Redigerer Spanias historie (avsnitt)

== Spania etter Franco ==
[[Fil:Atentado11M2004Oraciones.JPG|thumb|Tente lys til minne om ofrene i [[terrorangrepet i Madrid mars 2004]]. Angrepet ble utført av [[islamisme|islamistiske ekstremister]] med bånd til [[Al-Qaida]]]]
Etter Francos død 20. november [[1975]] gikk Spania i løpet av noen år over til å bli et [[konstitusjonelt monarki]]. Juan Carlos ble konge, samtidig som samfunnet kvittet seg med den autoritære arven etter Franco. Samfunnet gikk også over fra å være svært [[konservatisme|konservativt]] til å bli mer liberalt.

Den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. I juni 1976 ble [[Adolfo Suárez]] utpekt til sjef for en regjering bestående av sentrum-høyrekoalisjonen [[Unión de Centro Democrático]]. Samme år ble en reformpakke vedtatt og godkjent i folkeavstemning i desember. Politiske partier ble tillatt og politiske fanger fikk amnesti. I juni [[1977]] ble det første frie parlamentsvalget avviklet. Statsminister Suárez og hans UCD vant valget og ble sittende med regjeringsmakten. Reformprosessen fortsatte, med sikte på å utforme en ny, demokratisk grunnlov. Denne ble undertegnet av kongen [[27. desember]] [[1978]]. Samtidig pågikk det forhandlinger mellom representanter for sentralmakten og regionene, med sikte på å sikre regionene selvstyre. Dette ble nedfelt både i grunnloven og i separate autonomistatutter, som ga historiske regioner som [[Baskerland]], [[Catalonia]] og [[Galicia (Spania)|Galicia]] selvstyre og samtidig etablerte nye regioner i det øvrige Spania. Den voldelige kampanjen fra den baskiske frigjøringsbevegelsen [[ETA]] fikk fornyet styrke i overgangen til demokrati og toppet seg i [[1980]]. Tidlig året etter, [[23. februar]] [[1981]], opplevde Spania forsøk på [[statskupp]] fra reaksjonære krefter innen militærapparatet og sivilgarden, men dette ble slått ned, blant annet takket være kongens inngripen.

UCD beholdt regjeringsmakten fram til [[1981]]. I [[1982]] vant det sosialdemokratiske [[Partido Socialista Obrero Español|PSOE]] valget, og [[Felipe González]] ble landets nye statsminister, en post han satt med til [[1996]]. Landet ble kraftig modernisert i denne perioden. I [[1982]] ble Spania medlem av [[NATO]]. Fire år senere ble landet medlem av [[Den europeiske union|Det europeiske fellesskap]]. I 1992 ble [[Sommer-OL 1992|Sommer-OL]] arrangert i [[Barcelona]]. Nittitallet ble en nedtur for Spania, med store økonomiske problemer. I 1996 hadde landet en arbeidsledighet på hele 22,6%, klart høyest i [[Den europeiske union|EU]]. Spansk samfunnsliv ble også skjemmet av flere store korrupsjonsskandaler, både innenfor det offentlige, i finansnæringen og fagbevegelsen. Ved valget i [[1996]] vant det høyreorienterte partiet [[Partido Popular]] (PP), som ble ledet av [[José María Aznar|Jose María Aznar]]. Ved valget i mars [[2004]] ble [[José Luis Rodríguez Zapatero]] fra [[Partido Socialista Obrero Español|PSOE]] valgt til Spanias nye statsminister.

[[ETA]] fortsatte sin væpnede kamp for baskisk selvstendighet også etter Francos død, på tross av det indre selvstyret [[Baskerland]] fikk etter Spanias nye grunnlov. Nittitallet ble en aktiv periode med flere kidnappinger og attentater på samfunnstopper. Voldsstrategien slo imidlertid tilbake på ETA, etter en serie aksjoner med blant annet drapet på politikeren [[Miguel Ángel Blanco]] vendte opinionen seg i stadig større grad mot ETA, og ETAs politiske fløy [[Herri Batasuna]] ble etterhvert forbudt av spansk høyesterett.

[[José María Aznar]] ble statsminister i 1996, noe han var frem til 2004. Like før valget i 2004 ble 
[[Terrorangrepet i Madrid mars 2004|Madrid utsatt for et terrorangrep]]. 191 personer ble drept og 2&nbsp;050 andre ble skadet. Terrorangrepet bidro til at Aznar tapte valget, og sosialdemokraten [[José Luis Rodríguez Zapatero]] overtok som ny statsminister. Aznar hadde kjørt en USA-vennlig politikk og støttet [[Krigen mot terror]], men Zapatero var mer kjølig til dette og trakk de spanske troppene ut av [[krigen i Irak]] like etter valgseieren.