Redigerer Operasjon Barbarossa (avsnitt)

==Holocaust==
{{utdypende|Holocaust|Holocaust i Litauen|Holocaust i Latvia|seogså=Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet}}
Kort tid etter invasjonen besatte tyske styrker områder med nær 4 millioner jødiske innbyggere, hvorav noen hundretusen klarte å flykte til det indre av Sovjetunionen mens de fleste havnet bak frontlinjen.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 50</ref> Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i [[Litauen]] dagen etter invasjonen 22. juni 1941.<ref name="Kwiet" /><ref name="Matthaus" /> Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' [[Einsatzgruppen]] der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige ''Wehrmacht''-soldater og rumenske styrker.<ref name="ReferenceI" /><ref name="Solonari" /><ref name="Hamot">Hamot, G. E., Lindquist, D. H., & Misco, T. J. (2007). [https://doi.org/10.1080/00131940701513268  ''Breaking Historical Silence through Cross–Cultural Collaboration: Latvian Curriculum Writers and United States Holocaust Memorial Museum Fellows'']. ''Educational Studies'', 42(2), 155-173.</ref><ref name="Fischel">Fischel, J. (1998). ''The Holocaust.'' Greenwood Publishing Group.</ref> Denne fasen av ''holocaust'' omtales også som «geværkulenes ''holocaust''» (engelsk: ''Holocaust by bullets'', tysk: ''Holocaust durch Erschießung'').<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/the-odessa-massacre-remembering-the-holocaust-by-bullets/a-45844546|tittel=The Odessa massacre: Remembering the 'Holocaust by bullets' {{!}} DW {{!}} 22.10.2018|besøksdato=2018-11-24|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref><ref name="Beorn" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/information/exhibitions/online-exhibitions/special-focus/desbois|tittel=Online Exhibition — United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2018-11-24|forfattere=|dato=|språk=en|verk=www.ushmm.org|forlag=|sitat=''His book, The Holocaust by Bullets: A Priest’s Journey to Uncover the Truth behind the Murder of 1.5 Million Jews, was published with the Museum's support''.}}</ref> Drapsmetoden var først masseskyting som fulgte et relativt fast mønster: Jødene ble samlet og skutt gruppevis i store, klargjorte groper. Det var ofte de dødsdømte selv som måtte grave massegravene før de til dels ble skutt på kanten av graven, dels måtte de selv legge seg ned blant likene.<ref name="Schneider, G. 1979" /> SS var ikke fornøyd med skyting fordi det ikke gikk fort nok eller var lett å holde hemmelig, så de tok i stedet i bruk [[gassvogn]]er til avliving fra sent i 1941.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]]</ref> Skyting var den vanligste metoden på sovjetisk territorium (inkludert området Sovjetunionen erobret fra Polen i 1939) også etter at [[gasskammer|gasskamrene]] i [[Generalguvernementet]] var tatt i bruk.<ref name="Kwiet" />{{rp|side=4}} Til januar 1942, da [[Wannsee-konferansen]] ble avholdt, var rundt 1 million jøder drept.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 50</ref> Omkring 1,4 millioner jøder ble drept ved skyting,<ref name="Russell2017">Russell, N. (2017). An important Milgram-Holocaust linkage: formal rationality. ''Canadian Journal of Sociology'', 42(3), 261-292.</ref> hovedsakelig på sovjetisk territorium inkludert [[Baltikum]].<ref name="USHMM" />

Litauens jøder var ''holocausts'' første ofre få dager etter invasjonen, deretter jøder i Latvia, Hviterussland og Ukraina.<ref>Kwiet, K. (1998). «Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941». ''Holocaust and Genocide Studies,'' 12(1), 3-26. ''When the Nazis launched their assault on the Soviet Union in June 1941, they targeted Jews and communists in the Lithuanian border villages for immediate liquidation. The Germans carried out the mass executions, disguised as cleansing operations (Sauberungsaktionen) and retaliatory actions (Strafaktionen), smoothly and without any interference, thus signaling the beginning of the «Final Solution».''»</ref><ref>Schoeps, K. H. (2008). «Holocaust and Resistance in Vilnius: Rescuers in ''Wehrmacht'' Uniforms». ''German Studies Review,'' 31(3):489-512.</ref> De første ukene ble bare voksne menn drept, ikke kvinner og barn. Senere på sommeren ble også kvinner henrettet, og til slutt ble alle jøder ofre for massehenrettelsene. Da Himmler ikke så noen mulighet for en «territoriell løsning» på jødespørsmålet, ble systematisk massemord på jødene i erobrede områder iverksatt.<ref name="ReferenceC">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 49</ref> [[Raul Hilberg]] kalte sommeren og høsten for «det første pust» av ''holocaust''. Christopher Browning kalte sommer og tidlig høst 1941 for «skjebnesvangre måneder». Matthäus skriver at grensen til folkemord entydig ble krysset da også barna ble henrettet.<ref name="Matthaus2007" />

