Redigerer Saga Petroleum (avsnitt)

== Operatørvirksomhet ==

=== Snorrefeltet ===
{{utdypende|Snorrefeltet}}

Saga fikk ved tildeling i fjerde konsesjonsrunde i april 1979 operatøransvaret for blokk 
34/4 i nordlige Nordsjø, cirka 140 kilometer vest for Sogn.<ref name=AP790331>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Deltakerlisten for ny oljeleting klar |utgiver=Aftenposten 31. mars 1979 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref>
Statoil fikk 50 % eierandel, mens Saga som operatør ble gitt 15 %. Blant andre eiere ble Amoco utnevnt som teknisk assistent.  
  
Boring startet i juli 1979, og brønnen fant en oljekolonne på over hundre meter.<ref name=NPDFAKTA/> Boring av ytterligere en brønn i 1983 sannsynliggjorde at reservoaret kunne strekke seg over i naboblokken 
34/7, som ikke hadde vært med i tildelingen i fjerde konsesjonsrunde. Blokk 34/7 ble framholdt som svært lovende, som en mulig ny «gullblokk» eller en «diamantblokk». I åttende konsesjonsrunde satset Saga for fullt, ved kun å levere
søknad på denne ene blokken. Ved tildelingen i januar 1984 ble Snorre operatør også for 34/7.<ref name=AP840127>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga operatør på 34/7, DNO inn på norsk sokkel |utgiver=Aftenposten 27. januar 1984 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref> Snorrefeltet strekker seg over begge blokkene.  

Snorre-prosjektet ble i perioden 1987-1988 kritisert for usikker økonomi, både på grunn av den valgte plattformløsningen, med bruk av stål istedenfor betong, og på grunn av svingende oljepriser.
Olje- og energiminister [[Arne Øien]] i regjeringen Brundtland understreket risikoen, men ville likevel ikke utsette prosjektet. I januar 1988 uttalte han at «Sagas ville være drept som oljemiljø, hvis selskapet ikke fikk gjennomføre sine
Snorre-planer».<ref name=AP880129>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel= Øiens livbøye til Saga |utgiver=Aftenposten 29. januar 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref> Tvil om økonomien i prosjektet gjorde at et borgerlig stortingsflertall i mai 1988 gikk inn for å selge ned statens andeler i lisensen.<ref name=AP880511>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Borgerlig enighet om Snorre-salg |utgiver=Aftenposten 11. mai 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref> Esso på sin side var en pådriver for utbyggingen og ønsket å overta en større andel i feltet.

PUD for Snorrefeltet ble godkjent av Stortinget 27. mai 1988. Vedtaket var enstemmig, med unntak av Sosialistisk Venstreparti, som ønsket å utsette utbyggingen. Stortinget ga regjeringen fullmakt til å selge eierandeler i lisensen, et vedtak som også Arbeiderpartiet stilte seg bak.<ref name=AP880528>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Stortinget: Snorre-feltet bygges ut |utgiver=Aftenposten 28. mai 1988 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-17}}</ref>

Feltet kom i produksjon i august 1992.  

=== Vigdisfeltet ===
{{utdypende|Vigdisfeltet}}

Vigdisfeltet ble funnet i felt 34/7 i februar-mars 1986. Saga hadde fra starten av 9,8 % eierandel og var operatør, i et samarbeid der også Statoil, Hydro, [[Esso]], [[Deminex Norge]] og [[DNO]] var med. [[Plan for utbygging og drift]] ble godkjent i desember 1994, og feltet kom i produksjon i januar 1997. I 1997 hadde Saga solgt seg ned til en eierandel på 7,7 %.<ref name=NPDFAKTA/>

Feil på en gasskompressor gjorde at produksjonen fra Vigdisfeltet måtte stoppe en rekke ganger i løpet av 1997. Produksjonsstans på over hundre dager i løpet av året ga Saga et betydelig inntektstap.<ref name=SA971216>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Vigdis-fiasko fortsetter |utgiver=Stavanger Aftenblad 16. desember 1997 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-24 }}</ref> 

