tallet var sviller med [[Not og fjær|not]] for stående plank i bruk ved siden av hus med jordgravde palisadevegger. Da svillene ble lagt på fundamenter over jorden, var grunnlaget for stavbygget etablert, ifølge Hauglid. Med svilleramme fikk byggverket også solide og bestandige vegger av stående planker.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 74-76, s. 132.</ref> Svillesystemer påvist på kontinentet (blant annet Burg Meer) er identisk med systemet i de eldste stavkirkene. Hauglid konkluderte med at stavbyggeteknikken må ha kommet fra sør og vest, og at treborgene Stellerburg (i [[Weddingstedt]]) og Husterknupp bygget i antatt skandinavisk stil trolig var basert på lokal byggeteknikk og ikke skandinavisk innflytelse.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 77.</ref>

====Trekirker på de britiske øyer====
De tidlige irske kirkebyggene fra 500-tallet av var oppført dels i stein og dels i treverk, og noen kilder antyder at tilhugget treverk var den vanlige byggemåten. For eksempel under et vikingangrep i [[Ulster]] brant 250 mennesker inne i en trekirke, og under en orkan i år 891 blåste flere kirker bort. [[St. Patrick]] skal en gang ha bygget en kirke «mest av jord» fordi treverk ikke var lett tilgjengelig. Så sent som i 1149 ble klosterkirken i [[Bangor]] gjenreist i tre med vegger av tilhuggete og tett sammenføyde planker.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 78-81.</ref>  

I England og Skottland ble tidlige kirker bygget både av stein og av tre, dels ved romersk (italiensk) påvirkning og dels ved irsk påvirkning. Også kirken i bispesetet i [[Lindisfarne]] ble først reist av treverk etter «skotsk maner» («skotsk» betydde på den tiden «irsk») av tilhugget eiketømmer og vegger av plank. Noen engelske kirker hadde flettverk med leire i veggene, andre hadde planker som kledning. Den bevarte kirken i [[Greensted]] er det eneste håndfaste bevis for at det har vært bygget kirker av stolper og stående planker på de britiske øyer.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 78-81.</ref> Inne i kirketårnet i [[Barton-on-Humber]] ([[Lincolnshire]]) er det funnet rester av sviller fra en mulig tidligere trekirke. Flere klokkestøpuler i treverk ved steinkirker i blant annet [[Essex]] har en konstruksjon som minner om norske stavkirker. Hauglid antok at skikken med klokkestøpuler kom fra England til Norge sammen med kirkeklokker som var for tunge for stavkirkene.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 86-88.</ref> Claus Ahrens mener at trekirker med hevet midtrom og jordgravde fantes i England på 1000-tallet.<ref name=":1" /> Anker tror også at de norske stavkirkene kan ha hatt engelske forbilder, men grunnstokkene som er karakteristisk for de norske, er det ikke spor av i England.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 221.</ref>

====Trekirker på kontinentet====
Både skriftlige kilder og arkeologiske spor viser at de tidlige kirkene på det nordeuropeiske fastlandet fra omkring år 500 var bygget i reisverk. For eksempel ble den først katedralen i [[Strasbourg]] bygget av stående planker i året 504 og erstattet av en [[Notre-Damekatedralen i Strasbourg|steinbygning]] 400 år senere. Trolig var mange av trekirkene på kontinentet oppført i palisade- eller stolpekonstruksjon. I årene 800-1000 ble en del trekirker erstattet av steinkirker, etter år 1000 ble de fleste kirker oppført av murverk. Kildene gir lite informasjon om planform og konstruksjon for trekirkene, men det kan ha dreid seg om både grove eller pent tilhuggete plankevegger og om vegger av flettverk. Utgravinger viser at mange eksisterende steinkirker i Tyskland, Nederland og Belgia fra middelalderen har hatt en forgjenger av reisverk, oftest med jordgravde stolper. Stolpene har til dels vært grove og satt opptil 2 meter dypt i jorden, og i noen tilfeller med en dobbelt rad stolper inne i skipet til å bære taket.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 91-95, 106.</ref> Det er flere steder i Tyskland funnet rester av trekirker med sviller lagt rett på jorden, på steiner eller på påler banket ned i jorden. Det er ellers uvisst om det har eksistert trekirker med annen byggeteknikk i perioden mellom kirkene med jordgravde stolper og [[Romansk arkitektur|de romanske steinkirkene]].<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 110.</ref>

