Redigerer Sjakk (avsnitt)

==Spillets faser==

===Åpning===
{{utdypende artikkel|Sjakkåpning}}
En åpning er de innledende trekkene i et sjakkparti. Åpningen starter ved første trekk, men det er ingen klar grense for når åpningen er over og midtspillet begynner. Moderne åpningsteori går langt ut i det som må regnes som midtspillet, og det er ikke uvanlig med åpningsteori som går i mellom 20 og 30 trekk.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 11-13</ref>

Anerkjente sekvenser av åpningstrekk refereres til som «åpninger» og har fått navn som [[spansk åpning]] eller [[siciliansk (sjakkåpning)|siciliansk åpning]]. Åpninger er katalogisert i oppslagsverk som ''Encyclopaedia of Chess Openings''. Det finnes en rekke forskjellige åpninger som varierer mye i karakter fra stille, posisjonelle spillere til svært aggressive. Profesjonelle spillere bruker år på å studere åpninger og fortsetter å gjøre det gjennom hele sin karrière, ettersom åpningsteorien fortsetter å utvikle seg.

De grunnleggende strategiske mål for de fleste åpninger er like:
* ''Utvikling'': I åpningen er det viktig å «utvikle» brikkene. Utvikling innebærer at offiserene flyttes fra sine startfelt og settes i spill. Det enkleste målet på utvikling er å telle antall offiserer som er flyttet. Generelt anbefales det å få utviklet så mange offiserer som mulig så tidlig som mulig, flytte offiserene til aktive felt samt koordinere de utviklede offiserene med bøndene for å kontrollere så mange sentrale felt som mulig.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 16-17</ref>
* ''Sentrum'': I åpningen forsøker spillerne å få kontroll over «sentrum». Med sentrum forstår vi de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5. I [[spansk åpning]] skjer dette på følgende måte: 1. e4 (kontrollerer d5) e5 (kontrollerer d4) 2. Sf3 (kontrollerer d4 og angriper e5) Sc6 (kontrollerer d4 og beskytter e5) 3. Lb5 (kontrollerer indirekte d4 og angriper indirekte e5 ved at den truer en brikke som hhv. kontrollerer og beskytter disse feltene). De fleste andre åpninger inneholder en tilsvarende kamp om kontrollen i sentrum.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 13-16</ref>
* ''Kongsikkerhet'': I åpningen bør kongen bringes hurtig i sikkerhet. Dette oppnås ofte gjennom rokade. Gjennom rokaden utvikles også tårnet.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 17-18</ref>
* ''Rom'': I åpningen er det også viktig å kontrollere mest mulig «rom». Spilleren som kontrollerer mest rom, kan enklere organisere sine styrker og kan flytte sine brikker fra et krigsteater til et annet krigsteater raskere enn sin motstander.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 18-20</ref>

De fire mest spilte åpningstrekkene for hvit er 1. e4, 1. d4, 1. Sf3 og 1. c4.<ref>[[#refChessBase|ChessBase Online Database]]</ref> Noen ofte spilte åpninger er:

'''Åpne spill''' (1. e4 e5)
* [[Italiensk (sjakkåpning)|Italiensk åpning]] (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Lc5)
* [[Prøyssisk (sjakkåpning)|Prøyssisk åpning]] (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Sf6)
* [[Spansk åpning]] (Ruy Lopez) (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5)
* [[Philidors forsvar]] (1. e4 e5 2. Sf3 d6)
* [[Kongegambit]] (1. e4 e5 2. f4)

'''Halvåpne spill''' (1. e4 men ikke e5)
* [[Siciliansk (sjakkåpning)|Siciliansk åpning]] (1. e4 c5)
* [[Caro-Kann]] (1. e4 c6)
* [[Fransk åpning]] (1. e4 e6)
* [[Pircs forsvar]] (1. e4 d6 2. d4 Sf6)

'''Lukkede spill''' (1. d4 d5)
* [[Dronninggambit]] (1. d4 d5 2. c4)
* [[Slavisk (sjakkåpning)|Slavisk]] (1. d4 d5 2. c4 c6)

'''Indiske systemer''' (1. d4 Sf6 2. c4)
* [[Nimzoindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4)
* [[Dronningindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 b6)
* [[Kongeindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7)
* [[Grünfeld (sjakkåpning)|Grünfeldindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5)
* [[Moderne Benoni]] (1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 e6)

'''[[Engelsk åpning]]''' (1. c4)

'''[[Rétis åpning]]''' (1. Sf3 d5 2. c4)

===Midtspill===
Midtspillet er den delen av partiet som kommer mellom åpningen og sluttspillet. Det er ingen klar grense mellom åpningen og midtspillet, men ofte er det rimelig å si at en går over i midtspillet når utviklingen er fullført og kongen er blitt brakt i sikkerhet. Det er heller ingen klar grense mellom midtspillet og sluttspillet, men sluttspillet kan sies å begynne når spillerne har fire eller færre offiserer igjen (i tillegg til konge og bønder) og når kongene kan delta aktivt i spillet.

Teorien for midtspill er av en annen karakter enn åpningsteori og sluttspillteori. Dette skyldes at antall mulige stillinger er for stort til at det er mulig å memorere lange teoretiske trekksekvenser, slik som i åpningen. Likeledes er det for mange brikker igjen på brettet til at teoretiske posisjoner kan analyseres til bunns, slik det er mulig i sluttspillet. Teorien for midtspillet er derfor i større grad basert på generelle tommelfingerregler basert på strategi og taktikk.

===Sluttspill===
{{Utdypende artikkel|Sluttspill}}
Sluttspillet er det stadium av spillet hvor det er få eller ingen offiserer igjen. Noe klart skille mellom midtspill og sluttspill finnes imidlertid ikke. En mulig avgrensning kan være at sluttspillet begynner når spillerne tilsammen har 4 eller færre offiserer igjen, i tillegg til konger og bønder. En annen mulig avgrensning er at sluttspillet begynner når kongene deltar aktivt i kampen.

Sluttspill kategoriseres ofte etter hvilke brikker som er igjen på brettet.

I sluttspill er det viktig med god teknikk, dvs. at man må vite nøyaktig hvilket eller hvilke trekk som bør spilles i enhver stilling. Dette skyldes at en liten unøyaktighet kan endre utfallet fra seier til tap, fra seier til remis eller fra remis til tap. Alle sluttspill med 6 eller færre brikker er blitt løst ved hjelp av datamaskiner.
 
Noen generelle prinsipper for sluttspill er:
* Når du står materielt over, bytt offiserer. Når du står materielt under, bytt bønder.
* I sluttspillet er kongen en sterk brikke som må delta aktivt i spillet. Kongen er særlig god til å støtte egne fribønder.
* Fløybøndene er ofte sterkere enn sentrumsbøndene.
* Tårnet er velegnet for motangrep. Tårnet er mindre egnet til å stoppe motstanderens fribønder.