Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

====Død under andre omstendigheter====
[[Reinhard Heydrich]] ble drept av tsjekkiske partisaner i 1942. [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] (bror av Rolf Günther) var, som var leder for sentralkontoret for jødespørsmål i riksprotektoratet og organiserte [[Holocaust i Riksprotektoratet|deportasjonene fra Böhmen og Mähren]], en av lederne for [[holocaust i Riksprotektoratet]].<ref name="Potthast">Potthast, J. B. (2002). ''Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag: Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus.'' Campus Verlag, s. 77, 152.</ref> Hans Günther ble drept av tsjekkiske partisaner 5. mai 1945 da han forsøkte å flykte fra Praha.<ref>Adler, H. G., & Adler, J. (2017). ''Theresienstadt 1941-1945: The Face of a Coerced Community.'' Cambridge University Press, s. 141, 801.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://db.yadvashem.org/deportation/supervisorsDetails.html?language=en&itemId=9341477|tittel=Yad Vashem |besøksdato=2018-10-06|verk=db.yadvashem.org}}</ref> [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] døde i mai 1945 etter selvmordsforsøk<ref>Lehrer, S. (2015). ''Wannsee House and the Holocaust''. McFarland.</ref> eller på grunn av dårlig hjerte.<ref name="Browning">{{Kilde artikkel|tittel=Unterstaatssekretaer Martin Luther and the Ribbentrop Foreign Office|publikasjon=Journal of Contemporary History|url=https://www.jstor.org/stable/260219|dato=1977|fornavn=Christopher R.|etternavn=Browning|serie=2|bind=12|sider=313–344|issn=0022-0094|besøksdato=2020-12-07}}</ref>

[[Richard Thomalla]], som ledet oppbyggingen av utryddelsesleirene i Aktion Reinhard, ble tatt til fange av sovjetiske styrker i Tsjekkoslovakia og henrettet av [[NKVD]] i mai 1945.<ref>Webb, C. (2016). ''The Belzec Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref> [[Christian Wirth]] ble drept av jugoslaviske partisaner i mai 1944.<ref name="Webb" /> [[Oskar Dirlewanger]] døde i alliert arrest, trolig av mishandling.<ref>Ingrao, C. (2013). ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Skyhorse Publishing, Inc..</ref> [[Franz Walter Stahlecker]] ble drept i kamp med sovjetiske partisaner i 1942. [[Kurt Hintze]], SS- og politisjef i Litauen, ble drept i et alliert bombeangrep mot Katowice i november 1944.<ref name="Patin" /><ref name=":7" /><ref name=":8" /> 

[[Franz Kutschera]] ble drept av [[Armia Krajowa|polsk motstandsbevegelse]] på gaten i Warszawa i februar 1944. Den tyske okkupanten henrettet 300 polakker som hevn for drapet på Kutschera.<ref name="Patin" /><ref name=":7">Lukas, R. C. (red.). (2013). ''Out of the Inferno: Poles Remember the Holocaust.'' University Press of Kentucky.</ref><ref name=":8">Davies, N. (2003). ''Rising'44: The Battle for Warsaw''. Pan Macmillan.</ref> Kutschera var fra Østerrike og medvirket til gjennomføring av holocaust først i Sovjetunionen, deretter i Warszawa.<ref>Zander, P. G. (2017). ''Hidden Armies of the Second World War: World War II Resistance Movements''. ABC-CLIO.</ref> [[Arthur Nebe]] var ansvarlig for anslagsvis mord på 45&nbsp;000 jøder, han eksperimenterte med avliving av psykiatriske pasienter med dynamitt og med [[gassvogn]]. Nebe var mistenkt for involvering i komplottet mot Hitler i forbindelse med [[20. juli-attentatet]] og ble henrettet for dette i mars 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERnebe.htm|tittel=Arthur Nebe : Nazi Germany|besøksdato=2022-02-05|språk=en|verk=Spartacus Educational}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/untoldstories/database/hyperlinks/arthur_nebe.html|tittel=Arthur Nebe|besøksdato=2022-02-05|verk=www.yadvashem.org}}</ref><ref>von Dosenrode, S., & von Dosenrode-Lynge, S. Z. (Eds.). (2009). ''Christianity and resistance in the 20th century: from Kaj Munk and Dietrich Bonhoeffer to Desmond Tutu'' (Vol. 8). Brill.</ref><ref>Cymet, D. (2010). ''History vs. apologetics: the Holocaust, the Third Reich, and the Catholic Church.'' Lexington books.</ref>

[[Gustav Simon]], sivil administrator for tyskokkupert [[Luxembourg]], døde i alliert varetekt i desember 1945 før rettssak i Luxembourg.<ref>Harding, T. (2013). ''Hanns and Rudolf: The True Story of the German Jew who Tracked Down and Caught the Kommandant of Auschwitz.'' Simon and Schuster, s. 210-214.</ref>