Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

==== Steinlabyrinter ved Bottenviken og i kyststrøk i Finnmark ====
Steinsatte labyrinter finnes i stort omfang langs den svenske kysten av Bottenviken. Det er registrert rundt 156 labyrinter fra [[Söderhamn]] og nordover mot finskegrensen. Disse forbindes med fiske og sjøfart i middelalderen, selv om noen også er funnet langs elveløp. Labyrinter er også funnet på kyststeder i Finland og Baltikum,{{sfn|Broadbent|2010|p=211–215}} samt noe få i Finnmark.<ref name=lab>{{Kilde www | forfatter= Westerdahl, Christer | url= https://www.balticsealibrary.info/essays/item/802-nya-tankar-om-labyrinter.html | tittel= Nya tankar om labyrinter | besøksdato= 19. juni 2022 | utgiver= Baltic Sea Library | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref> De fleste er bare mellom 10 og 15 meter over havet, og bare meget få er funnet mer enn 15 meter over havet. De fleste er etablert etter år 1000 og de fleste er satt opp på 1500-tallet.{{sfn|Broadbent|2010|p=211–215}}

[[Labyrint]]er er et eldgammelt symbol på død og farlige reiser, og i Europa finnes de eldste labyrinter på Kreta og Hellas. Formen varierer, men de typiske kretiske labyrintene har kun en inngang og et endepunkt. De nordiske labyrintene er lik de kretiske med en vei inn og en ut. De har ingen blindveier. Labyrintene ved Bottenviken består av steiner satt ned ved strender eller på berggrunn. De har seks, åtte eller i noen tilfeller tolv rader. Med få unntak starter de med et kors og veggene går ut fra dette midtpunktet mot hjørnepunkter. Korset i senter og resten av steinsettingen danner i henhold til Broadbent de greske bokstavene (Shi) <math>\Chi</math> og (Rho) <math>\Rho</math>, som er et kristent symbol på Kristus. Den romerske keiseren [[Konstantin den store]] (272–337) befalte sine soldater å ha et kors på skjoldene, der den ene armen av korset skulle være bent rundt slik at det former [[Bispestav|kroken av en hyrdestav]]. Dette er selve grunnformen i labyrintene i Sverige.{{sfn|Broadbent|2010|p=211–215}}

Broadbent antar at labyrintene har sammenheng med miljøet til menneskene som lagde dem, og at de skal gi beskyttelse på havet og gi fiskelykke, samt beskyttelse mot [[Hedenskap|hedendom]]. Å gå i labyrintene var en magisk måte å tre inn i farlige farvann og komme ut velberget. Det er dokumentert at ritualer som dette har vært praktisert helt opp til 1950-årene. Han antar at de er laget av kristne innvandrere som ville beskytte seg mot eldre tiders farer og krefter på samenes tidligere tilholdssteder.{{sfn|Broadbent|2010|p=211–215}} Christer Westerdahl (1945–), som har spesialisert seg på maritim arkeologi, mener på sin side at labyrintene representerer en felles maritim kultur.<ref name=lab/>

Arkeolog [[Bjørnar Olsen]] (1958–) har argumentert for at labyrintene i Finnmark er bygget av samer og representerer overgangritualer i forbindelse med samiske begravelser. Disse var svar på et økt press utenfra mot samiske samfunn.<ref name = Olsen>{{Kilde artikkel | forfattere = Olsen, Bjørnar  | tittel = MATERIAL METAPHORS AND HISTORICAL PRACflCE: A STRUCTURAL ANALYSIS OF STONE LABYRINTHS IN COASTAL FlNNMARK, ARCTIC NORWAY | publikasjon = Finnoscandia archoloiogica | år = 1991 | bind = VIII | hefte =  | sider =  | doi =  | url = http://www.sarks.fi/fa/PDF/FA8_51.pdf | format= | ISSN = }}</ref> Da de ble bygget var det store endringer med økt handel, skatter, misjon og kolonisering. De kan også ha vært respons på kirkens kristelige materielle symboler.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Olsen, Bjørnar  | tittel = Stone Labyrinth in Arctic Norway | publikasjon =  Caerdroia | år = 1996 | bind = 27 | hefte =  | sider = 24–27 | doi =  | url = https://www.labyrinthos.net/C27%20Arctic%20Norway.pdf | format= | ISSN = }}</ref> Broadbent mener på sin side at det kan være snakk om sirkulære, steinsatte, kultplasser i Finnmark, som er blitt mistolket til å være labyrinter. Dessuten mener Broadbent at det kan være tilfeller der kristne samer har tatt opp skikken med å bygge labyrinter. Det mener noen er tilfelle ved [[Kvitsjøen]], der samer stod bak labyrinter.{{sfn|Broadbent|2010|p=211–215}}