Redigerer Planet (avsnitt)

== Eksoplaneter ==
{{Utdypende artikkel|Eksoplanet|ekstragalaktisk planet}}
[[Fil:Exoplanet Discovery Methods Bar.png|thumb|Eksoplaneter etter oppdagelsesår frem til 10. juli 2011.]]
Tidlig i 1992 annonserte [[radioastronomi|radioastronomene]] [[Aleksander Wolszczan]] og [[Dale Frail]] oppdagelsen av to planeter i bane rundt [[pulsar]]en [[PSR B1257+12]].{{Sfn|Wolszczan|1992|s=145–147}} Oppdagelsen anses som den første definitive oppdagelsen av eksoplaneter. Pulsarene antas å ha blitt dannet fra de uvanlige restene etter [[supernova]]en som produserte pulsaren i den andre runden av planetdannelser, eller å være restene etter steinete kjerner fra [[gasskjempe]]r som overlevde supernovaen og så falt inn i sine nåværende baner.

Den første bekreftede oppdagelsen av en eksoplanet i bane rundt en vanlig hovedseriestjerne fant sted 6. oktober 1995, da [[Michel Mayor]] og [[Didier Queloz]] ved [[Université de Genève]] offentliggjorde oppdagelsen av en eksoplanet rundt [[51 Pegasi]]. De fleste av de {{Antall eksoplaneter|antall_planeter}}&nbsp;eksoplanetene oppdaget per {{Antall eksoplaneter|dato}},{{Sfn|Schneider|2011}} har masser som er sammenlignbare med eller større enn Jupiter. Eksoplaneter med masser like under Merkur til mange ganger Jupiter har imidlertid også blitt observert.{{Sfn|Schneider|2011}} De minste kjente eksoplanetene går i bane rundt utbrente stjernerester kalt [[pulsar]]er, slik som [[PSR B1257+12]].{{Sfn|Kennedy|2005}}
[[Fil:Exoplanet Comparison HR 8799 c.png|thumb|left|En sammenligning mellom størrelsen på [[HR 8799 c]] (grå) og [[Jupiter]]. De fleste eksoplanetene oppdaget så langt er større enn Jupiter.]]
De største eksoplanetene, med masser fra 20 til 24 ganger Jupiters, faller inn under kategorien «[[super-Jupiter]]». I 2011 kjente man til 180 slike planeter, noen av dem [[Hot Jupiter|varme]], andre kalde.<ref name="kitchin">{{Kilde bok|url = http://books.google.com/?id=HaM6CpDYE3oC&pg=PA168&dq=Super+jupiter#v=onepage&q=Super%20jupiter&f=false |side = 167–168 |tittel = Exoplanets: Finding, Exploring, and Understanding Alien Worlds |isbn = 9781461406440 |forfatter = Kitchin, Chris |år = 2012 }}</ref> Selv om de veier mer enn Jupiter, er mange av dem omtrent like store.<ref name="kitchin" />

Grovt regnet har det blitt funnet et dusin eksoplaneter med mellom 10 og 20 jordmasser,{{Sfn|Schneider|2011}} slik som de som går i bane rundt stjernene [[My Arae]], [[55 Cancri]] og [[Gliese 436|GJ 436]].{{Sfn|Santos|Bouchy|Vauclair|Queloz|2004}}

