Redigerer Riksforsamlingen (avsnitt)

===Statsborgerskap m.m.===
8. mai var en søndag, men forhandlingene ble fortsatt. Denne dagen drøftet man innfødselsrett, [[statsborgerskap]] og [[stemmerett]]. I første omgang ble stemmeretten knyttet til borgerskap i byene og bygsel og odelsrett på landet. Alle menn over 25 år innenfor disse gruppene skulle kunne stemme. I forhold til demokratisk skikk i tiden var dette en seier for landdistriktene. I [[Storbritannia]], der stemmerett hadde vært praktisert lenge, var stemmeretten bare knyttet til gårder over en viss størrelse. I Norge var brukene langt mindre, og det endelige vedtaket dekket da alle gårder i landet. Dette ses av hvor mange som hadde stemmerett: Lavest lå hovedstaden med bare 16 % stemmeberettigede, mens tallet i [[Grimstad]] og [[Åsgårdstrand]] var over 50 %, for i mindre byer hadde mange arbeidere eget hus, og hadde dermed stemmerett.<ref>Tore Pryser: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 282)</ref> Teis Lundegaard argumenterte med at «''det er ikke jorda, men mannen som skal tale på tinget''».<ref>Hommerstad, Marthe: «Bondestrategene». ''[[Klassekampen]]'', 26. juni 2014, s.14.</ref>

Bøndene krevde samtidig [[Odelsrett]]en tilbake. Dette ble lagt frem av bøndene [[Ole Knudsen Tvedten|Tvedten]], [[Even Thorkildsen Lande|Lande]], [[Ole Olsen Evenstad (1766–1833)|Evenstad]], [[Elling Olsson Walbøe|Walbøe]], [[Asgaut Olsen Regelstad|Regelstad]] og [[Talleiv Olsson Huvestad|Huvestad]]. De baserte seg på den norrøne odelsretten fra [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den godes]] tid, og så odelsretten som et vern for bøndenes frihet. På dette punktet vant bøndene støtte på grunn av odelsrettens klare symbolverdi rent nasjonalt. Her var også Falsen og Wergeland enige.

Paragraf 92 bestemte at bare norske borgere kunne bli embetsmenn i staten, med unntak for lærere (inkludert professorer), leger og konsuler i fremmede land. Det var en lang og hissig debatt om denne bestemmelsen, det var sterk motstand mot å flere dansker som embetsmenn i Norge. Unntaket for professorer var blant annet begrunnet med at man trengte utlendinger til å bygge opp det nystiftede universitetet.<ref>Collett, John Petter: Kulturstaten fra Eidsvoll. Forskerforum 6, 2014.</ref>