Få dager etter at tyske styrker invaderte Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før) begynte massakrene på landets over {{formatnum:210000}} jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført etter initiativ av en lokal politisjef i Øst-Preussen uten konkret ordre fra Berlin.<ref name="Kwiet" /><ref name="Donskis"/> I [[Iaşi]] (tysk: Jassy), Romania, var det også massedrap på sivile jøder de første dagene etter at Operasjon Barbarossa var i gang. Massakrene i Iaşi bar preg av lite samordnede, heller tilfeldige aksjoner, der jøder ofte ble drept på stedet når soldater kom over dem, mens massakrene i Litauen i hovedsak var mer metodiske og skjult for offentligheten, ved at jødene ble dumpet i massegraver.<ref name="MacQueen" />
[[Fil:Einsatzgruppe shooting.jpg|mini|Etter [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|invasjonen av Sovjetunionen]] begynte den tyske paramilitære organisasjonen [[Schutzstaffel|SS]], forsterket med ordinært politi, ''Wehrmacht''-soldater og lokale frivillige, systematiske massakrer av jøder. Bildet viser massedrap på kvinner og barn fra Mizotjs-[[getto]]en i Zdołbunów, Polen (nå [[Zdolbuniv]] i Ukraina), 14. oktober 1942.]]
I løpet av siste halvår 1941 tok Tyskland kontroll over store landområder fra Østersjøen til Svartehavet øst til [[Leningrad]], Moskva, [[Kursk]] og [[Rostov-na-Donu|Rostov]]. Den brede stripen øst for [[Minsk]] og [[Kyiv]] var okkupert av hæren, mens det vestlige beltet ble administrert som ''[[Reichskommissariat Ostland]]'' (Baltikum og Hviterussland) og ''[[Reichskommissariat Ukraine]]''. Innen utgangen av 1941 var mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:800000}} jøder drept og hele regioner erklært «jødefrie».<ref name="Matthaus" /> [[Walter Stahlecker]], sjef for ''[[Einsatzgruppe]]'' A, rapporterte 31. januar 1942 at hans enhet hadde drept {{formatnum:229052}} jøder i Baltikum.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082 | side = }}</ref> Høsten 1941 døde sovjetiske soldater i tysk krigsfangenskap i et antall av rundt 6.000 daglig, og innen våren 1942 var 2 millioner av 3,5 millioner krigsfanger døde. Innen den tyske tilbaketrekkingen i 1943-44 var store områder ødelagt og avfolket.<ref name="Matthaus" />

{{sitat|I søket etter svar på spørsmålene om hvordan, når og hvorfor nazistenes forfølgelse av jødene utviklet seg til ''[[Endlösung]]'' («den endelige løsning»), kan betydningen av krigen mot Sovjetunionen vanskelig overvurderes. Helt siden Operasjon Barbarossa ble gjenstand for forskning, understrekes det at jødedrapene i Sovjetunionen markerer et vannskille i historien, et kvantesprang mot ''holocaust''.<ref group="note">In looking for answers to the questions how, when, and why the Nazi persecution of the Jews evolved into the Final Solution, the importance of the war against the Soviet Union can hardly be overestimated. Ever since Operation Barbarossa became an object of research, it has been stressed that the murder of the Jews in the Soviet Union marks a watershed in history, a quantum leap toward the Holocaust.</ref>|Jürgen Matthaus (2004)<ref name="Matthaus" />}}

[[Timothy Snyder]] mener at Operasjon Barbarossa var en hovedgrunn til beslutningen om å tilintetgjøre jødene.<ref name="Snyder2012" /><ref name="Bruland 2008"/> Snyder tror at Tysklands [[Slaget om Moskva|tilbakeslag ved Moskva]] og [[Angrepet på Pearl Harbor|USAs inntreden i krigen]] side medvirket til opptrapping av massedrapene fra desember 1941. Hitler ga jødene skylden for tilbakegangen.<ref name="Snyder2015" /> Christian Gerlach tror at denne nye og farlige situasjonen for det tyske regimet skapte en forestilling hos Hitler om jødene som sabotører, spioner eller partisaner - Heydrich og Rosenberg betraktet situasjonen på lignende måte. Basert på en detaljert studie av bakgrunnen for [[Wannsee-konferansen]] mener Gerlach at den prinsipielle beslutningen om å drepe alle jøder ble tatt mellom 7. og 14. desember 1941.<ref>Gerlach, C. (1998). The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews. ''The Journal of Modern History'', 70(4), 759-812.</ref>

