Redigerer Parsifal (opera) (avsnitt)

== Kritikk og innflytelse ==
Som Wagners siste verk har ''Parsifal'' vært både innflytelsesrik og kontroversiell. Bruken av [[Kristendom|kristne]] symboler i ''Parsifal'' ([[Den hellige gral|gral]], [[Den hellige lanse|spyd]], referanser til [[Jesus Kristus|forløseren]]) sammen med begrensningen til [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth]] i nesten 30 år førte noen ganger til at forestillinger ble sett på nesten som et religiøst ritual. Imidlertid refererer Wagner faktisk aldri til [[Jesus Kristus]] ved navn i operaen, bare til «Forløseren». I essayet ''Religion und Kunst'' beskrev Wagner selv bruken av kristne motiver slik:<ref>{{Kilde www|url=http://users.belgacom.net/wagnerlibrary/prose/wlpr0126.htm|tittel=Religion and Art|besøksdato=2021-04-30|verk=users.belgacom.net}}</ref>

<blockquote>«Når religion blir kunstig, har kunsten en plikt til å redde den. Kunsten kan vise at symbolene som religioner vil få oss til å tro bokstavelig talt er sanne, faktisk er figurative. Kunsten kan idealisere disse symbolene, og derved avsløre de dype sannhetene de inneholder.»</blockquote>

Kritikeren [[Eduard Hanslick]] protesterte mot den religiøse atmosfæren rundt ''Parsifal'', selv under premieren: «Spørsmålet om ''Parsifal'' virkelig skulle holdes tilbake fra alle teatre og begrenses til... Bayreuth var naturligvis på alles tunger... Jeg må her si at kirkescenene i ''Parsifal'' ikke gjorde det støtende inntrykket på meg som jeg og andre ble ledet til å forvente fra å lese librettoen. De er religiøse situasjoner – men for all sin alvorlige verdighet er de ikke i kirkens stil, men fullt i operaens stil. ''Parsifal'' er en opera, kall den en 'scenefestival' eller et 'innvielses-festspill' hvis du vil.»<ref name=early/>

=== Nietzsche ===
[[Friedrich Nietzsche]], som opprinnelig var en av Wagners forkjempere, valgte å bruke ''Parsifal'' som grunnlag for bruddet med Wagner;<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/6762603|tittel=Richard Wagner, Parsifal|etternavn=Beckett|fornavn=Lucy|dato=1981|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22825-5|utgivelsessted=Cambridge [England]|sider=113-120|oclc=6762603}}</ref> en lengre kritikk av ''Parsifal'' åpner det tredje essayet («Hva er betydningen av asketiske idealer?») i boken ''Moralens genealogi''. I ''Nietzsche contra Wagner'' skrev han:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.gutenberg.org/ebooks/25012|tittel=The Case of Wagner, Nietzsche Contra Wagner, and Selected Aphorisms.|etternavn=Nietzsche|fornavn=Friedrich Wilhelm|dato=2008-04-07|språk=Engelsk}}</ref>

<blockquote>«''Parsifal'' er et verk av troløshet, hevngjerrighet, et hemmelig forsøk på å forgifte livsforutsetningene – et dårlig verk. Forkynnelsen av kyskhet forblir en oppfordring til anti-natur: Jeg forakter alle som ikke opplever ''Parsifal'' som et forsøkt attentat på grunnleggende etikk.»</blockquote>

Til tross for dette angrepet på verket, innrømmet han også at musikken var sublim: «Dessuten, bortsett fra alle irrelevante spørsmål (om hva bruken av denne musikken kan eller burde være) og av rent estetiske grunner; har Wagner noen gang gjort noe bedre?» (Brev til Peter Gast, 1887).<ref>{{Kilde bok|url=https://en.wikisource.org/wiki/Selected_Letters_of_Friedrich_Nietzsche#Nietzsche_To_Peter_Gast_%E2%80%93_January,_1887|tittel=Selected Letters of Friedrich Nietzsche|etternavn=Nietzsche|fornavn=Friedrich}}</ref>