Kategorien «[[super-jord]]er» er mulige [[terrestrisk planet|terrestriske planeter]] som er større enn jorden, men mindre enn Neptun eller Uranus. Per 2013 har det blitt funnet ca. 45 mulige super-jorder (avhengig av massegrense). Disse inkluderer [[OGLE-2005-BLG-390Lb]] og [[MOA-2007-BLG-192Lb]], kalde isverdener oppdaget gjennom [[gravitasjonell mikrolinsing]],{{Sfn|''Science News''}}{{Sfn|Beaulieu|2006|s=437–440}} [[Kepler-10b]], en planet med en diameter ca. 1,4 ganger jordens (den minste «super-jorden» som er målt){{Sfn|NASA, ''Kepler Mission''}} og fem av de seks planetene som går i bane rundt den nærliggende [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 581]].
[[Fil:Kepler 20 - planet lineup.jpg|thumb|Sammenligning av [[Kepler-20e]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20e''}} og [[Kepler-20f]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20f''}} med [[Venus]] og [[jorden]].]]
[[Gliese 581 d]] har omtrent 7,7 ganger jordens masse,{{Sfn|''Extrasolar Planets Encyclopedia''}} mens [[Gliese 581 c]] har ca. fem ganger jordens masse og var opprinnelig antatt å være den første terrestriske planeten funnet innenfor en stjernes [[beboelig sone|beboelige sone]].{{Sfn|BBC News, ''New 'super-Earth' found in space''}} Mer detaljerte studier avslørte at de var litt for nære stjernen til å være beboelige. De avslørte også at den fjerneste planeten i systemet, Gliese 581 d, kunne potensielt være beboelig selv om den var mye kaldere enn jorden, dersom atmosfæren inneholdt tilstrekkelige mengder drivhusgasser.{{Sfn|Bloh|2007|s=1365–1371}}

«Super-jorden» [[Kepler-22b]] ble senere bekreftet å gå i banen innenfor den beboelige sonen til sin stjerne.{{Sfn|Borucki|2011|s=}} Den 20. desember 2011 rapporterte laget bak [[Kepler-teleskopet]] om oppdagelsen av den første eksoplaneten på [[terrestrisk planet|størrelse med jorden]], [[Kepler-20e]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20e''}} og [[Kepler-20f]],{{Sfn|NASA, ''Kepler20f''}} i bane rundt en sol-lignende stjerne – [[Kepler-20]].{{Sfn|Johnson|2011}}{{Sfn|Hand|2011}}{{Sfn|Overbye|2011}}

En såkalt «[[eksentrisk Jupiter]]» er en [[gasskjempe]] som roterer rundt sin [[stjerne]] i en svært [[baneeksentrisitet|eksentrisk]] bane. Den kan forhindre et [[planetsystem]] i å ha jordlignende planeter, fordi den som en massiv gasskjempe kan fjerne alle planeter med jordmasse fra den [[beboelig sone|beboelige sone]].<ref name="raymond_et_al2004">{{Cite journal| author=Raymond, Sean N.; Quinn, Thomas; Lunine, Jonathan I. | title=Making other earths: dynamical simulations of terrestrial planet formation and water delivery | journal=Icarus | volume=168 | issue=1 | pages=1&ndash;17 | month=mars | year=2004 | doi=10.1016/j.icarus.2003.11.019 | bibcode=2004Icar..168....1R |arxiv = astro-ph/0308159 }}.</ref>
[[Fil:PlanetQuest-HD96167b.png|thumb|Den eksentriske Jupiter [[HD 96167 b]]<ref name="Peek2009">{{Cite journal| title=Old, rich, and eccentric: two jovian planets orbiting evolved metal-rich stars | url=http://www.jstor.org/stable/10.1086/599862 | last1=Peek | first1=John Asher | last2=Johnson | first2=Kathryn M. G. | last3=Fischer | first3=Debra A. | last4=Marcy | first4=Geoffrey W. | last5=Henry | first5=Gregory W. | last6=Howard | first6=Andrew W. | last7=Wright | first7=Jason T. | last8=Lowe | first8=Thomas B. | last9=Reffert | first9=Sabine | displayauthors=3 | journal=Publications of the Astronomical Society of the Pacific | volume=121 | issue=880 | pages=613–620 | year=2009 | arxiv=0904.2786 | bibcode=2009PASP..121..613P | doi=10.1086/599862 }}</ref> har en [[komet]]lignende bane.]]
En egen klasse kalt «[[mini-Neptun]]», ligner på Neptun med deres tykke atmosfære, men har betydelig lavere masse.<ref>[http://arxiv.org/abs/1111.2628 Optical to near-infrared transit observations of super-Earth GJ1214b: water-world or mini-Neptune?],
E.J.W. de Mooij (1), M. Brogi (1), R.J. de Kok (2), J. Koppenhoefer (3,4), S.V. Nefs (1), I.A.G. Snellen (1), J. Greiner (4), J. Hanse (1), R.C. Heinsbroek (1), C.H. Lee (3), P.P. van der Werf (1),</ref> De ligner på «super-jordene» i størrelse, men ikke i sammensetning. Det er mulig de har en tykk atmosfære av [[hydrogen]] og [[helium]] øverst og dype hav av [[vann]], [[ammoniakk]], og tyngre stoffer under, men dette er ikke kjent med sikkerhet.

