Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

=== Egne næringsveier ===
I et brev Ahnen sendte fra Trondhjem den 19. juni 1654 til kansler [[Christen Thomesen Sehested]] (1664–1736) tok han initiativ for å forbedre jordbruket i Nordlandene. En helgelending med navn Absalon Christopherssøn hadde kommet med forslag om opprettelse av kornmagasin og forbedret jorddyrkning i regionen. Forbedret kornhøst ville øke kronens inntekter ved større korntiende. Det meste av korntienden kom fra Helgeland: «[…] der er vel med Konrdyrkning tilforne noget overseet, som dog Anordning, Formaning og Hjælp forbedres.» Ahnen sier at i Salten, hvor han bor, ville han selv sørge for at intet blir forsømt med ågerdyrkningen, men som han også nevnte kan mangt og meget slå feil. Det viktige var at tiltak mot dårlige år ble gjort.<ref>[[#YN|Nielsen, Yngvar: ''Kampen om Trondhjem'' side 22.]]</ref>

Et tema for lokalhistorikere i Bodø er hvem som startet med kremmervirksomhet og når. Ahnen kan allerede i 1650-årene ha skaffet seg eiendommer som gjorde at han ikke var til å komme utenom når det gjaldt handel fra [[Burøya (Bodø)|Burøya]], rett ved dagens Bodøhavn. Det kan tenkes at Ahnen selv drev handel på Burøya, slik som en fut drev kremmerbu noe lengre inn i Saltfjorden. Allerede halvveis ut i 1660-årene begynte Ahnen å trappe ned sin virksomhet, og i 1664 solgte han en bu på Burøya til borger Sjur Jonsson fra Trondhjem. Dette skal være den første sikre dokumentasjonen på handelsvirksomhet i Bodø-området.<ref>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 208.]]</ref>

Etter at Ahnen forlot Nordlandene i 1670-årene hadde han fortsatt interesse av å utvikle næringsveier nordpå. Spesielt prøvde han seg på fiske og hvalfangst. Han startet med bedre utnyttelse av torskerogn, som han fikk monopol på å eksportere.<ref name=G566/><ref name=EAHA100/> Men hverken hvalfangsten eller eksporten av rogn ble noen stor suksess.<ref name=nblpva/> Han prøvde seg også på bergverksdrift nordpå, men heller ikke dette lyktes.<ref>[[#YN|Nielsen, Yngvar: ''Kampen om Trondhjem'' side 25.]]</ref>

[[Fil:Peso dello stoccafisso.jpg|mini|[[Tørrfisk]] var det endelige produktet av torsk fra [[lofotfisket]], en av næringsveiene som Preben von Ahnen engasjerte seg i med båter og mannskap. {{byline|Paolo Tonon}}]]

I henhold til historikker [[Tor Weidling]] (1957– ) var det få adelsfolk på 1600-tallet som engasjerte seg i fiskeriene eller produksjon av tørrfisk. Ahnen ser ut til å være et unntak i så måte, og han var også interessert i selv å være tilstede under fiske. Han hadde derfor egne hus for opphold på Skrova og på Vågan. I tillegg er det fra 1661 i hans egen jordebok notert at han har forskjellige hus for sine folk når de var på fiske. Dette omfatter en bod i [[Tørrfjorden]], boder og et sjøhus i [[Vågan]], et «skjor» i [[Henningsvær]], to rorbuer i [[Moskenes]], samt et naust og to små hus i [[Sigerfjord]]. Huset i Sigerfjord var i bruk under [[sildefiske]].<ref name=G566/><ref name=EAHA100/><ref>[[#W|Weidling, Tor: ''Adelsøkonomi'' side 345 – 346.]]</ref>

Ahnen må også ha satset på skipsbygging. Skriftlige kilder sier at i 1643 hadde han et såkalt ''[[defensjonsskip]]'' på 120 lester, samt at han også hadde åtte andre skip under bygging. Dette var skip som kunne stilles til Kongens disposisjon. Også her var Ahnens virksomhet større enn blant andre adelsmenn, da det ikke er kjent at adelige fikk bygd noe mer enn ett skip på denne tiden.<ref>[[#W|Weidling, Tor: ''Adelsøkonomi'' side 347.]]</ref> Både Ahnen og to andre kjente adelige skipseiere fra denne tiden bygget skipene med ønske om tollfrihet og privilegier.<ref name="ReferenceB">[[#W|Weidling, Tor: ''Adelsøkonomi'' side 349.]]</ref>

Han var også interessert i gruvedrift og jernverk.<ref name=G566/> I 1657 etablerte han [[Ulefos Jernværk]] sammen med svogeren [[Ove Gjedde]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christophersen, H.O. | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fra jernverkenes historie i Norge | isbn = 8250400771 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804074 | side = 117}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hauge, Yngvar | utgivelsesår = 1957 | tittel = Ulefos jernværk | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404112 | side = 1–2}}</ref> En tid var han også eier av [[Fossum jernverk]] i [[Gjerpen]].<ref name=SD/> Ahnen solgte Fossum jernverk til [[Peter Børting]] (1626–1702) i 1669, samme år som han flyttet fra Bodøgård til Bratsberg.<ref name=R358>[[#R|Rian, Øystein: ''Bratsberg på 1600-tallet'' side 358.]]</ref> Ahnen var begunstiget ved at kronen hadde behov for jern, dermed fikk han god avsetning av produksjonen ved jernverkene han hadde. Dette mye på grunn av krigene på midten av 1600-tallet.<ref>[[#R|Rian, Øystein: ''Bratsberg på 1600-tallet'' side 363]]</ref>

Weidling har i sin doktorgrad om adelens økonomi på 1500- og 1600-tallet påpekt at Ahnen og hans svoger Ove Gjedde, var av de få adelige på denne tiden som engasjerte seg innenfor mange næringsvirksomheter. En faktor som spilte inn var mulighetene som fantes i distriktet de var satt til å lede. En annen motivasjon Weidling nevner for adelsmenn i embetsstilligner var muligheten for at suksess og rikdom innenfor næringsvirksomhet, i neste omgang kunne gi et forbedret utgangspunkt for senere gode stillinger.<ref name="ReferenceB"/>