=== Rasismedebatt ===
[[Fil:Hermann Levi conductor.jpg|miniatyr|313x313pk|Den jødiske dirigenten [[Hermann Levi]] (1839-1900) ledet verdenspremieren av ''Parsifal'' i 1882, og ble et offer for Wagners [[antisemittisme]] ]]
Noen forfattere har hevdet å finne promotering av [[rasisme]] eller [[antisemittisme]] i operaen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|utgivelsessted=San Diego|oclc=35324928}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/37315988|tittel=Richard Wagner and the anti-Semitic imagination|etternavn=Weiner|fornavn=Marc A.|dato=1997|utgiver=University of Nebraska Press|isbn=0-8032-9792-0|utgivelsessted=Lincoln|oclc=37315988}}</ref> En argumentasjonslinje antyder at ''Parsifal'' ble skrevet til støtte for [[Arthur de Gobineau|Arthur de Gobineaus]] ideer i ''Essay om ulikhetene mellom menneskerasene''. Parsifal blir foreslått som den «renblodige» (dvs. ariske) helten som overvinner Klingsor, som blir oppfattet som en [[Jøder|jødisk]] [[Stereotypi|stereotyp]], spesielt siden han motarbeider de kvasikristne gralsridderne. Slike påstander er fortsatt sterkt omdiskutert, siden det ikke er noe eksplisitt i librettoen som støtter dem.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=477|oclc=11000587}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/51614007|tittel=Drama and the world of Richard Wagner|etternavn=Borchmeyer|fornavn=Dieter|dato=2003|utgiver=Princeton University Press|isbn=0-691-11497-8|utgivelsessted=Princeton|oclc=51614007}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.monsalvat.no/racism.htm|tittel=Parsifal and Race: Wagner meets Count Gobineau {{!}} monsalvat|besøksdato=2021-04-30|verk=www.monsalvat.no|arkiv-dato=2022-03-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220316043755/https://www.monsalvat.no/racism.htm|url-status=yes}}</ref> Wagner nevner aldri slike ideer i sine omfattende skrifter, og [[Cosima Wagner|Cosima Wagners]] dagbøker, som forholder seg veldig detaljert til Wagners tanker de siste 14 årene av hans liv (inkludert perioden som dekker komposisjonen og den første fremføringen av ''Parsifal'') nevner aldri noen slik intensjon.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48474343|tittel=The Tristan chord : Wagner and philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Metropolitan Books|isbn=0-8050-6788-4|utgave=1st American ed|utgivelsessted=New York|sider=371-380|oclc=48474343}}</ref> Wagner møtte Gobineau først veldig kort i 1876, men det var først i 1880 at han leste Gobineaus essay.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|utgivelsessted=San Diego|side=406|oclc=35324928}}</ref> Imidlertid hadde Wagner fullført librettoen til ''Parsifal'' innen 1877, og de opprinnelige utkastene til historien dateres tilbake til 1857. Til tross for dette kronologiske beviset blir Gobineau ofte sitert som en viktig inspirasjon til ''Parsifal''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/56456512|tittel=In search of Wagner|etternavn=Adorno|fornavn=Theodor W.|dato=2005|utgiver=Verso|isbn=1-84467-500-9|utgave=New ed|utgivelsessted=London|oclc=56456512}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Strange Love, Or, How We Learned to Stop Worrying and Love Parsifal|url=http://dx.doi.org/10.1525/california/9780520254534.003.0013|utgiver=University of California Press|oppslagsverk=Wagner Beyond Good and Evil|dato=2008-07-14|besøksdato=2021-04-30|isbn=978-0-520-25453-4|side=159–177|fornavn=John|etternavn=Deathridge}}</ref>

Det relaterte spørsmålet om operaen inneholder et spesifikt antisemittisk budskap, blir også diskutert.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/289995715|tittel=Wagner beyond good and evil|etternavn=Deathridge|fornavn=John|dato=2008|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-93461-0|utgivelsessted=Berkeley|sider=166-169|oclc=289995715}}</ref> Noen av Wagners samtidige og kommentatorer (f.eks. Hans von Wolzogen og [[Ernest Newman]]) som analyserte ''Parsifal'' i detalj, nevner ingen [[Antisemittisme|antisemittiske]] tolkninger.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/714198169|tittel=Thematic guide through the music of Parsifal : with a preface concerning the traditional material of the Wagnerian drama|etternavn=1848-1938.|fornavn=Wolzogen, Hans von,|dato=1891|utgiver=G. Schirmer|oclc=714198169}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://dx.doi.org/10.1017/cbo9781139197298|tittel=A Study of Wagner|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|dato=2009|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-19729-8|utgivelsessted=Cambridge}}</ref> Kritikerne Paul Lindau og Max Nordbeck, som var til stede ved verdenspremieren, bemerket i sine anmeldelser hvordan verket stemte overens med Wagners antisemittiske følelser.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/475153773|tittel=Wagner : race and revolution|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1992|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-06745-3|utgivelsessted=New Haven, Conn.|side=168|oclc=475153773}}</ref> Nyere kommentatorer fortsetter å fremheve operaens antatt antisemittiske karakter,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/475153773|tittel=Wagner : race and revolution|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1992|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-06745-3|utgivelsessted=New Haven, Conn.|side=135|oclc=475153773}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/37315988|tittel=Richard Wagner and the anti-Semitic imagination|etternavn=Weiner|fornavn=Marc A.|dato=1997|utgiver=University of Nebraska Press|isbn=0-8032-9792-0|utgivelsessted=Lincoln|oclc=37315988}}</ref> og finner korrespondanser med antisemittiske passasjer som finnes i Wagners skrifter og artikler fra perioden.