Det er uklart om de nyoppdagede store planetene ligner gasskjempene i solsystemet eller er av en ukjent type som for eksempel ammoniakk-kjemper eller [[karbonplanet]]er. Såkalte «[[hot Neptun]]»-, «[[hot Saturn]]»- og «[[hot Jupiter]]»-planeter går i tilnærmet sirkulære baner ekstremt nær moderstjernen, mottar langt mer [[Solstråling|stjernestråling]] enn gasskjempene i solsystemet, og er neppe samme type planeter.

Gasskjempen [[HD 189733 b]] ble observert  5. oktober 2005 under en [[Astronomisk passasje|passasje]] foran stjernen [[HD 189733]].<ref name="bouchy-05">{{Cite journal| url=http://www.aanda.org/articles/aa/full/2005/46/aahi291/aahi291.html |author=Bouchy et al.|title=ELODIE metallicity-biased search for transiting Hot Jupiters II. A very hot Jupiter transiting the bright K star HD 189733 | journal = Astronomy and Astrophysics | volume=444 | year=2005 | pages=L15–L19 | doi=10.1051/0004-6361:200500201 | last2=Udry | first2=S. | last3=Mayor | first3=M. | last4=Moutou | first4=C. | last5=Pont | first5=F. | last6=Iribarne | first6=N. | last7=Da  Silva | first7=R. | last8=Ilovaisky | first8=S. | last9=Queloz | first9=D. | displayauthors=3|bibcode=2005A&A...444L..15B|arxiv = astro-ph/0510119 }} ([http://arxiv.org/abs/astro-ph/0510119 Preprint])</ref> Den er den første som ble oppdaget med [[karbondioksid]] i atmosfæren. Den 11. juli 2007 ble det påvist betydelige mengder [[vann]]damp, nøytralt [[oksygen]] og organisk sammensatt [[metan]] i atmosfæren.<ref>[http://www.spitzer.caltech.edu/Media/releases/ssc2007-12/release.shtml Press Release: NASA's Spitzer Finds Water Vapor on Hot, Alien Planet]   {{Wayback|url=http://www.spitzer.caltech.edu/Media/releases/ssc2007-12/release.shtml |date=20070715120124 }}</ref><ref name="agol">{{Cite journal| title =Transits and secondary eclipses of HD 189733 with Spitzer |author= Eric Agol ''et al.''  |year=2008| doi =10.1017/S1743921308026422| journal =Proceedings of the International Astronomical Union| volume =4| pages =209 |arxiv=0807.2434 }}</ref><ref name="nature-methane">{{Cite journal| title = The presence of methane in the atmosphere of an extrasolar planet | last = Swain | first = Mark R. | coauthors = Vasisht, Gautam; Tinetti, Giovanna | date = 2008-03-20 | journal = [[Nature (journal)|Nature]] | volume = 452 | pages = 329–331 | url = http://www.nature.com/nature/journal/v452/n7185/abs/nature06823.html | doi = 10.1038/nature06823 | pmid = 18354477 | issue = 7185|bibcode = 2008Natur.452..329S }} [http://arxiv.org/abs/0802.1030 arXiv.org link]</ref><ref>[http://arxiv.org/abs/1303.4232  Hubble Space Telescope detection of oxygen in the atmosphere of exoplanet HD189733b: Lotfi Ben-Jaffel, Gilda Ballester]</ref>
[[Fil:COROT-2b loses mass.jpg|thumb|Kunstners fremstilling av [[COROT-2b]]<ref>
{{Cite web| title = COROT surprises a year after launch | url = http://www.esa.int/SPECIALS/COROT/SEMF0C2MDAF_0.html | accessdate = 2007-12-21}}</ref> som mister masse rundt stjernen [[COROT-2]].]]
«Hot Neptun», er som navnet tilsier, planeter med en masse som tilsvarer [[Uranus]] eller [[Neptun (planet)|Neptun]]. [[My Arae c]], som roterer rundt stjernen [[My Arae]], ble oppdaget 25. august 2004.{{Sfn|European Southern Observatory, ''Fourteen Times the Earth'' 25. august 2004}} Andre eksempler er [[Gliese 436 b]]<ref>{{Cite journal| url=http://www.iop.org/EJ/article/0004-637X/617/1/580/60944.html | author=Butler ''et al.''| title=A Neptune-Mass Planet Orbiting the Nearby M Dwarf GJ 436 | journal=The [[Astrophysical Journal]] | volume=617 |year=2004 | pages=580–588| doi=10.1086/425173 | last2=Vogt | first2=Steven S. | last3=Marcy | first3=Geoffrey W. | last4=Fischer | first4=Debra A. | last5=Wright | first5=Jason T. | last6=Henry | first6=Gregory W. | last7=Laughlin | first7=Greg | last8=Lissauer | first8=Jack J. | bibcode=2004ApJ...617..580B|arxiv = astro-ph/0408587 | issue=1}}</ref> rundt den røde dvergen [[Gliese 436]] og [[HAT-P-11b]]<ref name="Bakos2010">{{Cite journal| title=HAT-P-11b: A Super-Neptune Planet Transiting a Bright K Star in the Kepler Field | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/710/2/1724/fulltext/ | last1=Bakos | first1=G. Á. | last2=Torres | first2=G. | last3=Pál | first3=A. | last4=Hartman | first4= J. | last5=Kovács | first5=Géza | last6=Noyes | first6=R. W. | last7=Latham | first7=D. W. | last8=Sasselov | first8=D. D. | last9=Sipőcz | first9=B. | displayauthors=3 | year=2010 | doi=10.1088/0004-637X/710/2/1724 | journal=The Astrophysical Journal | volume=710 | issue=2 | pages=1724–1745 | arxiv=0901.0282|bibcode = 2010ApJ...710.1724B }}</ref> rundt stjernen [[HAT-P-11]].

