Redigerer Slaget ved Sedan (1940) (avsnitt)

=== Tapte muligheter ===

I løpet av 14. mai flyttet brigader Henri Lafontaine, sjef for 55. infanteridivisjon, sin kommandopost fra høydedraget ved la Marfée til tettstedet Bulson, {{convert|10|-|11|km|mi|0}} sør for Sedan. De franske styrkene hadde i en viss grad forberedt seg på et mulig tysk gjennombrudd ved Sedan, og hadde plassert X korps tilgjengelig for et motangrep. Det skulle besette stillingene ved Bulson langs aksen Chéhéry–Bulson–Haraucourt og angripe mot det tyske brohodet ved Meuse. Terrenget var til dels dekket av skog, og general Charles Huntziger, øverstkommanderende for 2. armé, var overbevist om at de franske styrkene både ville klare å holde Bulson, og at de tyske styrkene ikke ville klare å utnytte sin taktiske seier ved Sedan 14. mai.<ref name="Frieser 2005, p. 183"/>

De tyske styrkene hadde en 7-timers forsinkelse med å få sine panserstyrker over elven Meuse, noe som kunne vært avgjørende. De franske forsvarerne hadde allerede lagt planer for motangrep med stridsvogner, men forsinkelser i å få frem styrker, uthaling og nøling av lokale kommandanter, ble forverret ved feilaktige etterretningsrapporter og ved forvirringen som fulgte av panikken og retretten til infanteristene som hadde oppgitt sine stillinger i «panikken ved Bulson»,<ref name="Frieser 2005, p. 177">Frieser 2005, s. 177.</ref> gjorde at motangrepet ikke kunne iverksettes før om morgenen den 14. mai. Kommandant for X korps artilleri, oberst Poncelet, hadde forsøkt å holde sine enheter på plass, men hadde motvillig beordret en retrett.<ref name="Frieser 2005, p. 177"/> Denne avgjørelsen førte til  at korpsets artilleribataljoner etterlot mye tungt artilleri og forårsaket 55. infanteridivisjons kollaps (panikken ved Bulson), og en delvis kollaps av 71. infanteridivisjon.<ref name="Frieser 2005, p. 177"/> Oberst Poncelet begikk selvmord noen få dager etterpå.<ref name="Frieser 2005, p. 177"/>

Den 13. og 14. mai var de tyske styrkene sårbare. Et kraftfullt fransk motangrep i dette tidsrommet av de franske pansrede styrkene kunne hindret general Guderian fra å bryte ut av det tyske brohodet ved Meuse, og endret utfallet av felttoget. De franske generalene var imidlertid preget av den franske hærens doktrine om metodisk krigføring, hadde sine kommandoposter langt unna området, som gjorde at de ikke hadde noe oppdatert bilde av situasjonen. Franske styrker i området ble også hemmet ved at de mottok feilaktige etterretningsrapporter som anslo at tyske stridsvogner allerede hadde krysset elven Meuse, mange timer før de faktisk gjorde det. Når kommandantene mottok etterretning, var informasjonen utdatert. Det ble fatalt, særlig siden den franske generalstaben forventet en betydelig mer utdratt prosess med et innledende tysk angrep, og en påfølgende videre fremrykking.<ref>Mansoor 1988, s. 70–71.</ref>