Redigerer Opphavsrett (avsnitt)

== Lånereglene ==
Lånereglene<ref>Lånereglene finnes i [http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map002 åndsverkloven kapittel 2]</ref> er et sett med regler som avgrenser opphavspersonens økonomiske rettigheter. Reglene gir innenfor visse rammer rett til å bruke et åndsverk uten samtykke fra den enkelte opphavsperson. At ordet «avgrensning» er brukt i stedet for «unntak» indikerer at reglene i opphavsrettene og lånereglene ses som en helhet og gir uttrykk for en avveining mellom opphavspersonens og allmennhetens interesser. Lånereglene skal ikke ses på som unntak som i tvilstilfeller tolkes innskrenkende, slik hovedregelen er innen norsk rett.

Lånereglene er det nærmeste man i norsk rett kommer reglene om «[[fair use]]», som gjelder i anglo-amerikansk rett. Selv om begrepene ikke er helt sammenfallende, vil mange av de prinsippene for når allmennheten fritt kan utnytte et verk etter fair use regelen falle inn under lånereglene. Blant disse er [[sitatrett]]en (åvl. §&nbsp;22) og retten til [[privatkopiering]] (§&nbsp;12).

=== Fribruksrettigheter ===
Sitatretten og privatkopieringsretten er to av de såkalte ''fribruksrettighetene'', som medfører at (deler av) åndsverk kan benyttes uten at opphavspersonen har krav på godtgjørelse. Det finnes også andre slike fribruksrettigheter. Det finnes blant annet hjemmel for å gjengi fotografier og kunst i forskningspublikasjoner<ref>§&nbsp;23 første ledd om rett til å gjengi kunstverk og fotografiske verk i tilslutning til teksten i «''kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter''»</ref>, samt for eksemplarfremstilling til bruk for funksjonshemmede uten innhenting av forhåndstilatelse (§&nbsp;17).

=== Lisensregler ===
Utover fribruksrettighetene består lånereglene av et sett med såkalte ''lisensregler''. Det vil si regler som gir rettigheter til spesielle interessegrupper mot at opphavspersonene gis økonomisk vederlag. Lisensreglene deles opp i to grupper: avtalelisenser og tvangslisenser.

==== Avtalelisens ====
Ved '''[[avtalelisens]]er''' inngås det en avtale mellom de som ønsker å utnytte en spesiell type verk og en representativ organisasjon for opphavspersonene innen den aktuelle kategori.<ref>(se nærmere den generelle bestemmelsen i §&nbsp;36)</ref> Dersom en slik avtale blir inngått binder den også opphavspersonene innen kategorien som ikke er medlem av organisasjonen. Et eksempel er lisens som følge av avtale mellom et kringkastingsforetak og [[TONO]] om kringkasting av musikkverk, med hjemmel i §§&nbsp;32-34. Avtalelisenser innebærer at den aktuelle organisasjonen mottar et visst vederlag (som [[avtale]]s mellom partene) for hver gang et verk blir fremført (ev. for hver eksemplarfremstilling), slik at man slipper å be om tillatelse ved hvert enkelt tilfelle. Vederlaget blir så fordelt av organisasjonen til de opphavspersoner hvis verk har blitt fremført/eksemplarfremstilt.

==== Tvangslisens ====
'''[[Tvangslisens]]er''' er lisenser som følger direkte av åndsverkloven. Ettersom det her ikke foreligger noe avtaleforhold, finnes bestemmelsene om fastsetting av godtgjørelse til opphavspersonene i loven selv. Denne kan kreves fastsatt av [[Kultur- Og kirkedepartementet|Kulturdepartementet]] (§&nbsp;35). Eksempler på tvangslisenser er regler om fremføring for funksjonshemmede (§&nbsp;17a) og for offentliggjøring av fotografiske verk i forbindelse med vitenskapelige tekster (§&nbsp;23 annet ledd).