Redigerer Otto Ohlendorf (avsnitt)

===Dom og henrettelse===
[[Fil:Prison in Landsberg am Lech.jpg|miniatyr|Fengselet i [[Landsberg am Lech]] der Ohlendorf og en rekke andre ble henrettet etter rettsoppgjøret mot nazistene. Dømte etter [[ølkjellerkuppet]], blant andre [[Adolf Hitler]], sonet der i 1920-årene. {{byline|Pierre5018}}]]

Ohlendor ble dømt til døden i 10. april 1948 og nikket bare høflig til dommeren da dommen ble forkynt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/israel-news/culture/judgement-after-nuremberg-469925|tittel=Judgement after Nuremberg|besøksdato=2020-09-15|forfattere=|dato=11. oktober 2016|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|forlag=|sitat=“The judge said, ‘Dr. Otto Ohlendorf, for the crimes of which you have been convicted, this court sentences you to death by hanging,’ and the defendant would just take the earphones off, nod politely to the judge, step back into the lift, the doors would close, and he would drop down and disappear as though he dropped to hell,” Ferencz recounts.}}</ref><ref name="DB" /> Dommer Musmanno var [[katolikk]], prinsipiell motstander av [[dødsstraff]], og han tilbragte en uke stillhet i et kloster før han avsa dommen. Det var forventet at han skulle avsi dødsdommer og han bestemte seg for dødsstraff bare for de tiltalte som innrømmet drap i rettssalen. Aktor Ferencz la ikke ned påstand om en bestemt straff, «I could never figure out a sentence to fit the crime». USAs sjefsanklager [[Telford Taylor]] holdt avslutningsinnlegget fra påtalemakten, og ba bare om fasthet og ikke ettergivenhet for en slik forbrytelse. Av dommens 175 sider var 55 sider drøfting av [[lovhjemmel]], og dommerne påpekte der at mord som forbrytelse ikke ble oppfunnet av aktoratet.<ref name="Earl2012" /><ref name="Bertosa" /><ref name="Stuart" />{{rp|15-20, 24}}

Ohlendorf mente dødsdom var en grov urett og han burde få en mildere dom fordi han hadde samarbeidet fullt ut med de allierte og fordi han medvirket til sakene mot andre tiltalte. Han mobiliserte støttegrupper, og forsøkte uten hell alle muligheter for benådning. I Einsatzgruppen-prosessen ble 14 dømt til døden, av disse ble fem fullbyrdet. Ohlendorf ble hengt i [[Landsberg fengsel]] i Bayern 7. juni 1951 sammen med [[Paul Blobel]], [[Werner Braune]] og [[Erich Naumann]] samt [[Oswald Pohl]], alle høyere SS-offiserer.{{Sfn|Capani|2018|s=8, 167}}<ref name="Bankier" /><ref>https://collections.ushmm.org/search/catalog/pa1042194</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=KURT SCHUMACHER, GERMAN SOCIAL DEMOCRACY AND THE PUNISHMENT OF NAZI CRIMES|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/5.3.261|url=https://academic.oup.com/hgs/article/5/3/261/734083|dato=1990-01-01|fornavn=Frank M.|etternavn=Buscher|serie=3|språk=en|bind=5|sider=261–273|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-15}}</ref> 

Ohlendorf mente han ikke kom med en tilståelse fordi han mente at han ikke hadde gjort noe straffbart. Han anså massedrapene som offentlig politikk som var nødvendig om enn ubehagelig å gjennomføre. Han gav ikke uttrykk for noen skyldfølelse eller anger. Tvert om mente han å kunne rettferdiggjøre også mordene på barn. Anklageren Ferencz spurte ham: «Skal jeg meddele familien noe, vil De si eller skrive noe, kan jeg gjøre Dem en tjeneste?» Ohlendorf så bare oppgitt på ham og svarte: «Jødene i [[Amerika]] kommer til å lide. De vil selv få se hva De har gjort.»<ref>Guido Knopp: ''SS''</ref>{{Sfn|Capani|2018|s=168}} Ohlendorf virket overbevist om at han hadde gjort det rette, og i eget perspektiv døde han som [[martyr]] for den gode saken.{{Sfn|Capani|2018|s=166–170}} Han la vekt på sine kristne verdier og høye moralske prinsipper, og trodde fast på at Gud viste seg i historiens gang.{{Sfn|Tenenbaum|1955|s=52}}