Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== Sport ==
{{Utdypende|Olympiske idretter}}
Den olympiske definisjonen av idrett er noe annerledes enn den generelle definisjonen. IOK definerer en idrett ut fra det idrettsforbundet som organiserer idretten internasjonalt. For eksempel organiserer [[Det internasjonale skiforbundet]] (FIS) både alpine øvelser og langrenn, så disse regnes som to disipliner av én idrett. En disiplin kan videre bestå av flere øvelser, for eksempel super-G og utfor i alpint. Likeledes vil to nært beslektede øvelser som [[Aking under vinter-OL|aking]] og [[Bobsleigh under vinter-OL|bobsleigh]] regnes som to separate idretter fordi de organiseres av to forskjellige forbund ([[Fédération internationale de luge de course|FIL]] og [[Fédération internationale de bobsleigh et de tobogganing|FIBT]]).

OL-programmet består dermed av 35 idretter, hvorav 14 er delt inn med forskjellige disipliner. Dette blir nesten 400 øvelser til sammen i sommer- og vinter-OL.  Programmet for sommerlekene omfatter 28 idretter, mens programmet for vinter-OL har 7 idretter.<ref>
{{Cite web
| url=http://olympic.org/uk/sports/index_uk.asp 
| title=Sports 
| publisher=International Olympic Committee 
| accessdate=8. februar 2009 
| language=engelsk}}</ref> [[Friidrett under sommer-OL|Friidrett]], [[Svømming under sommer-OL|svømming]], [[Fekting under sommer-OL|fekting]] og [[Turn under sommer-OL|turn]] er de eneste sommeridretter som har stått på programmet i alle olympiadene. [[Nordiske grener under vinter-OL#Langrenn|Langrenn]], [[Kunstløp under OL|kunstløp]], [[Ishockey under Vinter-OL|ishockey]], [[Nordiske grener under vinter-OL#Kombinert|kombinert]], [[Nordiske grener under vinter-OL#Skihopp|skihopping]] og [[Hurtigløp på skøyter under vinter-OL|skøyter]] har vært med i alle vinter-OL siden starten i [[Vinter-OL 1924|1924]].

Andre nåværende olympiske idretter, som [[Badminton under sommer-OL|badminton]], [[Basketball under sommer-OL|basketball]] og [[Volleyball under sommer-OL|volleyball]], dukket først på programmet som [[prøvegren]]er, og ble senere forfremmet til fulle olympiske idretter. Enkelte idretter som ble representert i tidligere leker, har senere blitt fjernet fra programmet.<ref>
{{Cite web
|url=http://www.olympic.org/uk/sports/past/index_uk.asp 
|title=Olympic Sports of the Past 
|publisher=International Olympic Committee 
|accessdate=10. februar 2009 
|language= engelsk}}</ref>
{|align="right" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:30%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|'''<u><big>Prøvegrener i 1900</big></u>'''
[[Fil:Balloning 1900.jpg|130px|frameless|right|Ballongløp under sommer-OL i 1900]]
Selv om demonstrasjonsidretter ikke ble offisielt introdusert før i [[Sommer-OL 1912|1912]], ble det allerede fra [[Sommer-OL 1900|OL i Paris i 1900]] arrangert konkurranser parallelt med de olympiske leker i håp om at disse skulle bli tatt opp i programmet. Noen av konkurransene i 1900 var [[Fluefiske|fluekasting]], [[Varmluftsballong|luftballongløp]], [[kanon]]skyting, [[boule]] og [[Drage (leketøy)|drageflyging]].

