Redigerer Sanskrit (avsnitt)

== Struktur ==
''Det følgende er en kort oversikt over lydsystem og [[grammatikk]] i klassisk sanskrit.'' 
''Framstillingen forutsetter kjennskap til en del språkvitenskapelige uttrykk.''

=== Lydsystem og uttale ===
Fordi analyse av språklyder var høyt utviklet i den grammatiske tradisjonen i det gamle India, har vi gode kilder til hvordan sanskrit ble uttalt, selv så langt tilbake som på Pāṇinis tid. Ved korrekt uttale av alle lyder bevarte man sanskrit-språkets opprinnelige renhet, og det ble trodd at dette blidgjorde gudene.

{| class="wikitable"
|+[[vokal]]er
|-
| ''a'' || ''ā'' || ''i'' || ''ī'' || ''u'' || ''ū'' || ''ṛ'' || ''ṝ'' || ''ḷ''
|-
| ''e'' || ''ai'' || ''o'' || ''au'' ||
|}

* Det skilles mellom korte og lange vokaler. En strek over vokalen betyr at den er lang. ''e'', ''o'' og diftongene er alltid lange.
* ''u'' og ''ū'' blir uttalt som norsk ''o'' i henholdsvis ''ost'' og ''oter''.
* ''o'' uttales som norsk ''å''.
* ''ṛ'', ''ṝ'' og ''ḷ'' klassifiseres som vokaler fordi de er stavelsesbærende (syllabiske); jf. østnorsk uttale av ''en'' i ord som ''båten'' og ''bilen'', der ''n'' danner en egen stavelse.

{| class="wikitable plainrowheaders"
|+[[konsonant]]er
|-
! || colspan=2 | ustemt lukkelyd || colspan=3 | stemt lukkelyd
|-
! || uaspirert || aspirert || uaspirert || aspirert || nasal
|-
|  velar || ''ka''  ||  ''kha''  ||  ''ga''  ||  ''gha''  ||  ''ńa''
|-
| palatal || ''ca'' || ''cha'' || ''ja'' || ''jha'' || ''ña''
|-
| retrofleks || ''ṭa'' || ''ṭha'' || ''ḍa'' || ''ḍha'' || ''ṇa''
|-
| dental || ''ta'' || ''tha'' || ''da'' || ''dha'' || ''na''
|-
| labial || ''pa'' || ''pha'' || ''ba'' || ''bha'' || ''ma''
|}

* De uaspirerte konsonantene skal uttales med minst mulig pust etter seg ([[aspirasjon]]). ''ka'' høres for eksempel ut som ''k'' i norsk ''skall''.
* Aspirasjonen av konsonanter er alltid stemt. Det betyr at den er del av etterfølgende vokal. ''gha'' høres dermed ut som en «hås» ''ga''.
* ''ca'' og ''ja'' uttales henholdsvis som ''ch'' og ''j'' i engelsk ''chump'' og ''jump'', men begge med minst mulig aspirasjon.
* Artikulasjonssted for de retroflekse konsonantene er som i østnorsk uttale av -''rt'', -''rd'' og -''rn'' i ord som ''farta'', ''hvordan'' og ''barna''.

{| class="wikitable"
|+halvvokaler
|-
! palatal || retrofleks || dental || labial
|-
| ''ya'' || ''ra'' || ''la'' || ''va''
|}

* ''ya'' er ikke stavelsesbærende som norsk ''y''. Den svarer til norsk ''j'' i ord som ''januar'' og ''jakke''.
* ''va'' er «rundere» enn norsk ''v'', men ikke fullt så åpen som engelsk ''w''.

{| class="wikitable"
|+sibilanter
|-
! palatal || retrofleks || dental
|-
| ''śa'' || ''ṣa'' || ''sa'' 
|}

* Forskjellen mellom ''śa'' og ''ṣa'' er ikke stor. Begge ligner på norsk ''sj''-lyd. ''śa'' ligger lengre bak i munnen og tilsvarer derfor engelsk ''sh'' i ''shut'', mens ''ṣa'' svarer til østnorsk uttale av ''sj''.

[[Fil:Devimahatmya Sanskrit MS Nepal 11c.jpg|thumb|340px| Hinduisk tekst på sanskrit skrevet med bhujimol-skrift, sannsynligvis fra en gang på [[1000-tallet]].]]

{| class="wikitable"
|+aspirater
|-
! ustemt || stemt
|-
| ''ḥ'' || ''ha''
|}

* ḥ kalles visarga og blir i moderne uttale fulgt av en svak gjentakelse av forutgående vokal. Et ord som ''jaya''h («erobring») høres da ut som ''jayaha''.