«Hot Saturn» (også kalt ''puffy planets'') er planeter med lavere tetthet enn «hot Jupiter»; eksempler er [[HAT-P-1b]],<ref name="HAT-P-1">{{Cite web|date=2006-09-14 |title=Puffy 'Cork' Planet Would Float on Water |publisher=Space.com |author=Ker Than |url=http://www.space.com/scienceastronomy/060914_cork_planet.html |accessdate=2007-08-08}}</ref><ref name="puffy">{{Cite news|date=2006-09-15 |title=Puffy planet poses pretty puzzle |publisher=BBC News |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/5346998.stm |accessdate=2010-03-17}}</ref> [[COROT-1b]],<ref name="barge08">{{Cite journal|unused_data=<<!-url=http://cdsads.u-strasbg.fr/cgi-bin/nph-bib_query?2008A%26A...482L..17B&db_key=AST&nosetcookie=1--> |author=Barge ''et al.'' |last2=Baglin |first2=A. |last3=Auvergne |first3=M. |last4=Rauer |first4=H. |last5=Léger |first5=A. |last6=Schneider |first6=J. |last7=Pont |first7=F. |last8=Aigrain |first8=S. |last9=Almenara |first9=J.-M. |displayauthors=3|title=Transiting exoplanets from the CoRoT space mission. I. CoRoT-Exo-1b: a low-density short-period planet around a G0V star |journal=[[Astronomy and Astrophysics]] |volume=482 |issue = 3 |year=2008 |pages=L17–L20 |doi=10.1051/0004-6361:200809353 |bibcode=2008A&A...482L..17B|arxiv = 0803.3202 }}</ref> [[TrES-4b]],<ref name="Mandushev2007">{{Cite journal|last=Mandushev |first=Georgi |authorlink= |coauthors=''et al.'' |year=2007 |month= |title=TrES-4: A Transiting Hot Jupiter of Very Low Density |journal=The Astrophysical Journal Letters |volume=667 |issue= |pages=L195–L198 |doi=10.1086/522115 |url= |accessdate= |quote= |bibcode=2007ApJ...667L.195M}}</ref> [[WASP-12b]],<ref name="oasis">{{Cite journal | url=http://www.iop.org/EJ/abstract/0004-637X/693/2/1920 | title=WASP-12b: THE HOTTEST TRANSITING EXTRASOLAR PLANET YET DISCOVERED | journal=The [[Astrophysical Journal]] | author=Hebb ''et al.'' | volume=693 | pages=1920–1928 | year=2009 | doi=10.1088/0004-637X/693/2/1920 | last2=Collier-Cameron | first2=A. | last3=Loeillet | first3=B. | last4=Pollacco | first4=D. | last5=Hébrard | first5=G. | last6=Street | first6=R. A. | last7=Bouchy | first7=F. | last8=Stempels | first8=H. C. | last9=Moutou | first9=C. | displayauthors=3 | bibcode=2009ApJ...693.1920H | issue=2 | arxiv=0812.3240 | accessdate=2013-04-27 | archivedate=2020-06-12 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20200612032544/http://www.iop.org/EJ/abstract/0004-637X/693/2/1920 }}</ref> [[WASP-17b]],<ref name="ABSTRACT">{{Cite arxiv| author = D. R. Anderson ''et al.''| title = WASP-17b: an ultra-low density planet in a probable retrograde orbit| eprint = 0908.1553}}</ref> og [[Kepler-7b]].<ref name="keplerreport">{{Cite arxiv|eprint=1001.0190 |title=Kepler-7b: A Transiting Planet with Unusually Low Density |date=2009-12-26 |author1=Latham |author2=Borucki |author3=Koch |author4=Brown |author5=Buchhave |author6=Gibor Basri |author7=Batalha |author8=Caldwell |author9=Cochran |class=astro-ph.EP}}</ref> Disse planetene har mindre masse enn Jupiter, men er likevel ofte større. HAT-P-1b har for eksempel mindre enn halvparten av Jupiters masse, mens diameteren er 1.38 ganger større.<ref name="chang">{{Cite news| url=http://www.nytimes.com/2006/09/15/science/space/15planet.html |date=2010-11-11 |title=Puzzling Puffy Planet, Less Dense Than Cork, Is Discovered | work=The New York Times |first=Kenneth |last=Chang}}</ref>