Ifølge [[Christopher Browning]] var [[eufori]]en ved den raske fremrykkingen sommeren 1941 den avgjørende drivkraften bak ''holocaust'': Følelsen av uovervinnelighet fikk nazistene til å utvide folkemordet fra Sovjetunionen (der det pågikk for fullt) til alle okkuperte områder. Tysklands militære suksess overbeviste lederne om at områdene var erobret for godt, at tyskerne var kommet for å bli. Ved planleggingen av Barbarossa lekte ledende nazister med ideen om å deportere polske jøder, og kanskje tyske og østerrikske jøder, til steppene ved Ural og lenger øst.<ref>{{Kilde avis|tittel=Observer review: The Origins of the Final Solution by Christopher Browning|url=https://www.theguardian.com/books/2004/may/23/historybooks.features1|avis=The Observer|dato=2004-05-22|besøksdato=2019-11-17|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Neal|etternavn=Ascherson|sitat=''Browning shows that this is wrong. The decisive impulse was not defeat but the euphoria of victory in Russia, in the summer of 1941. It was the sense that they were invincible which persuaded the Nazis that the genocide of Soviet Jews, which they were already carrying out, could be extended to the Jews of every nation they controlled''.}}</ref> Browning mener beslutningen om  å drepe jødene i Sovjetunionen ble tatt i juli 1941, mens beslutningen om å drepe jødene i resten av Europa ble tatt i oktober.<ref name="Browning1994" />

===Bakgrunn===
Jødene i tsarens Russland ble diskriminert på alle områder. De hadde lenge vært tvunget til [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|bo i et bestemt område vest i imperiet]]. De fikk heller ikke bo i byene, var utelukket fra visse yrker og fra deler av utdanningssystemet. Jødene ble presset sammen i landsbyer, ''shtetl'',<ref>[https://yivoencyclopedia.org/article.aspx/shtetl#:~:text=The%20Yiddish%20term%20for%20town,large%20Yiddish%2Dspeaking%20Jewish%20population. ''Shtetl'']</ref> med småhandel og håndverk som eneste yrkesmuligheter.<ref name="ReferenceD" /> Ved første verdenskrigs utbrudd bodde 5,2 millioner jøder i det russiske imperiet.<ref name="Arad" /> Begrensingen i geografisk bosetting ble delvis opphevet under første verdenskrig på grunn av krigshandlingene der, og etter revolusjonen i 1917 ble diskrimineringen fra tsartiden opphevet. Jødenes frigjøring førte til økende integrasjon eller [[assimilering]] etter hvert som stadig færre, særlig i storbyene, regnet [[jiddisch]] som sitt [[morsmål]]. Jøder fikk adgang til høyere utdanning, og i Ukraina og Hviterussland i 1939 utgjorde jøder halvparten eller flere av leger, tannleger og [[farmasøyt]]er. Fra å være en marginalisert del av befolkningen under tsaren, deltok Sovjetunionens jøder i samfunnslivet på lik linje med andre. De sovjetiske myndighetene iverksatte i [[mellomkrigstiden]] tiltak mot [[antisemittisme]], og kampanjer mot religion ved å stenge [[gudshus]], inkludert [[synagoge]]r, noe som fratok [[rabbiner]]ne rettigheter og levebrød.<ref name="ReferenceD"/><ref name="Dumitru">Dumitru, D., & Johnson, C. (2011). «Constructing interethnic conflict and cooperation: Why some people harmed Jews and others helped them during the Holocaust in Romania». ''World Politics'', 63(1), 1-42.</ref>

[[Folketelling]]en fra januar 1939 oppgav 3,28 millioner jøder i hele Sovjetunionen, hovedsakelig i Ukraina og Hviterussland. I Moskva bodde over {{formatnum:300000}} og i [[Kyiv]], [[Leningrad]] og [[Odessa]] over {{formatnum:200000}} hver.<ref name="ReferenceD"/><ref name="Dumitru" /> Arad oppgir 4,1-4,2 millioner jøder til sammen i Baltikum, den annekterte delen av Polen, det vestlige Russland, vestlige Ukraina, [[Bessarabia]] og [[Bukovina]].<ref name="Arad">Arad, Y. (2009). ''The Holocaust in the Soviet Union''. University of Nebraska Press.</ref> Etter invasjonen evakuerte sovjetiske myndigheter store områder på sovjetisk side av fronten, der fabrikker, utstyr og omkring 5 millioner innbyggere (hvorav 1 million jøder) ble flyttet til det indre av Russland. I Hviterussland og Ukraina fantes det åpninger i fronten som flyktninger kunne ta seg igjennom og videre østover.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 62</ref>