Alle lydene over har sine egne tegn i [[devanagari]] og andre skriftsystemer som blir brukt til å skrive sanskrit. I tillegg kommer symbolet anusvara (ṃ) som forlenger den stavelsen det er del av, og nasaliserer vokalen i denne. Eksempel: ''saṃgha'' ('samfunn, fellesskap') blir uttalt ''sańgha''.

=== Nominalbøyning ===
Sanskrit har, i likhet med andre gamle [[indoeuropeiske språk]], et komplisert bøyningssystem for både nomen og verb.

'''[[Substantiv]], [[adjektiv]] og [[pronomen]]'''

* kan ha tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn;
* bøyes i åtte [[kasus]]: nominativ, vokativ (ikke pronomen), akkusativ, instrumentalis, dativ, ablativ, genitiv og lokativ; 
** og tre tall: singularis, dualis og pluralis.

Personlige pronomen (jeg, du, vi etc.) har ikke kjønn. Bøyningsmønstrene for substantiv og adjektiv varierer avhengig av stammens endelse (-''a'', -''u'', -''ī''  etc.).

Eksempel på et bøyningsskjema: hankjønnsord på -''a'':

'''''grāma'''''- «landsby»

{| class="wikitable"
! || singularis || dualis || pluralis
|-
| nominativ || ''grāmaḥ''   || ''grāmau''   || ''grāmāḥ''  
|-
| vokativ || ''grāma'' || ''grāmau'' || ''grāmāḥ''
|-
| akkusativ || ''grāmam'' || ''grāmau'' || ''grāmān'' 
|-
| instrumentalis || ''grāmeṇa'' || ''grāmābhyām'' || ''grāmaiḥ'' 
|-
| dativ || ''grāmāya'' || ''grāmābhyām''   || ''grāmebhyaḥ'' 
|-
| ablativ || ''grāmāt'' || ''grāmābhyām''   || ''grāmebhyaḥ''   
|-
| genitiv || ''grāmasya''   || ''grāmayoḥ'' || ''grāmāṇām''
|-
| lokativ || ''grāme'' || ''grāmayoḥ'' || ''grāmeṣu''
|}

Den omfattende nominalbøyningen gjør at ordstilling ikke er avgjørende for betydningen av en setning (jf. [[norrøn]]t), samt at bruk av [[preposisjon]]er er mindre vanlig enn i moderne språk som [[norsk]] og [[engelsk]]. Den funksjonen som ordstilling og preposisjoner har i disse språkene, blir i sanskrit hovedsakelig fylt av kasusbøyning:

''pitā'' (nom.) ''sutāṃ'' (akk.) ''paśyati'' (vb.). «Faren ser datteren».
 
''pitaraṃ'' (akk.) ''sutā'' (nom.) ''paśyati'' (vb.). «Datteren ser faren».

''sa grāmaṃ'' (akk.) ''gataḥ''. «Han dro ''til'' landsbyen».

''sā grāme'' (lok.) ''vasati''. «Hun bor ''i'' landsbyen».

=== Verbalbøyning ===
'''[[Verb]]''' i klassisk sanskrit bøyes i

* tre [[diatese]]r: aktiv, passiv og medium;
* tre [[Grammatisk modus|modi]]: indikativ, optativ og imperativ;
* seks [[Tempus|tider]]: presens, imperfektum, futurum, kondisjonalis, aorist og perfektum;
* tre [[Grammatisk tall|tall]]: singularis, dualis og pluralis;
* tre [[Person (grammatikk)|personer]]: 1. person, 2. person og 3. person.

Mange kombinasjoner av disse er ikke mulige.
Noen verb forekommer for eksempel bare i aktiv (som ''as''- «være») eller medium (som ''ās''- «sitte»), og passiv finnes stort sett bare i presens. 
Videre er det også bare i presens at vi finner tre modi; 
de andre tidene har kun indikativ. 
Kondisjonalis er sjelden.

Flere bøyde former av verbet blir lite brukt eller unngått i klassisk sanskrit, og de forskjellige fortidsformene brukes i stor grad om hverandre. 
Også det opprinnelige skillet mellom aktiv (parasmaipadam) og medium (ātmanepadam) har ved mange verb blitt visket ut. 
Der det fortsatt gjelder, er forskjellen at aktiv form av verbet viser til noe som blir gjort for en annen, mens medium viser til noe som blir gjort for en selv. Eksempel: ''yajati'' «han ofrer (for en annen)», ''yajate'' «han ofrer (for seg selv)».