Mer spesielt er det kanskje at det ble konkurrert i [[Livredder|livredning]] og [[Ildebrann|brannslukning]]. Sistnevnte hadde en øvelse for frivillige, som ble vunnet av [[Portugal]], og en for profesjonelle, vunnet av [[USA]]. Man har dessverre ikke funnet resultatlistene for [[Brevdue#Brevduesport|duekappløpet]].
|}
Olympiske idretter er underlagt internasjonale idrettsforbund anerkjent av IOK som de globale styrende organer for disse idrettene. Det er 35 forbund representert i IOK. Det er idretter som er anerkjent av IOK, men som ikke finnes på det olympiske programmet, og disse regnes ikke som olympiske idretter. De kan bli forfremmet til en slik status under en programrevisjon som finner sted på den første IOK-kongressen etter et OL.<ref>
{{Cite web
|url=http://www.olympic.org/uk/organisation/if/index_uk.asp 
|title=International Sports Federations 
|publisher=International Olympic Committee 
|accessdate=8. februar 2009 
|language=engelsk}}</ref> Under slike revisjoner kan idretter bli ekskludert eller inkludert i programmet på grunnlag av et to-tredjedels flertall av medlemmene i IOK.<ref>
{{Cite web
 |url=http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_942.pdf 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110429094118/http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_942.pdf 
 |archivedate=2011-04-29 
 |title=Factsheet: The sessions 
 |publisher=International Olympic Committee 
 |format=PDF 
 |page=1 
 |accessdate=8. februar 2009 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
}}</ref> Noen anerkjente idretter har aldri vært på programmet, blant andre sjakk og surfing.<ref>
{{Cite web
| url=http://www.olympic.org/uk/sports/recognized/index_uk.asp 
| title=Recognised Sports 
| publisher=International Olympic Committee 
| accessdate=31. mars 2009 
| language=engelsk}}</ref> Det internasjonale sjakkforbundet ([[FIDE]]) har arrangert et eget [[sjakk-OL]] siden 1927; fra 1931 hvert annet år med unntak av perioden 1939–1949.

I oktober og november 2004 etablerte IOK en OL-programkommisjon som fikk i oppgave å gjennomgå idrettene på det olympiske programmet, og alle ikke-olympiske anerkjente idretter. Målet var å bruke en systematisk tilnærming til å etablere det olympiske programmet for hver feiring av lekene.<ref name="factsheetsports">
{{Cite web
 |url         = http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_1135.pdf
 |archiveurl  = https://www.webcitation.org/5gKml7Xpv?url=http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_1135.pdf
 |archivedate = 2009-04-26
 |title       = Factsheet: The sports on the Olympic programme
 |publisher   = International Olympic Committee
 |year        = 2008
 |month       = februar
 |format      = PDF
 |accessdate  = 3. juli 2012
 |language    = engelsk
 |url-status  = død
}}</ref> Utvalget formulerte syv kriterier for å bedømme om en idrett skal tas med på det olympiske programmet.<ref name="factsheetsports" /> Disse kriteriene er historie og tradisjon for sporten, universalitet, popularitet, omdømme, utøvernes helse, utvikling av internasjonale organer som styrer sporten, og kostnadene ved å holde sporten.<ref name="factsheetsports" />

Med bakgrunn i denne studien dukket fem anerkjente idretter opp som kandidater for inkludering til sommer-OL 2012: golf, karate, rugby union, roller-sport og squash.<ref name="factsheetsports" /> Disse idrettene ble meldt inn til IOKs hovedstyre og deretter henvist til generalforsamlingen i Singapore i juli 2005. Av de fem idrettene anbefalt for inkludering ble kun to valgt som finalister, karate og squash.<ref name="factsheetsports" /> Ingen av disse oppnådde de nødvendige to tredeler av stemmene og ble dermed ikke forfremmet til det olympiske programmet.<ref name="factsheetsports" /> I oktober 2009 stemte IOK for å innføre golf og rugby union som olympiske idretter til lekene i [[Sommer-OL 2016|2016]] og [[Sommer-OL 2020|2020]].<ref name="newosports">
{{Cite news
| title=Golf, rugby added for 2016 and 2020 
| agency=Associated Press 
| publisher=ESPN.com 
| date=9. oktober 2009 
| url=http://sports.espn.go.com/oly/news/story?id=4545111 
| accessdate=9. oktober 2009}}</ref>

Den 114. IOK-kongressen i 2002 begrenset sommerprogrammet til maksimalt 28 idretter, 301 arrangementer og {{Formatnum:10500}} idrettsutøvere.<ref name="factsheetsports" /> Tre år senere, på den 117. kongressen, ble den første store programrevisjonen utført, noe som resulterte i utelukkelsen av [[Baseball under sommer-OL|baseball]] og [[Softball under sommer-OL|softball]] fra det offisielle programmet fra og med [[Sommer-OL 2012|Londonlekene i 2012]]. Siden det ikke ble enighet om lanseringen av to andre idretter, hadde programmet i 2012 bare 26 idretter.<ref Name="factsheetsports" /> I 2016 og 2020 vil programmet komme tilbake til maksimumsgrensen på 28 idretter med tillegget av rugby og golf.<ref name="newosports" />

=== Amatørstatus og profesjonelle utøvere ===
[[Fil:Nagano 1998-Russia vs Czech Republic.jpg|thumb|Profesjonelle spillere fra [[National Hockey League|NHL]] fikk lov til å delta i [[Ishockey under Vinter-OL|ishockey]] fra lekene i 1998. Bildet er fra finalen mellom Russland og Tsjekkia.]]

