Redigerer Pyongyang (avsnitt)

== Næringsliv og infrastruktur ==
=== Næringsliv ===
[[Fil:Changwang_Street_in_Pyongyang.jpg|thumb|Changgwanggata]]
Pyongyang er landets industrielle sentrum, og omfatter blant annet virksomhet innenfor metall-, tekstil-, elektronikk og næringsmiddelindustri. På begynnelsen av 1990-tallet opplevde det meste av næringslivet i Pyongyang sterkt fallende etterspørsel, fordi de tradisjonelle handelspartnerne i Øst-Europa falt bort og den gjenværende handel gikk over til dollar. Konsekvensen for store deler av næringslivet var sterk tilbakegang i produksjonen med rundt 5 prosent hvert år til en nærmest komplett stillstand rundt år 2000. Vestlige beregninger sier at halvparten av alle fabrikker står stille, men enkelte kilder sier at så mange som 90 prosent ikke er i drift. Næringslivet er avhengig av statlige subsidier for å overleve.

Strømforsyningen til byen kommer fra vannkraftverk, kullkraftverk og fra atomkraftverk, men er som oftest rasjonert grunnet ustabile tilførsler. Flere ganger hver kveld vil en selv i hovedstaden Pyongyang oppleve strømmbrudd. Enkelte deler av byen, som diplomatkvarteret, regjeringsapparatet og viktige deler av forvaltningen, hoteller for turister (som [[Koryo Hotel]] og [[Yanggakdo Hotel]]) og andre utlendinger, anleggene til den koreanske folkearmeen, samt monumenter til Kim Il-sungs ære får strøm stort sett hele tiden. Et stort kullkraftverk like ved byen kan skape luftveisproblemer for befolkningen dersom vindretningen er nordøst.
[[Fil:MetroPyongyang.jpg|thumb|Pyongyangs undergrunnsbane.]]
[[Fil:Metro Pyongyang.png|thumb|Pyongyangs undergrunnsbane.]]
[[Fil:Pyongyang_tram.jpg|thumb|left|Trikk i Pyongyang.]]
[[Fil:Pyongyang city Tram.jpg|thumb|left|Trolleybuss i Pyongyang.]]
[[Fil:Sunan airport terminal.jpg|thumb|left|Sunan.]]
=== Transport ===
{{Utdypende artikkel|Pyongyangs undergrunnsbane|Trikken i Pyongyang|Sunan internasjonale lufthavn}}
Første del av [[Pyongyangs undergrunnsbane]] ble åpnet [[6. september]] [[1973]]. Systemet består i dag av 17 stasjoner på to linjer med en samlet lengde på vel 22,5 km. Underbrunnsbanen var den første som ble åpnet på den koreanske halvøy, og konstruksjonsarbeidet startet i 1968. Undergrunnsnettet befinner seg på vestsiden av Taedongelva. Årsaken til dette var en ulykke da banen ble konstruert, da deler av tunnelen ble oversvømmet og mange arbeidere omkom.

De to linjene møtes ved stasjonene [[Jonu]]/[[Jonsung]]. Ved flere av stasjonene er det tilslutningsmulighet til [[Trikken i Pyongyang|trikk]] og [[trolleybuss]].

De 17 stasjonene er ikke gitt navn etter hvor de ligger, men etter tema knyttet til den nordkoreanske revolusjonen. Alle stasjonene ligger under bakken og banen er gitt samme utseende som i de fleste tidligere kommunistiske nasjonene, men særlig med [[Moskvas metro|Moskvas undergrunnsbane]] som forbilde. Begge systemene ligger svært dypt og det er store avstander mellom stasjonene, i gjennomsnitt 1,5 km. Stasjonene er rikt utsmykket med tema fra [[sosialistisk realisme]].

Stasjonene er bygd for å kunne fungere som [[tilfluktsrom]] ved en [[krig]]ssituasjon, og alle stasjonsområdene er derfor utstyrt med store [[stål]]dører, ofte både doble og tripple.

Flere kilder vil ha det til at undergrunnsanlegget ble konstruert i tilknytning til flere viktige [[militær]]e installasjoner, og at det i likhet med den hemmelige undergrunnsbanen i Moskva, finnes en tilsvarende hemmelig militær bane for å bringe militære og politikere rundt om og ut av byen til flyplassen [[Sunan internasjonale lufthavn|Sunan]] nord for byen.

Ifølge dokumenter fra det kinesiske selskapet som leverte vogner til banen er det levert dobbelt så mange vogner som trengs selv om en regner med ekstra vogner til rushtiden og at det til en hver tid står vogner på verksted.

Undergrunnsbanen er ment å gå med få minutters intervaller i perioden 05:30 til 23:30. Et minste intervall på 2 minutter kan driftes under rushtiden. På grunn av den usikre energitilførselen er det uklart hvor ofte banen i virkeligheten går. Utlendinger får bare kjøre mellom to stasjoner.