=== Sammensatte ord ===
Et mer teknisk begrep for et ord sammensatt av flere ord, er kompositum. Sanskrit har fire hovedtyper komposita. Disse kan alle inngå som deler av større sammensetninger.

'''Dvandva''' er sammensatt av to eller flere [[substantiv]] eller [[adjektiv]]. Det stiller sammen ord som ellers ville vært forbundet av ''og'' (skt: ''ca''):

* ''candraḥ'' ''sūryaś ca'' («måne og sol») blir ''candra-sūryau'' («måne og sol»).
* ''siṃhā gajā vyāghrāś ca'' («løver, elefanter og tigere») blir ''siṃha-gaja-vyāghrāḥ''.
Slike komposita blir normalt ikke dannet i norsk, men helt fraværende er de likevel ikke; jf. ''sursøt'' («sur og søt») og ''trettini'' («tretti og ni»).

'''Tatpuruṣa''' er et såkalt determinativt kompositum, der det siste ordet blir definert mer nøyaktig av det første. 
I motsetning til dvandva kan et tatpuruşa-kompositum bare ha to medlemmer. 
Forholdet mellom disse er kjennetegnet ved at det kan uttrykkes med et av [[kasus]]ene fra akkusativ til lokativ. 
På [[norsk]] danner vi også denne typen sammensetning og vil ofte kunne formulere forholdet mellom ordene ved hjelp av en [[preposisjon]]. 
Eksempler:

* ''rāja-putraḥ'' («kongesønn, prins») kan skrives om til: ''rājñaḥ'' (gen.) ''putraḥ'' («kongens sønn, sønn av kongen»).
* ''deva-datta'' («gudegitt») kan skrives om til: ''devair'' (instr.) ''datta'' («gitt av gudene»).
* ''sarva-vid'' («allvitende») kan skrives om til: ''yaḥ'' ''sarvaṃ'' (akk.) ''veda'' («som vet alt»).

'''Karmadhāraya''' er også et determinativt kompositum. 
Forskjellen fra tatpuruşa er at det første ordet i et karmadhāraya-kompositum står i ''beskrivende'' forhold til det siste. 
Dette ordet sier ikke av hvem eller hva noe er gjort, hvem eller hva noe tilhører etc., men hvordan eller hva noe ''er''.  
Forskjellige kombinasjoner av [[adjektiv]] og [[substantiv]] gir fire ulike typer karmadhāraya:

* adjektiv + substantiv; eksempel: ''mahā-rājaḥ'' («stor konge»); jf. ord som ''blåmaling'', ''høyhus'' og ''storetå'' på norsk. Ofte er betydningen av et slikt kompositum spesifikk og ikke den samme som oppstår dersom en løser det opp i to ord. Det gjelder også på norsk; en ''storetå'' er for eksempel ikke bare en stor tå, men navnet på en bestemt tå.
* substantiv + substantiv; eksempel: ''amātya-rākṣasaḥ'' («ministeren Rākşasa»).
* adjektiv/[[adverb]] + adjektiv; eksempel: sammensatt av ''tatra'' («der») og ''vāsin'' («boende») er ''tatra-vāsin'' («som bor der»).
* substantiv + adjektiv; eksempel: sammensatt av ''prāṇa'' («liv») og ''priya'' («kjær») er ''prāṇa-priya'' («kjær som livet»).

'''Bahuvrīhi''' er et kompositum som viser til noe utenfor seg selv ved å beskrive egenskaper dette har. 
Det norske ordet ''rødstrupe'' kan fungere som eksempel. 
Det viser ikke til en strupe som er rød, slik ''blåmaling'' viser til maling som er blå. 
I stedet er det navnet på en bestemt fugl som er kjennetegnet av at den har rød strupe.  
Ofte vil slike ord få endingen -''et'' på norsk som i ''breiskuldret'', og er da adjektiv i stedet for substantiv.
På sanskrit er alle bahuvrīhi-komposita klassifisert som adjektiv, men som andre adjektiv kan de også stå alene og fungere som substantiv.
Eksempler:

* ''alpa'' («lite») og ''dṛṣṭi'' («syn») danner sammen ''alpa-dṛṣṭi'' («trangsynt»).
* ''prīti'' («glede») og ''manas'' («sinn») danner ''prīti-manas'' («glad til sinns»).
* ''sa'' («med») og ''ratha'' danner ''sa-ratha'' («med vogn»).