Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

== 1970–1989: Oslo utmerker seg ikke lenger ved kommunal rikdom - miljøproblemer, gatetun ==
[[File:Gartnerløkka sett fra Sørligata.jpg|thumb|Gartnerløkka sett fra [[Sørligata (Oslo)|Sørligata]]{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Grev Wedels plass1.JPG|thumb|Grev Wedels plass]]

Byfornyelsen, som startet på Grünerløkka cirka 1980 og omfattet mye av indre øst, ble en impuls til å gjøre de tette kvartalene med leiegårder luftigere og grønnere. Miljøproblemene som bilbruken skapte og interessen for naturverdier trakk i samme retning. Ett av tiltakene var å rive bakgårdene og gjerdene som delte gårdsrommene, og så opparbeide gårdsrommene som hage. Et annet tiltak var gatetun: stort sett bilfrie, hellelagte gater med trær i kasser. Det første gatetunet ble åpnet i [[Lassons gate (Oslo)|Lassons gate]] på [[Ruseløkka]] i 1975,<ref>''[[Oslo byleksikon]]'', 2010-utgaven, side 329 og ''Park & anlegg'', 5/2012, side 9.</ref> og i 1986 var det bygget 16 gatetun. Hagene i gårdsrom ble en suksess og utviklet videre, mens få gatetun ble de populære oppholdsrommene de var tenkt å bli. 

Oslo kommune ble relativt sett fattigere gjennom 1970- og 80-årene, i takt med at innbyggernes inntekt ikke lenger lå langt over landsgjennomsnittet. I budsjettforslag til Bystyret for 1984 melder rådmannen at «Mangeårig etterslep i vedlikeholdet av en rekke anlegg har gitt kritiske tilstander». Idrettsanlegg i elendig forfatning ble gitt prioritet innen Park- og idrettsvesenets budsjett, og parkene fikk lite vedlikehold.

[[Kontraskjæret]] ved kanten av [[Akerryggen]] inntil festningen ble lagt ut til park i 1970 da restaurant Skansen og en bensinstasjon ble revet. Den gir et fint utsyn over Pipervika og er en grønn inngang til byens storstue, Rådhusplassen.

[[Hallénparken|Hallénhaven]] med gamle løkkebygninger på [[Dælenenga]] ble sikret som offentlig park i 1975.

[[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] hadde lenge vært parkeringsplass da den ble gjenskapt som park i 1984. På Oslo Byes Vels initiativ ble [[Militærhospitalet]], som var demontert fra sin opprinnelige tomt der [[Regjeringskvartalet|Regjeringsbygget]] i dag ligger, satt opp i parken. Sydøst for festningsmuren ved Akershus festning ble Munkedammen gjenskapt i 1965.

[[Urtehagen]] på [[Grønland (strøk)|Grønland]] ble ferdig i 1984, en liten park der man har gjort maksimalt ut av en åpning i tett bebyggelse. Litt øst for denne, i det bratte terrenget opp mot [[Enerhaugen]], ble [[Gartnerløkka (Oslo)|Gartnerløkka]] anlagt i 1985.

Noen parker ble rehabilitert: [[Birkelunden]] i 1984–86, [[Ankerhagen]] på Ruseløkka i 1984. 

Nye drabantbyer kom i 1970- og 80-årene på [[Stovner]], [[Romsås]], langs [[Furusetbanen]] og i [[bydel Søndre Nordstrand]]. Fortsatt tok kommunen ansvar for å anlegge store, åpne grøntanlegg, men i få tilfeller noe som kan kalles tradisjonelle byparker.

Vannet i [[Akerselva]] ble stadig mindre forurenset, og i begynnelsen av 1980-tallet kom laks og ørret tilbake til elva. Prosjektet Akerselva miljøpark kom i 1986 og omfattet 2660 mål, og det kom fart i byggingen av sammenhengende turvei langs elva. Kommunedelplan for Akerselva fra 1990 la et varig grunnlag for vern av elvebreddene.

Det første turveikartet, som dekket Groruddalen, ble delt ut til husstandene i 1988.