Dirigenten av premieren var [[Hermann Levi]], hoffdirigenten ved [[Bayerische Staatsoper|Münchenoperaen]]. Siden [[Ludwig II av Bayern|kong Ludwig]] sponset produksjonen ble mye av orkesteret hentet fra rekkene til Münchenoperaen, inkludert dirigenten. Wagner motsatte seg at ''Parsifal'' ble ledet av en jøde (Levis far var faktisk en [[rabbiner]]). Wagner foreslo først at Levi skulle konvertere til [[Kristendom|kristendommen]], noe Levi nektet å gjøre.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/2680382|tittel=The life of Richard Wagner|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|dato=1976|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-29149-6|utgivelsessted=Cambridge|side=IV 635|oclc=2680382}}</ref> Wagner skrev da til kong Ludwig at han hadde bestemt seg for å godta Levi til tross for at (hevdet han) han hadde mottatt klager om at «av alle stykker, dette mest kristne verket» skulle dirigeres av en jøde. Da kongen uttrykte sin tilfredshet med dette, og svarte at «i utgangspunktet er alle mennesker brødre», skrev Wagner til kongen at han «anså den jødiske rase som den fødte fienden av den rene menneskehet og alt edelt ved den».<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/289995715|tittel=Wagner beyond good and evil|etternavn=Deathridge|fornavn=John|dato=2008|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-93461-0|utgivelsessted=Berkeley|side=163|oclc=289995715}}</ref>

Det er blitt hevdet at ''Parsifal'' ble avvist som «ideologisk uakseptabel» under [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje riket]],<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29029682|tittel=Bayreuth : a history of the Wagner festival|etternavn=Spotts|fornavn=Frederic|dato=1994|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-05777-6|utgivelsessted=New Haven|side=166|oclc=29029682}}</ref> og at [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] la ned et [[de facto]] forbud mot ''Parsifal''. <ref>{{Kilde www|url=https://www.monsalvat.no/banned.htm|tittel=The Ban on Parsifal: a claim that the opera was suppressed|besøksdato=2021-04-30|verk=www.monsalvat.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29029682|tittel=Bayreuth : a history of the Wagner festival|etternavn=Spotts|fornavn=Frederic|dato=1994|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-05777-6|utgivelsessted=New Haven|side=192|oclc=29029682}}</ref> Det var faktisk 26 forestillinger ved [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] mellom 1934 og 1939<ref>{{Kilde www|url=http://www.bayreuther-festspiele.de/statistiken/auff%FChrungen_sortiert_nach_inszenierungen_309.html|tittel=Bayreuth Festival: Aufführungen sortiert nach Inszenierungen|besøksdato=30.04.2021|arkiv-dato=2016-04-17|arkiv-url=https://archive.today/20160417194629/http://www.bayreuther-festspiele.de/statistiken/auff%FChrungen_sortiert_nach_inszenierungen_309.html|url-status=unfit}}</ref> og 23 forestillinger ved [[Deutsche Oper (Berlin)|Deutsche Oper i Berlin]] mellom 1939 og 1942.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/289995715|tittel=Wagner beyond good and evil|etternavn=Deathridge|fornavn=John|dato=2008|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-93461-0|utgivelsessted=Berkeley|sider=173-174|oclc=289995715}}</ref> Imidlertid ble ikke ''Parsifal'' fremført ved Bayreuth-festivalen under [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29029682|tittel=Bayreuth : a history of the Wagner festival|etternavn=Spotts|fornavn=Frederic|dato=1994|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-05777-6|utgivelsessted=New Haven|side=192|oclc=29029682}}</ref>