Redigerer Stanley Kubrick (avsnitt)

====Etter ''Spartacus''====
[[Fil:Dr. Strangelove - Ripper and Mandrake.png|thumb|[[Sterling Hayden]] (til venstre) som general Jack D. Ripper og [[Peter Sellers]] som Mandrake i ''Dr. Strangelove'' (1964). Sellers hadde tre sentrale roller i filmen. Hayden medvirket også ''Spillet er tapt'' (1956).]]
Fra og med ''Lolita'' ble Kubricks filmer mer kompliserte og tvetydige: Fra å lage gode genrefilmer ble han mer filosofisk og pretensiøs.<ref name="Kramer" /><ref name="NYT1976" />{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17–19}} Særlig etter ''Dr. Strangelove'' ble dialogen mindre viktig og filmene preget mer av stilistisk eksperimentering.<ref name="Naremore" /><ref name="NYT1976" /> Den kommersielle suksessen med ''Lolita'', ''Spartacus'' og ''Dr. Strangelove'' ga Kubrick frihet til å velge tema og styre filmprosjektene.<ref name="NYTobituary" />

''[[Lolita (1962)|Lolita]]'' (1962) over [[Vladimir Nabokov|Vladimir Nabukovs]] roman med [[Lolita|samme navn]], var et krevende prosjekt. Det skyldtes dels den [[Pedofili|pedofile]] tematikken romanen omhandlet, og dels at romanens språklige form var vanskelig å overføre til en rettlinjet filmfortelling. Nabokovs første utkast til manus ville ha gitt en film på 7 timer.<ref name="Kramer" />{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17–19}}

''Lolita'' var Kubricks første film produsert i Storbritannia. Den ble laget sammen med det kanadiske selskapet Seven Arts for [[MGM]], og var en kommersiell og kunstnerisk suksess. Nabokov ble nominert til [[Oscar]] for manuset og [[James Mason]] ble nominert til [[BAFTA]] for beste skuespiller. Kubrick selv ble nominert til beste regissør ved [[Golden Globe]] og ved [[Filmfestivalen i Venezia]].<ref name="Kramer" />{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17–19}}

Kubrick gjorde stor suksess med ''[[Dr. Strangelove]]'' (1964) der undertittelen ''– or how I learned to stop worrying and love the bomb'' signaliserte at det var en satire. ''Dr. Strangelove'' fanget opp den politiske atmosfære under [[den kalde krigen]] og Kubrick selv skal ha vært oppriktig redd for atomkrig. Regissør [[Francis Ford Coppola]] har uttalt at filmen viser at Kubrick både var en viktig stilskaper og en original tenker.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=19-20}}<ref name="Fenwick" /><ref name="Kramer" /><ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/culture/culture-desk/the-half-century-anniversary-of-dr-strangelove|tittel=The Half-Century Anniversary of “Dr. Strangelove”|besøksdato=2021-03-14|fornavn=David|etternavn=Denby|språk=en-us|verk=The New Yorker}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/science/2004/apr/01/science.research1|tittel=Meet the real Dr Strangelove|besøksdato=2021-03-14|dato=2004-04-01|fornavn=Peter|etternavn=Goodchild|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Teller was seen as the embodiment of Dr Strangelove, the eponymous scientist in Stanley Kubrick's classic black comedy, and though he hated the association, it seemed appropriate enough.}}</ref>

''2001 – en romodysse'' ble først dårlig mottatt av kritikerne, men var populær blant det yngre publikum og omtales som et kulturelt generasjonsskifte. Filmens abstrakte og formelle preg var typisk for Kubricks oppfatning at film skulle være mer som musikk, enn som skjønnlitteratur; tema og innhold skulle være underordnet stemninger og følelser.<ref name="Fenwick" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Haug, Harald| utgivelsesår = 1996 | tittel = Film: industri og kunst | utgivelsessted = Strømmen | forlag = Mediefabrikken i Akershus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011308124 | side = }}</ref> Filmen representerte noe nytt med sin kombinasjon av bilder og musikk, og bare en fjerdedel av filmen har replikker. Regissør [[Alain Resnais]] uttalte at Kubrick fikk tilskueren til å føle at ''2001'' var en dokumentar.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=20-21}}<ref name="Newsweek" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rogerebert.com/interviews/stanley-kubrick-1928-1998|tittel=Stanley Kubrick 1928–1998 {{!}} Interviews {{!}} Roger Ebert|besøksdato=2021-03-27|fornavn=Roger|etternavn=Ebert|språk=en|verk=https://www.rogerebert.com/}}</ref>

