Redigerer Paus (avsnitt)

==Andre med navnet==

;Slekt fra Bergen
Det er uklart om en i dag utdød slekt med navnet Paus som stammer fra rådmann og borgermester i Bergen Christen Hansen Paus (død 1663) har noen forbindelse til prestebrødrene og deres etterslekt. Finne-Grønn anførte i ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'' i 1910 at Christen var sønn av Hans Povelsson Paus (1587–1648) omtalt over,<ref name=Finne-Grønn1910 /> men gikk i en artikkel i ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' i 1944 tilbake på dette.<ref name=Finne-Grønn1943b /> Det er ikke belagt om Hans Povelsson Paus hadde en sønn kalt Christen, men han hadde to sønner med ukjent navn og plass i søskenflokken.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Christen var gift med Elisabeth [[Munthe]], datter av biskop [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]]. De var foreldre til sogneprest i Vardø og prost over Finnmark Ludvig Christenssøn Paus (1652–1707), som var far til sogneprest i Vadsø Ludvig Christian Paus (1674–1745), som skrev om samisk mytologi, som igjen var far til juristen, rettshistorikeren og sorenskriver i Øst- og Vest-Finnmark [[Hans Paus (1710)|Hans Paus]] (1710–1770), som bl.a. utgav ''[[Samling af gamle Norske Love]]'' 1751–52. Denne familien var også i nær slekt med [[Ludvig Holberg]], i det Ludvig Paus f. 1652 var fetter til Holbergs mor Karen Lem. En av Ludvig Paus' sønner fikk mellomnavnet Holberg.

;En slekt fra Gjerpen
I [[Gjerpen]] kjenner man siden begynnelsen av 1700-tallet også en familie som stammer fra klokkeren Søren Christiansen Paus (1677–1734) fra Gjerpen. Han var far til sogneprest i [[Sauherad]] Christian Sørensen Paus (1710–1782). Denne var far til skipsfører og kjøpmann i Skien Søren Paus (1745–1797), som var gift med Kristine Bøyeson ([[Ording]]). De var foreldre til proprietær og stortingsrepresentant [[Christian Paus]] (1785–1869), Kjølnes, og hans to søstre Anne Zacharine (1786–1866) og [[Maren Fransisca Paus|Maren Fransisca]] (1793–1854), som var gift med hhv. Niels og [[Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold|Fritz Løvenskiold]], brødre av stattholder [[Severin Løvenskiold]]. Maren er kjent for sin dagbok fra [[Borgestad gård]] på napoleonstiden. Blant Marens etterkommere er heraldikeren [[Herman Leopoldus Løvenskiold]]. Christian Paus var far til skipsreder, lege og proprietær Severin Paus (1824–1906), som bodde i Brevik og også eide Kjølnes. Han var far til distriktslege Christian Nikolai Paus (1864–1924), som var farfar til maleren [[Arne Paus]]. Denne familien har en rekke etterkommere. Det er ikke dokumentert at denne familien stammer fra Oslo-slekten. En mulighet er at familien kan ha fått navnet gjennom oppkalling. Klokkeren Søren Paus var gift med Margrethe Olsdatter Bestilt. En av Margrethes søstre hadde en sønn som ble oppkalt etter mosterens ektemann, Søren Paus(t) Christensen Bestilt. Han tok senere navnet Paust som slektsnavn, og ble stamfar for en slekt ''Paust''.

;Paus-Knudsen
En slekt med navnet ''Paus-Knudsen'' stammer fra skipperborger i Porsgrunn Carl Christian Knudsen (1819–1887) og Hanna Sofie Paus (f. 1827). Deres barn tok navnet Paus-Knudsen. Hanna Sofie Paus var datter av Hans Christian Paus, som var sønn av Christian Bülow Paus og sønnesønn av sorenskriver Hans Paus (d. 1774) nevnt over. Til denne familien hører kunsthandler Gunnar Paus-Knudsen (f. 1890).

;Forskjellige andre
I første del av 1900-tallet førte slektsmedlemmer rettssaker mot forskjellige personer utenfor familien som brukte navnet. Bl.a. anla åtte slektsmedlemmer med fabrikkeierne [[Karl L. Paus]] og [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i spissen sak mot bokholderen Johan Karenius Paus fra Skien i 1913, og krevde at han ble fradømt retten til å bruke navnet. Retten gav dem medhold i at navnet var beskyttet og i utgangspunktet bare kunne brukes av etterkommerne av prestebrødrene fra Oslo, men bokholderen fikk likevel beholde navnet fordi han påstod at oldefaren hadde brukt navnet.<ref name= Siewers1916 /><ref name=Aftenposten1914 /> Bokholderens oldeforeldre var sjømannen Hans Jørgensen og Marthe Mathisdatter som hadde vært tjenestejente hos [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]' nabo Dorothea Cappelen i [[Løvestrædet]]. Oldefaren het i folketellingen 1801 Hans Jørgensen, men kalte seg senere på 1800-tallet «Paust», og noen av etterkommerne, herunder den saksøktes far, hadde begynt å kalle seg Paus; andre i samme slekt kalte seg fortsatt Paust eller med andre navn på 1900-tallet. Familien har ingen avstamning hverken fra slektene Paus eller Paust, men Hans Jørgensens mor hadde vært gift i første ekteskap med Søren Sørensen, sønn av Søren Bestilt (jf. over). I dette tilfellet er navnet derfor oppkalling etter slekten Bestilt/Paust som fikk navnet ved oppkalling etter slekten Paus i Gjerpen, som muligvis selv fikk navnet ved oppkalling etter embetsmannsslekten fra Oslo. Familien Paus hadde større suksess i rettssaker mot en gartner og hans sønn som hadde kalt seg «Pauss», og disse ble fradømt navnet, senest i 1946.<ref>{{ Kilde artikkel | dato = 1946-11-27 | tittel = Fra advokat Anthon Busch | publikasjon = [[Dagens Næringsliv|Norges Handels og Sjøfartstidende]] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19461127_57_274_1 | side = 8 }}</ref> En familie i Fredrikstad med navnet har heller ingen tilknytning til embetsmannsslekten.