[[chthonisk planet|Chthoniske planeter]] er teoretiske planeter, som går i bane så nær moderstjernen at atmosfæren har blitt blåst vekk av stjernestrålingen. Eksempelvis er atmosfæren i ferd med å blåses vekk på [[HD 209458 b]] som roterer rundt stjernen [[HD 209458]].<ref name="barman">{{Cite journal| url=http://www.iop.org/EJ/article/1538-4357/661/2/L191/21561.html | author=Barman  | title=Identification of Absorption Features in an Extrasolar Planet Atmosphere | journal=The Astrophysical Journal Letters | volume=661 | issue=2 | year=2007 | pages=L191–L194 | doi=10.1086/518736 | bibcode=2007ApJ...661L.191B}}</ref> Det er ennå ikke med sikkerhet påvist noen genuine chthoniske planeter.{{Sfn|Lecavelier des Etangs|2004|s=L1–L4}} [[COROT-7b]], som ble oppdaget i februar 2009 omkring stjernen [[COROT-7]], er blitt foreslått som en kandidat, men dette er ennå ikke fastslått med sikkerhet.{{Sfn|AstroBiology Magazine, ''Exoplanets Exposed to the Core''}}{{Sfn|BBC News, ''Super-Earth 'began as giant'''}}
[[Fil:ConceptJKV-Gliese876-e.png|thumb|left|Kunstners fremstilling av [[Gliese 876 e]]<ref name="Rivera2010">{{Cite journal| title=The Lick-Carnegie Exoplanet Survey: A Uranus-mass Fourth Planet for GJ 876 in an Extrasolar Laplace Configuration | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/719/1/890/fulltext | last1=Rivera | first1=Eugenio J. | last2=Laughlin | first2=Gregory | last3=Butler | first3=R. Paul | last4=Vogt | first4=Steven S. | last5=Haghighipour | first5=Nader | last6=Meschiari | first6=Stefano | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=719 | issue=1 | pages=890–899 | month=juli| year=2010 | doi=10.1088/0004-637X/719/1/890 | bibcode=2010ApJ...719..890R | arxiv=1006.4244
}}</ref> som går rundt den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 876]] 15 lysår unna.]]
Mer detaljerte observasjoner av eksoplaneter vil kreve en ny generasjon av instrumenter, inkludert [[romteleskop]]er. Per tid søker [[COROT space telescope|COROT]] og [[Kepler-teleskopet|Kepler]]-teleskopene etter variasjoner i lysstyrken til stjerner forårsaket av [[Astronomisk passasje|passerende planeter]]. Flere prosjekter har også blitt foreslått for å danne en pil av romteleskoper som skal søke etter eksoplaneter med masser sammenlignbare med jorden. Disse inkluderer det [[NASA]]s foreslåtte [[Terrestrial Planet Finder]] og [[Space Interferometry Mission]] og CNES' [[PEGASE]].{{Sfn|Curtis}}

