Redigerer Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

==Forskning==
De sovjetiske fangenes situasjon i Norge belyser det aller viktigste aspektet en kan ha på andre verdenskrig: Menneskesynet i den nazistiske ideologi og hvilke konsekvenser det hadde. På bakgrunn av dette er det merkelig at ikke temaet har vært mer interessant for historisk forskning på et tidligere tidspunkt.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1042788|tittel=Sovjetiske krigsfanger - et glemt emne|besøksdato=2021-05-12|forfattere=Randi M. Solhaug|dato=2005-10-10|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=forskning.no|forlag=UiT Norges arktiske universitet|sitat=Under andre verdenskrig ble om lag 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til tvangsarbeid i Norge. Likevel kan de karakteriseres som et glemt emne i etterkrigstidens historieskriving.}}</ref>

Det omkom flere sovjetiske fanger i Norge fra 1941 til 1945 enn det døde nordmenn totalt under andre verdenskrig, medregnet sivile og militære både hjemme og ute. Behandlingen av disse fangene er en av de største krigsforbrytelsene som ble begått på norsk jord under 2.verdenskrig, sammen med behandlingen av krigsfangene fra Jugoslavia og de norske jødene.

En mulig grunn til at de sovjetiske fangenes innsats i Norge skulle glemmes var frykten for erstatningskrav fra Sovjetunionen.<ref name=":1" />

Historikeren [[Ole-Jacob Abraham]] mener språkproblemet er en viktig årsak til den manglende interesse for forskning både på de sovjetiske fangene og på Sovjetunionens krigsinnsats i Norge. Det var [[Den røde hær]] som frigjorde Finnmark i 1944, den første del av Norge som ble fritt etter tysk okkupasjon. En annen grunn til at temaet ikke ble tatt opp tidligere var at Sovjets krigsinnsats lenge ble nedtonet i etterkrigstiden pga. [[den kalde krigen]] 1945–1991, som gjorde det politisk ukorrekt å fremheve hvor mye sovjetborgerne ofret; de var jo da blitt fienden. Temaet passet heller ikke til det nasjonale perspektivet som norske historikere vanligvis har hatt. Men aller viktigst er det kanskje at norske historikere har opplevd problematikken med sovjetiske krigsfanger og tyske fangevoktere som irrelevant for nordmenn flest.<ref name=":4">Ole-Jacob Abraham: [http://www.idunn.no/ht/2009/02/art07 Russarfangane – mytar, fakta og nyansar] ''Historisk Tidsskrift'' 2009:02, s. 295</ref>

Den tyske okkupasjonsmakt hadde mer enn 100000 sovjetiske krigsfanger og tvangsarbeidere i Norge, om lag 13700 av disse døde eller ble drept. Dette blir i dag betegnet som et [[folkemord]] - et folkemord på norsk jord. Norske historikere har fram til 1990-åra vist liten interesse for dette temaet.

[[Marianne Neerland Soleim]]s doktoravhandling ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 - antall, organisering og repatriering'' er den første som behandlet temaet.<ref name=":2" />