Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Almuen===
[[Fil:Gate and farm tracks close to Gartur Stitich Farm, Scotland.jpg|thumb|En kjerrevei fører bort fra gården.]]
Under lairdene i sosial status kom [[Yeoman|yeomen]], [[Odelsrett|odelsbønder]] som ofte eide betydelig grunn (og av senere historikere ble kalt [[Laird|bonnet lairds]]). Mange ''tenants'' ([[leilending]]er) kunne gjennom at betale en ekstra leieavgift bli ''feuar'' og overlate gården til sine arvinger. Sammen bestod lairder, yeomen og feuar av sirka 10,000 familieoverhoder i sekstenhundretallet. De ble sammenfattet under navnet ''heritors'' og ble ansvarlige for de lokale byrder og den lokal rettspleien. Under disse betydelige grunneiere var de som drev med naturahusholdning. De utgjorde størstedelen av den yrkesaktive befolkningen. ''Husbandmenn'' var  mindre grunneiere og frie leilendinger. Under dem var ''cottars'' ([[husmenn]]), som ofte delte rettigheter til vanlig beite, brukte små parseller av jord og deltok i felles jordbruk som leid arbeidskraft. Gårder kunne også ha ''grasmenn'', som bare hadde rett til [[beite]]. Mange ungdommer i lavlandet forlot familien og ble gårdstjener og tjenestepiker. Gifte kvinner arbeidet med sine menn på gården og deltok i alle de store arbeidsoppgavene. De hadde en spesiell rolle som skjærer og utgjorde de fleste av høstingslaget.<ref name=Whyte52/><ref name=Mitchison79>Mitchison, R. (1983) ''Lordship to Patronage, Scotland 1603–1745.'' Edinburgh University Press, s. 79-82, 86-88.</ref><ref name=Wormald1991pp51-2>Wormald 1991 ''op.cit.'', s. 51–52.</ref><ref>Dawson, J. E. A. (2007). ''Scotland Re-Formed, 1488–1587.'' Edinburgh University Press, s. 331.</ref>