=== Tordisfeltet ===
{{utdypende|Tordisfeltet}}

Tordisfeltet ble funnet i felt 34/7 i de siste månedene i 1987, i samme blokk og lisens som Vigdisfeltet. Plan for utbygging og drift ble godkjent i mai 1991, og feltet kom i produksjon i juni 1994.<ref name=NPDFAKTA/>

=== Vargfeltet ===
{{utdypende|Vargfeltet}}

Høsten 1981 var Saga operatør i blokk 6507/11 på Haltenbanken og fant olje i Midgard-funnet. Dette er ett av flere funn som senere ble inkludert i [[Åsgårdfeltet]]. I en kabal med bytte av eierandeler i Åsgård,
byttet Saga i september 1995 Midgard mot eierandeler og operatøransvar i Vargfeltet. <ref name=NPDFAKTA/><ref name=SA961112>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Shell er størst - Total er billigst |utgiver=Stavanger Aftenblad 12. november 1996 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Feltet var funnet av Statoil i blokk 15/12 høsten 1984.  

Saga hadde operatøransvaret for Varg fram til januar 2001, da Norsk Hydro tok offisielt over. Plan for utbygging og drift ble godkjent i mai 1996, og feltet kom i produksjon i desember 1998. Produksjonen skjedde fra produksjonsskipet «Petrojarl Varg», og oljen ble losset fra et internlager 
i dette skipet, ombord til tankskip.  

Feltet ble nedstengt i 2016. 

=== Andre operatøroppgaver ===

Saga gjorde som leteoperatør flere mindre funn som var for små til å være økonomisk drivverdige, for eksempel i januar 1997 i blokk 2/6 og Møyfrid-funnet i blokk 2/2 i 1982.
Selskapet var det første til å bore i [[Barentshavet]], da brønn 7124/3-1 ble påbegynt 29. mai 1987.<ref name=AP870615>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Saga leter i Barentshavet |utgiver=Aftenposten 15. juni 1987 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-12 }}</ref> Brønnen fant Bamsefunnet, men heller ikke dette hadde økonomi til å bygges ut.<ref name=NPDFAKTA/>  

Som andre oljeselskap måtte Saga som boreoperatør oppleve å bore tørre brønner, slik som brønn 9/4-4 boret sommeren 1977.<ref name=NPDFAKTA/>

=== Nesten-utblåsning på 2/4-14 ===

Som operatør startet Saga i oktober 1988 boring av letebrønnen 2/4-14 med boreplattformen «Treasure Saga», like nordøst for feltet [[Albuskjellfeltet|Albuskjell]].<ref name=NPDFAKTA/> Selskapet hadde samme måned måtte gi opp en brønn i samme struktur, 
på grunn av tekniske problemer. Boringen nådde en dyp på omkring 4700 meter, da en fikk indikasjoner på hydrokarboner under høyt 
trykk.<ref name=NO94>{{kilde www | url=https://www.norskolje.museum.no/wp-content/uploads/2016/02/392_ac177bed017245919a71b8ed354eabe5.pdf | tittel=Saga under høytrykk |forfatter=Ingvill Rørnes Hide |utgiver=Norsk Oljemusums årsbok 1994 |besøksdato=2020-03-24}}</ref>
En sementplugg som ble satt for å kontrollere trykket brøt sammen, og dette førte til at brønnen kom ut av kontroll. På boredekket ble det kraftig gassutvikling, og [[Utblåsingssikring|utblåsningsventilen]] på
havbunnen måtte stenges. Trykket i brønnen steg opp mot 700 bar.  

Deler av personellet på plattformen ble evakuert, og det gjenværende mannskapet prøvde å få kontroll på brønnen. Forsøk på å pumpe ned tungt boreslam via «drepelinjen» var ikke vellykket, og mannskapet på plattformen hørte to enorme
drønn fra brønnen. Dette førte til at en kuttet borestrengen, koblet plattformen fra brønnen og trakk riggen 150 meter vekk fra den opprinnelige posisjonen. Sikringsventilen sto igjen på havbunnen.

Operasjonen for å få kontroll på brønnen igjen skulle ta svært lang tid. Arbeidet involvert installasjon av en ekstra sikkerhetsventil oppå den eksisterende, boring av en avlastningsbrønn og utfisking av den avkuttede borestrengen. Først i januar 1989 kunne arbeidet med brønnen avsluttes.<ref name=NPDFAKTA/>