Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Markesamisk bosetning og press mot sjøsamene ====
Svenske samer slo seg på 1700-tallet ned permanent i sine tidligere sommerbeitedistrikter i Nord-Norge, et fenomen omtalt som ''sedentariseringsprosess''. På de samme områdene fantes det ofte fra før norsk eller samisk befolkning. Hva som var årsaken til dette er omdiskutert, men uår og problemer kan ligge bak, blant annet kjenner en til et utbrudd av reinpest rundt midten av 1700-tallet. Disse samene ble ofte kalt ''markefinner'' og disse slo seg ned i utkantområder som ikke var særlig godt egnet for jordbruk. De drev et kummerlig jordbruk, samt neverløyping, jakt og fiske, noen var uheldige og ble tiggere.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=105–107}} 

På midten av 1700-tallet kom det inn mange klager til myndighetene i København angående disse innvandrende samene, ført i pennen av embetsmennene. Amtmann [[Joachim de Knagenhielm]] (1727–1796) skrev om to kategorier av samer som kom over fra Sverige. En gruppe bestod av samer som kom om sommeren for at reinen skulle beite i fjellene. De reiste når vinteren kom, og måte tolereres etter grensetraktaten. Dog mente han at de medførte «adskillige fortredeligheter». Den andre gruppen var «skoglappene» eller «finner» som Knagenhjelm mente var skadelige. Han mente at myndighetene burde fått allmuens hjelp til «straks forjage […] som fredløse folk ud av landet.»{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=105–107}}

Spesielt førte innvandringen av samer fra Sverige til områder fra Troms og sørover på 1700-tallet til omlegging av sjøsamenes næringsveier. De hadde tidligere et bomønster der de bodde på flere steder gjennom året tilpasset tilgang på ressurser. Typisk bodde de på et sted så lenge det var trevirke der, men når det var oppbrukt flyttet de til et nytt sted. Etter en tid ville fraflyttede bosteder bli tilvokst av trær, og dermed være et passende bosted for neste generasjon. Myndighetene var ikke fornøyd med denne næringstilpasningen og mente at både bjørke- og furuskog ble skadet. Blant annet ble det sakt at «Meenig Mand» fikk problemer med å skaffe never til taktekking og bark til barking av lær. Problemene som oppstod med den svenske innvandringen var større press på områdene inne i fjordene. Kvener kom også. Samtidig førte uår i fiskeriene til at kystbefolkningen dro inn til samenes enemerker innover i landet. For sjøsamene ble det vanskelig å kombinere fangst og fiske.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=105–107}}