Byens første [[Trikken i Pyongyang|elektriske trikk]] åpnet [[20. mai]] [[1923]] og erstattet vogner som ble trukket av hester. Etter ti år var nettet utvidet til 14 km. Koreakrigen førte til at trikkedriften ble innstilt. Først i [[15. april]] [[1991]] kom det igjen ny trikkedrift i gang i byen og nettet ble de neste årene stadig utvidet og utgjør i dag tre linjer som tilsammen er 53 km lange.<ref name="tramz">Tramz.com: [http://www.tramz.com/tva/ko.html Straßenbahnen in Korea] {{Wayback|url=http://www.tramz.com/tva/ko.html |date=20150322201618 }}</ref> de første trolleybussene ble satt i drift [[30. april]] [[1962]].<ref name="metro">Pyongyang-metro.com: [http://www.pyongyang-metro.com/metrotrams.html Trikk og buss i Pyongyang]</ref> Problemer med strømforsyningen gjør at både underbrunnsbanen, trikken og trolleybussene av og til stopper opp.<ref>http://next.atnext.com//template/next/art_main.cfm?iss_id=867&sec_id=1000853&art_id=6414570{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Den internasjonale lufthavna, [[Sunan internasjonale lufthavn]] ligger vel 30 km nord før Pyongyang og har noen få internasjonale flygninger i uka. Landets statseide flyselskap [[Air Koryo]] hevder å fly noen få innenriksruter med ukjent frekvens, til byene [[Hamhung]], [[Wonsan]], [[Chongjin]], [[Hyesan]]og [[Samjiyon]].

Byen har daglig togforbindelse til [[Beijing]] og [[Moskva]]. Til Beijing tar turen 25 timer og 25 minutter. [[K27]] fra Beijing / [[K28]] fra Pyongyang, går på mandag, onsdag, torsdag og lørdag. Til Moskva tar turen 6 dager.

Byen har ingen privatbilisme på samme måte som i vestlige byer. Myndighetene opererer en flåte av privatbiler til offisiell bruk, deriblant [[Mercedes-Benz]] [[limousin]]er for partifolk. Sykler er også sjelden. Det er ikke uvanlig å observere folk gå lange strekninger.
[[Fil:Pyongyang JucheTower.jpg|thumb|left|Ungdom trener på Kim Il-sungplassen på en kommende fakkelmarsj.]]

=== Medier ===
Byen er hovedsete for det nordkoreanske nyhetsbyrået [[Korean Central News Agency]] (KCNA). Byrået er ansett som nordkoreas offisielle stemme utad og bringer videre meldinger fra blant annet [[Koreas arbeiderparti]] og regjeringen. Byrået startet virksomgeten [[5. desember]] [[1946]].

Den viktigste avisa er [[Rodong Sinmun]] («Arbeideravis»). Avisa er organ for sentralkomiteen i Koreas arbeiderparti. Avisa gis ut av Rodong nyhetsbyrå og er landets mest leste avis. Aviser på fremmedspråk som engelsk og fransk gis ut og inkluderer titler som [[Foreign Trade of the DPRK]], [[Korea Today]], [[The People's Democratic Republic of Korea]] og [[The Pyongyang Times]]. Som alle nordkoreanske medier er formålet med utgivelsen å [[Propaganda|propagandere]] for landet og dets myndigheter og leder [[Kim Jong-il]]. Den statlige komiteen for kringkasting og fjernsyn har sitt hovedsete i byen og står for [[Korean Central Television|den koreanske TV-kanalen]], [[Korean Central Broadcasting Station|den koreanske radioen]], [[P'yngyang FM Pangsong]] samt utlandsprogrammet [[Voice of Korea|Radio Pyongyang]] (Voice of Korea). Utlandsprogrammet sender radioprogrammer på ulike språk, blant annet tysk og engelsk. Sendingene kringkastes både på [[kortbølge]] og [[mellombølge]].

Pyongyang er ikke knyttet til [[Internett]] på vanlig vis. Det nordkoreanske [[domene]]t .kp («'''K'''orea – '''P'''eople's Republic») er inaktivt. De offisielle nettstedene som finnes blir driftet fra utlandet. Det er antatt at landets [[nomenklatura]] har normal tilgang til Internett. Regjeringsansatte, turistguider og studenter har kinesiske e-postadresser. Hovedstaden skal være knyttet til et stort nasjonalt Intranett, som knytter myndigheter og regjering sammen.

=== Utdanning ===

De største institusjonene innenfor høyere utdanning i Nord-Korea ligger i Pyongyang. Blant institusjonene er [[Kim Il-sung-universitetet]], [[Kim Chaek tekniske universitet]] og flere bedriftsøkonomiske instiusjoner. Landets nasjonalbibliotek ligger også i byen. [[Pyongyangs kunstuniversitet]] utdanner mange av de ansatte i [[Mansudae Art Studio]], som står for mange av byens (og landets) monumenter, samt offisielle portretter av statslederne.

Kim Il-sung-universitetet ligger nord i byen og ble åpnet i oktober 1946. Anlegget består av flere bygninger, en bronsestatue av universitetets grunnlegger Kim Il-sung, samt flere relikvier fra studentårene til [[Kim Jong-il]] som ble uteksaminert fra farens universitet.

Offisielle tall sier at universitetet i gjennomsnitt har 12&nbsp;000 studenter som studerer innenfor fagene industriell forskning, medisin, arkitektur, landbruk og politisk ideologi.

I 1982 åpnet [[Folkets store studiehall]] i en bygning ved Kim-Ilsungplassen midt i sentrum. Bygningen er oppført i tradisjonell-moderne arkitektur og huser studieplasser og administrasjon for fjernundervisning, samt et bibliotek. Grunnflata er 100&nbsp;000&nbsp;m² og offisielle tall sier at biblioteket alene har 30 millioner bøker.

[[2. juni]] [[2004]] ble en lesesal knyttet til [[Goethe-Institutet]] i Pyongyang åpnet, bestående av litteratur i fra praktiske fagbøker til medisin og bygningskunst. I tillegg kommer tyske tidsskrifter som er gratis tilgjengelig. I hvilken grad den nordkoreanske befolkningen kan benytte dette tilbudet, er imidlertid omstridt.