Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Screening og forebygging==
Det finnes ingen pålitelige markører for utviklingen av schizofreni. Forskning rettes nå mot hvorvidt kombinasjonen av genetisk risiko og en psykose-lignende opplevelse kan forutsi en senere diagnose.<ref name="Cannon_et_al_2007">
{{Cite journal 
|author=Cannon TD, Cornblatt B, McGorry P 
|title=The empirical status of the ultra high-risk (prodromal) research paradigm 
|journal=Schizophrenia Bulletin 
|volume=33 
|issue=3 
|pages=661–4 
|year=2007 
|month=Mai 
|pmid=17470445 
|doi=10.1093/schbul/sbm031 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17470445 
|accessdate=2008-07-06 
|pmc=2526144}}</ref> Personer som oppfyller kriteriene for en «ultra-høyrisiko mental tilstand», som inkluderer en familiehistorie med schizofreni, og i tillegg har opplevd forbigående psykotiske opplevelser, har en 20–40 % risiko for å bli diagnostisert med tilstanden etter ett år.<ref name="Drake_Lewis_2005">
{{Cite journal 
|author=Drake RJ, Lewis SW 
|title=Early detection of schizophrenia 
|journal=Current Opinion in Psychiatry 
|volume=18 
|issue=2 
|pages=147–50 
|year=2005 
|month=Mars 
|pmid=16639167
|url=http://www.co-psychiatry.com/pt/re/copsych/abstract.00001504-200503000-00007.htm 
|accessdate=2008-07-06 
|doi=10.1097/00001504-200503000-00007}}</ref> Psykologisk behandling og medikamentell behandling kan redusere faren for at personer som tilfredsstiller «høyrisiko»-kriteriene utvikler full schizofreni.<ref name="vanOs_Delespaul_2005">
{{Cite journal 
|author=Van Os J, Delespaul P 
|title=Toward a world consensus on prevention of schizophrenia 
|journal=Dialogues Clin Neurosci 
|volume=7 
|issue=1 
|pages=53–67 
|year=2005 
|pmid=16060596}}</ref>

Å behandle mennesker som kanskje aldri vil utvikle schizofreni, er imidlertid kontroversielt,<ref>
{{Cite journal 
|last1 = McGorry 
|first1 = PD. 
|last2 = Yung 
|first2 = A. 
|last3 = Phillips 
|first3 = L. 
|title = Ethics and early intervention in psychosis: keeping up the pace and staying in step. 
|journal = Schizophr Res 
|volume = 51 
|issue = 1 
|pages = 17–29 
|month = August 
|year = 2001 
|pmid = 11479062 
|doi = 10.1016/S0920-9964(01)00235-3 }}</ref> sett i lys av bivirkningene ved bruk av antipsykotiske medikamenter. Til de alvorlige, mulige bivirkningene hører tardive dyskinesier og malignt nevroleptikasyndrom, en sjelden, men potensielt dødelig tilstand.<ref name="Haroun_et_al_2006">
{{Cite journal 
|author=Haroun N, Dunn L, Haroun A, Cadenhead KS 
|title=Risk and protection in prodromal schizophrenia: ethical implications for clinical practice and future research 
|journal=Schizophrenia Bulletin 
|volume=32 
|issue=1 
|pages=166–78 
|year=2006 
|month=Januar 
|pmid=16207892 
|doi=10.1093/schbul/sbj007 
|url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16207892 
|accessdate=2008-07-06 
|pmc=2632176}}</ref> Den mest brukte formen for forebyggende helsetjenester mot schizofreni er offentlige informasjonskampanjer om risikofaktorer og tidlige symptomer, der målet er å tidligere påvise sykdommen og å gi behandling så tidlig som mulig.<ref name="Hafner_et_al_2004">{{Cite journal 
|author=Häfner H, Maurer K, Ruhrmann S, ''et al.'' 
|title=Early detection and secondary prevention of psychosis: facts and visions 
|journal=European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience 
|volume=254 
|issue=2 
|pages=117–28 
|year=2004 
|month=April 
|pmid=15146341 
|doi=10.1007/s00406-004-0508-z |accessdate=2008-07-06}}</ref> Den nye kliniske tilnærmingen med tidlig intervensjon ved psykose, er en sekundær forebyggingsstrategi for å forhindre flere episoder og for å unngå den langvarige svekkelsen assosiert med schizofreni. Norge er et av de land som har gjennomført mest forskning om tidlig intervensjon ved psykose (TIPS). Til tross for den omfattende forskningsaktiviteten er tidlig intervensjon mindre benyttet i Norge, sammenlignet med land som Storbritannia og Nederland.