''[[A Clockwork Orange]]'' (1971) er basert på [[Anthony Burgess]] roman og tematiserer det ondes problem, er pessimistisk og uten sympatiske karakterer. Reaksjonen på filmen var sprikende og den ble bredt debattert i Norge. ''A Clockwork Orange'' var en relativt billig produksjon, den første produsert for Warner og det var en kommersiell suksess.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=21-22}}<ref name="Fenwick" /><ref name="Braaten" /> Filmen ble beskyldt for å glorifisere vold og trukket fra visning i Storbritannia etter rapporter om at den hadde inspirert voldsepisoder som etterlignet filmen.<ref name="NYTobituary" /> Kubricks filmatisering gjorde romanen kjent for et bredt publikum og boken ble Burgess mest kjente.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kubrick’s clockwork psychopath|publikasjon=Historical Journal of Film, Radio and Television|doi=10.1080/01439685.2022.2018554|url=https://doi.org/10.1080/01439685.2022.2018554|dato=2022-01-02|fornavn=Lawrence|etternavn=Ratna|serie=1|bind=42|sider=87–102|issn=0143-9685|besøksdato=2022-07-18}}</ref>

''[[Barry Lyndon]]'' (1975){{Sfn|Bjørkly|2000|p=23}} kjennetegnes av bildekomposisjoner inspirert av store malerier fra 1700-tallet med langsomme og velkomponerte opptak.<ref>Wiggen, Carlos: 'Et blikk fra elektronikkens verden på 1700-tallet.' I Arnstein Bjørkly (red.) ''Kubrick - overblikk og labyring'', s.131. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="Pezzotta">{{Kilde artikkel|tittel=Slowness and Time Expansion in Long Takes: 2001: A Spacey Odyssey, Barry Lyndon, and Eyes Wide Shut|publikasjon=Cinergie – Il Cinema e le altre Arti|doi=10.6092/issn.2280-9481/7340|url=https://cinergie.unibo.it/article/view/7340|dato=2017-12-04|fornavn=Elisa|etternavn=Pezzotta|serie=12|språk=en-US|bind=6|sider=41–52|issn=2280-9481|besøksdato=2019-11-23}}</ref> Mottakelsen blant kritikerne i samtiden var blandet og den regnes ikke som en kommersiell suksess. Den ble tildelt fire Oscar og var nominert til syv, og er den mest prisbelønte av Kubricks filmer.<ref name="Feldmann" /><ref name="Guardian" /><ref name="IE" /><ref name="Pramaggiore" /><ref>{{Kilde www|url=https://centralcinema865.com/production/barry-lyndon/|tittel=Barry Lyndon|besøksdato=2019-12-21|språk=en-US|verk=Central Cinema|arkiv-dato=2019-12-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191221161637/https://centralcinema865.com/production/barry-lyndon/|url-status=død}}</ref><ref name="Rosenstone" /> ''Barry Lyndon'' har langsomt fått større anerkjennelse i ettertid. Produksjonen var kostbar og tekniske nyskapende. Karakterenes sosiale og psykologiske situasjon fremstilles med fotografiske virkemidler mer enn av skuespillerne.<ref name="Fenwick" /><ref name="NYTobituary" /> Kubricks engelsklærer fra gymnaset konstaterte tilfreds at Kubrick med denne filmen hadde oppfylt sin uvanlig stor litterære ambisjoner.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17}}