[[Etos]]et til aristokratiet som ble eksemplifisert i de private skolene i England påvirket [[Pierre de Coubertin]] sterkt. I disse skolene var man av den tro at idretten utgjorde en viktig del av danningen, en holdning som oppsummeres i uttrykket ''Mens Sana i corpore Sano'' – «en sunn sjel i et sunt legeme». I dette etos var en gentleman den som ble en allrounder, ikke den beste på én bestemt ting. Det var også et rådende rettferdighetsbegrep hvor øving eller trening ble ansett jevngodt med juks. De som praktiserte en idrett profesjonelt, ble ansett å ha en urettferdig fordel over dem som praktiserte det bare som en hobby.

Utelukkelsen av profesjonelle utøvere har forårsaket flere kontroverser i den moderne olympiske historien. Etter [[Sommer-OL 1912]] ble [[femkamp]]- og [[tikamp]]mester [[Jim Thorpe]] fratatt medaljene da det ble oppdaget at han hadde spilt semiprofesjonell [[baseball]] før OL. Hans medaljer ble posthumt restaurert av IOK i 1983 av menneskelige hensyn.<ref>
{{Cite web
|title=Jim Thorpe Biography 
|publisher=Biography.com 
|url=http://www.biography.com/search/article.do?id=9507017 
|accessdate=9. februar 2009 
|language=engelsk}}</ref> Sveitsiske og østerrikske skiløpere boikottet [[Vinter-OL 1936]] til støtte for sine skiinstruktører som ikke fikk lov til å konkurrere fordi de tjente penger på idretten sin og dermed ble ansett som profesjonelle.<ref>
{{Cite web
|title=Garmisch-Partenkirchen 1936 
|publisher=International Olympic Committee 
|url=http://www.olympic.org/garmisch-partenkirchen-1936-winter-olympics 
|accessdate=25. juli 2011 
|language=engelsk}}</ref>

Etter hvert som klassestrukturen utviklet seg gjennom det 20. århundre, ble definisjonen av amatørutøveren som en aristokratisk gentleman utdatert. Da de østeuropeiske landene ga statsstøtte til «fulltids amatøridrettsutøvere», ble den rene amatørideologien ytterligere erodert, ettersom dette ga de selvfinansierte amatørene i de vestlige landene en ulempe. Likevel holdt IOK seg til de tradisjonelle reglene om amatørutøvere.<ref>{{Cite journal
 |last        = Schantz
 |first       = Otto
 |title       = The Olympic Ideal and the Winter Games Attitudes Towards the Olympic Winter Games in Olympic Discourses – from Coubertin to Samaranch
 |publisher   = Comité International Pierre De Coubertin
 |url         = http://www.coubertin.ch/pdf/schantz.pdf
 |format      = PDF
 |accessdate  = 13. september 2008
 |language    = engelsk
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20130505052232/http://www.coubertin.ch/pdf/schantz.pdf
 |archivedate = 2013-05-05
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2012-07-05
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20130505052232/http://www.coubertin.ch/pdf/schantz.pdf
 |arkivdato   = 2013-05-05
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.coubertin.ch/pdf/schantz.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-12 |arkiv-dato=2013-05-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130505052232/http://www.coubertin.ch/pdf/schantz.pdf |url-status=yes }}</ref>.

Fra begynnelsen av 1970-tallet ble amatørkravene gradvis faset ut av det olympiske charteret. Etter lekene i 1988 besluttet IOK å tillate alle profesjonelle idrettsutøvere kvalifisering til OL, med forbehold om godkjenning av IFS.<ref>
{{Cite news
| title=Amateurism 
| date=12. juli 1999 
| work=USA Today 
| publisher=Gannett Company 
| url=http://www.usatoday.com/olympics/owg98/osytr01.htm 
| accessdate=9. februar 2009 
| language=engelsk}}</ref> I 2004 var de eneste idrettene uten profesjonelle deltagere [[boksing]] og [[bryting]], selv om også dette krever en definisjon av amatørbegrepet basert på kampregler snarere enn på betaling, siden noen boksere og brytere mottar pengepremier fra sine nasjonale olympiske komiteer. I herrefotball kan bare tre profesjonelle spillere over 23 år delta per lag i OL-turneringen.