Redigerer Siegfried (opera) (avsnitt)

== Kilder ==
Elementer av handlingen til ''Siegfried'' kommer fra en rekke forskjellige kilder.

I et brev til Theodor Uhlig gjenfortalte Wagner fortellingen ''Märchen von einem, der auszog das Fürchten zu lernen'' (Eventyr om en som satte seg fore å lære frykt), basert på et eventyr av [[brødrene Grimm]]. Den handler om en gutt så dum at han aldri hadde lært å være redd. Wagner skrev at denne gutten og Siegfried er den samme karakteren. Gutten lærer seg frykten av sin kone, og Siegfried lærer det når han oppdager den sovende Brünnhilde.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/51216102|tittel=The hard facts of the Grimms' fairy tales|etternavn=Tatar|fornavn=Maria|dato=2003|utgiver=Princeton University Press|isbn=0-691-11469-2|utgave=Expanded 2nd ed|utgivelsessted=Princeton, N.J.|side=104|oclc=51216102}}</ref>

Siegfrieds evne i akt 2 til å se gjennom Mimes svikefulle ord ser ut til å ha blitt hentet fra en gateteaterversjon fra 1800-tallet av historien om [[Faust]].<ref name=":2" />

Noen elementer av historien er hentet fra legender som omhandler [[Sigurd Fåvnesbane|Sigurd]], særlig ''[[Volsungesaga]]'' og ''[[Didrikssagaen]]''. Scene 1 i akt 3 (mellom vandreren og Erda) har en parallell i [[Den eldre Edda|edda]]-diktet [[Balders drømmer|Baldrs draumar]], der [[Odin]] spør en [[volve]] om gudenes fremtid.<ref>Malm, Mats (2000). [http://sydney.edu.au/arts/medieval/saga/pdf/277-malm.pdf "''Baldrs draumar'': literally and literarily"], i ''Old Norse Myths, Literature and Society: Proceedings of the 11th International Saga Conference 2–7 July 2000, University of Sydney'', ed. Geraldine Barnes and Margaret Clunies Ross, s. 277–289. Sydney: Centre for Medieval Studies, University of Sydney. ISBN 1-86487-3167</ref>