Redigerer Rikard I av England (avsnitt)

=== Krigføring ===
Om Rikard var en dyktig statsmann som etter de innledende feilvalgene av [[justiciar]]er fikk han den dyktige Hubert Walter som fungerende regent mens han selv, som militær kommandant, konsentrerte seg helt om krigen i Frankrike. Denne kampen ville bli langvarig, og han hadde behov for en hær som var konstant i beredskap. I den hensikten var det gamle føydale systemet ikke tilfredsstillende. Det eksisterende militærapparatet var sammensatt for forsvar, og som ble innkalt for å slå ned opprøret til Johan i [[1193]] og på nytt da England var truet av invasjon i [[1205]]. Også utskrivningen av føydal militærtjeneste i Normandie var begrenset og ble hovedsakelig benyttet lokalt. Etterhvert som Angevin-riket vokste ble spørsmålet om grensene for den føydale plikten, særlig for tjeneste utenlands, noe Rikard innså, og som er bevitnet i hans brev med instrukser til Hubert Walter. 

I [[1197]] krevde Rikard 300 riddere for helårstjeneste, og deres lønninger var gode, og de hadde steget jevnt etterhvert som krigføringen hadde vært nær konstant siden Henrik IIs dager. Det store flertallet av hæren besto derimot av [[soldat]]er (''men-at-arms'', ''servientes'') som var profesjonelle [[leiesoldat]]er, eksempelvis bueskyttere fra [[Wales]] og utenlandske soldater som italienere og faktisk også muslimske som Rikard hadde tatt med fra Midtøsten. Disse mottok fast betaling per dag, mer om de også hadde hest, og som også tok det for gitt at de ved plyndring kunne øke sin personlig vinning. I tillegg til lønninger gikk det utgifter til bygging av festninger og forsvarsanlegg. Bortimot 49 000 pund alene gikk med på forsvaret av Andeli alene i tiden 1197-1198. Store laster med rikdom ble seilt over kanalen til krigføringen, og Hubert Walter erklærte at han for året 1196 alene hadde skaffet den enorme sum av 1 100 000 mark med sølv for kongens bruk.<ref>Poole, Austin Lane: ''From Domesday Book to Magna Carta, 1087-1216''. 2. utg. Oxford 1955. Side 371-373.</ref>