[[New Worlds Mission]] er en okkulterende enhet som kan arbeide i konjunksjon med [[James Webb Space Telescope]]. Finansieringen for noen av disse prosjektene er imidlertid ukjent. De første spektra av eksoplaneter ble rapportert i februar 2007 ([[HD 209458 b]] og [[HD 189733 b]]).{{Sfn|Tabatha|Calvin|2007}}{{Sfn|RIchardson|2007|s=892}} Frekvensene av slike terrestriske planeter er en av variablene i [[Drakes ligning]] som anslår antallet [[Romvesen|intelligente, kommuniserende sivilisasjoner]] i vår [[galakse]].{{Sfn|Drake|2003}}

Astronomer operer også med teoretiske [[Ekstragalaktisk planet|ekstragalaktiske planeter]] i andre [[galakse]]r enn vår egen, [[Melkeveien]].<ref>Extrasolar Visions, [http://www.extrasolar.net/starlisttour.asp?StarcatID=extragalactic "Extragalactic Worlds"]  {{Wayback|url=http://www.extrasolar.net/starlisttour.asp?StarcatID=extragalactic |date=20120330100019 }} (accessed 1. september 2009)</ref> Ved å bruke [[gravitasjonell mikrolinsing]] hevdet et team av forskere i juni 2009, at de hadde oppdaget en planet med en masse 6-7 ganger Jupiters i [[Andromedagalaksen]], i det [[Den lokale gruppen|nærmeste galaktiske nabolaget]]. Den vil i så fall være den første som er oppdaget i Andromeda.<ref>Thaindian News, [http://www.thaindian.com/newsportal/health/first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found-by-gravitational-microlensing_100203542.html First extragalactic exoplanet may have been found by gravitational microlensing] {{Wayback|url=http://www.thaindian.com/newsportal/health/first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found-by-gravitational-microlensing_100203542.html |date=20090624000150 }}, 11 June 2009</ref><ref>New Scientist, [http://www.newscientist.com/article/dn17287-first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found.html First extragalactic exoplanet may have been found], 10 June 2009</ref>