====Tidlige trekirker i Skandinavia====
De første kirkene i Skandinavia ble reist i treverk. I byene og i Sør-Sverige og Danmark ble trekirkene erstattet av steinkirker fra slutten av 1000-tallet<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 145-146.</ref> og utover 1200-tallet. I Norge ble de fleste middelalderkirkene oppført i tre i strid med kirkens tradisjon og ønske, noe som trolig skyldtes at trebygg var langt mindre ressurskrevende og at det var knapphet på håndverkere med kunnskap om steinbygging.<ref name="Christie1981" /> Den siste nye trekirke i Danmark ble reist i [[Vejle]] i 1310.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 160.</ref> I Sverige ble lafting tatt i bruk i kirkebygg tidligere, som i [[Södra Råda gamle kirke]] fra 1300-tallet. I likhet med andre svenske laftekirker fra middelalderen ligner den en steinkirke. Tømmerkirken på [[Skatval]] i Trøndelag ble beskrevet av Gerhard Schønning og ble trolig reist etter svensk forbilde en gang etter 1250. Utover i middelalderen ble lafteteknikken dominerende til de fleste formål. Stavkonstruksjon var teknisk mer krevende, og Håkon Christie stiller derfor spørsmål hvorfor stavkonstruksjon likevel ble foretrukket. Han antar at stavkirken ble foretrukket fordi den representerte tradisjon og kontinuitet fra misjonstiden.<ref name="Christie1981" /> 

I profane bygninger tok lafteverk over i byene i Norge og Sverige fra omkring år 1000, og bare enkle uthus ble oppført i stavverk. Ifølge Hauglid ble derfor stavkonstruksjonen videreutviklet hovedsakelig innenfor kirkebyggingen. Det er tvil om det har vært et utviklingstrinn mellom de første kirkene med jordgravde stolper og de fullt utviklede stavkirkene, slik det er kjent på [[Urnes stavkirke|Urnes]] tidlig på 1100-tallet. Hauglid mente at de norske stavkirkene var høydepunktet i en gammel europeisk trebyggingskunst.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 142-144.</ref> Gunnar Bugge mente at beslektede funn fra andre steder i Europa nærmest virker som «forstudier til den norske stavkirken», som kom sent nok til å ha vært en «utkrystallisering».<ref>[[#refBugge|Bugge (1981)]] s. 12</ref> Ifølge Anker anser mange forskere ikke lenger stavkirkene som et særegent og relativt kortvarig norsk eller skandinavisk fenomen, men som resultat av en lengre utvikling over en større del av Europa.<ref>[[#refAnker|Anker (1997)]] s. 200</ref>

På slutten av 900-tallet sørget [[Harald Blåtann]] for å reise den første kirken i [[Roskilde domkirke|Roskilde]] - den var tre, men detaljene er lite kjent. I [[Lund]] ble også de første kirkene bygget i tre. Hauglid ser på grunnlag av arkeologiske spor for seg at den første bispekirken i Lund, «St. Drotten», var som en basilika med hevet midtrom båret av store jordgravde stolper.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 166-168.</ref> Trekirken i [[Odense]] skal ha stått til reformasjonen. Det er funnet arkeologiske spor etter kirker med jordgravde stolper under eksisterende steinkirker i Danmark. Blant annet hadde kirken i [[Brørup]] jordgravde stolper og trolig stående planker på en svill mellom stolpene.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 145-146.</ref> 

I [[Hørning kirke (Skanderborg kommune)|Hørning kirke]] på Jylland er det funnet en plankebit med dekor i Urnes-stil. Plankebiten har not på undersiden trolig for stavplanker og antas å ha vært del av en stavlegje fra kirkens langvegg. Utgravinger under steinkirken i Hørning avdekket rester av en tidligere trekirke med jordgravde stolper satt rett over en gravhaug fra omkring år 1000. Det er uklart om det kan ha vært en fullt utviklet stavkirke i Hørning.<ref>[[#refHauglid1976|Hauglid (1976)]] s. 157-158.</ref>