Redigerer Romfolket (avsnitt)

=== Moderne tid ===
På 1990- og 2000-har romani i blant annet Tyskland, Spania og Italia blitt utsatt for rasisme, hatkriminalitet og blitt plaget av myndighetene. Generelt i Europa har romani på denne tiden hatt de vanskeligste levekårene (med hensyn til bolig, utdanning og helsestell), og levekårene er særlig vanskelige i Øst-Europa der de i noen land utgjør fra 5 % (Ungarn) til 10 % (Bulgaria, Romania og Slovakai) av befolkningen. I noen områder har 60 % vært analfabeter. Romani er mange steder den mest synlige minoriteten blant annet på grunn av jevnt mørkere hud enn majoriteten (og omtales ofte som «sorte»). Forfølgelsen fra majoritetsbefolkningen tiltok etter oppløsning av kommunistregimene i Øst-Europa. Under kommunistregimet var romanispråk og nomadisk livsstil stort sett forbudt, i blant annet Bulgaria og Albania ble romani presset til å skifte til navn som passet inn i majoritetsbefolkningen. Samtidig med forsøket på utviske romaniidentiteten sikret kommunistregimet romanifolkene grunnleggende helsestell, utdanning, bolig og fast lønnet arbeid. Med kommunistregimet forsvant beskyttelsen mot majoritetsbefolkningen og mange mistet jobber og velferdstjenester. Mistanke om kriminalitet har ofte førte til voldelige angrep og fordrivelser fra majoritetsbefolkningen. I 1997 var arbeidsledigheten blant romanifolk i Bulgaria mellom 95 og 100 %. Ungarn og Slovakia innførte etterhvert lover som anerkjente romani som nasjonal minoritet. I en del andre land har innført lover med sikte på å ekskludere romanifolk, blant annet forsøkte Tsjekkia å fordrive alle romanifolk til Slovakia tidlig på 1990-tallet. Tsjekkoslovakia innførte så strenge statsborgerskapslover i 1993 at over 100.000 romanipersoner i landet ble statsløse.<ref name="Brearley" />

[[Jugoslavia]] hadde åpne grenser på 1960-1970-tallet noe som ble fulgt av utvandring fra dette området særlig til [[Vest-Tyskland]]. Kommunistregimenes fall, åpningen av [[jernteppet]] og borgerkrigene i Jugoslavia ble fulgt av en ny utvandringsbølge særlig fra Romania og Jugoslavia (inkludert fra [[Kosovo]] etter krigen der i 1999).<ref name="Iovita" />

Forfølgelsene til tross, romanifolket og taterne har klart å overleve som folk. Mange har beholdt språket, kulturen og egenarten. De kan derfor fortsatt – i hvert fall til en viss grad – kommunisere med hverandre og de opplever at mange skikker og uskrevne regler er felles, selv om de tilhører befolkningsgrupper som har vært atskilt gjennom århundrer.

I [[1971]] ble den første [[World Romani Congress]] holdt i [[London]], der deltagere fra 14 land deltok. Flere forskjellige romani-grupper var representert. Det ble vedtatt at romanifolket – til tross for de store forskjellene mellom grupper/stammer – skulle samles som «''ett folk''» og forenes under ett flagg og en folkehymne (''[[Djelem djelem]]'').

Romanifolk som flyktet til Italia fra krigene i Jugoslavia ble gjenstand for særlig politisk debatt i Italia mens [[Høyrepopulisme|høyrepopulister]] under [[Gianfranco Fini]] var i regjering. Økt internasjonal migrasjon etter år 2000, blant annet i forbindelse med utvidelse av EU østover, har forsterket negativ omtale av romani i flere europeiske land.<ref name=":17">{{Kilde artikkel|tittel=Race, migration and neoliberalism: distorted notions of Romani migration in European public discourses|publikasjon=Social Identities|doi=10.1080/13504630.2017.1335827|url=https://doi.org/10.1080/13504630.2017.1335827|dato=2018-07-04|fornavn=Angéla|etternavn=Kóczé|serie=4|bind=24|sider=459–473|issn=1350-4630|besøksdato=2021-03-04|sitat=If migrants are perceived as Romani, then there is a great chance of being characterized in various ways, for instance, as ‘bogus asylum seekers’ (Guy, 2003; Molnar Diop, 2013), ‘ethno-tourist’, ‘asylum adventurers’ (Vašečka & Vašečka, 2003), ‘poverty migrants’, ‘intrusive beggars’ (Benedik, 2010), and ‘excessively mobile’, ‘nomadic’ (van Baar, 2011) and ‘welfare parasites’ (Kóczé & Trehan, 2009).}}</ref><ref name=":16">{{Kilde artikkel|tittel=European Mobilities or Poverty Migration? Discourses on Roma in Germany|publikasjon=International Migration|doi=10.1111/imig.12166|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/imig.12166|dato=2015|fornavn=Heide|etternavn=Castañeda|serie=3|språk=en|bind=53|sider=87–99|issn=1468-2435|besøksdato=2021-03-04}}</ref> Frankrikes utvisning av romani i 2008-2010 ble kritisert av EU som i strid med EUs regler om fri bevegelse. Kritikerne mente at Frankrikes tiltak var etnisk basert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Roma expulsions: EU to start legal action against France|url=https://www.theguardian.com/world/2010/sep/29/roma-france|avis=The Guardian|dato=2010-09-29|besøksdato=2021-03-04|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Tran|sitat=Critics say France and other western European countries are unfairly targeting an ethnic minority and lumping together entire communities instead of handling the expulsions on a case-by-case basis. Up to 15,000 Roma live in France, according to the advocacy group Romeurope. The French authorities have no official estimate.}}</ref> Østerrike innførte i 1991 utlendingslover som gjorde det mulig å utvise et stort antal romanifolk som hadde oppholdt seg lovlig det i mange år. Statsminister [[Vladimír Mečiar]] i Slovakia omtalte i 1993 romanifolk som «antisosial, mentalt tilbakestående, uintegrerbare og sosialt uaskeptable» og krevde reduksjon av velferdsordninger for å hindre reproduksjon av tilbakestående folk.<ref name="Brearley" />

I Spania er romanifolk relativt godt integrert sammenlignet med Europa ellers noe som blant annet kan skyldes at de aller fleste ikke lever nomadisk. I noen byer har det vært egne romanigettoer der de lever under kummerlige forhold og i stor fattigdom. På 1990-tallet var det anslagsvis 600.000 romani i Spania og 50.000 i Portugal.<ref name="Lone" />

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble romanifolk deportert bort fra russiskokkuperte områder.<ref>[https://dikko.nu/romer-fran-de-ockuperade-omradena-i-ukraina-deporteras-till-ryssland-de-anses-vara-instabila/ «Roma from the occupied territories of Ukraine are deported to Russia, they are considered "unstable"»], Dikko, 7. august 2023</ref>{{bedre kilde|Magasin av ukjent kvalitet, mulig POV}}