Redigerer Nortraship (avsnitt)

== Etter 1945 ==
=== Langsom overgang til fred ===

Da andre verdenskrig endte i 1945 var Nortraships hovedoppgave over, men det endelige oppgjøret med rederne var ikke klart før i [[1964]].<ref name="NotrashipResultat330-333">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 330-333</ref> Umiddelbart etter at kampene var over i Europa hadde Nortraship en svært travel tid,<ref name="KrigFred227-241">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 227-241</ref> den internasjonale hjelpeorganisasjonen [[United Nations Relief and Rehabilitation Administration|UNRRA]] hadde stort behov for tonnasje.<ref name="KrigFred227-241" /> Nortraships kontor i London økte antall ansatte sommeren 1945 og nådde høyeste antall noensinne med rundt 700 ansatte i oktober 1945.<ref name="KrigFred227-241" /> 

Det meste av internasjonal sivil skipsfart var underlagt den allierte United Maritime Authority (UMA) (forløper for [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen|IMO]]) som var pålagt å styre all alliert shipping inntil overgangsperioden til fred var over, UMAs kontroll opphørte 2. mars 1946.<ref name="KrigFred227-241" /> Nortraship og norske redere var skeptisk til UMA og misfornøyd med at USA og Storbritannia tok initiativ til ordningen uten å konsultere andre land.<ref name="KrigFred227-241" />

=== Avvikling ===

Rekvisisjon av norske skip opphørte 30. september 1945<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 236</ref> og i det de forskjellige skipsrederne tok over sine fartøy begynte Nortraship arbeidet med å nedlegge organisasjonen. Dette innebar forsikringsoppgjør, kompensasjon for bruk av skip og så videre.

Nortraship etablerte kontor i Oslo 3. juli 1945,<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 268</ref> hensikten var å overføre virksomhetene fra London og New York så raskt som mulig for så å avvikle organisasjonen.<ref name="NortrashipNedbygg268-285">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 268-285</ref> Kontoret i New York ble lagt ned i januar 1947 og endelig lukket i november samme år, dets gjenværende oppgaver overført til Oslo.<ref name="NortrashipNedbygg268-285" /> Kontoret i London tok lenger tid å avvikle, i oktober 1947 flyttet rundt 70 funksjonærer fra London til Oslo og kun et mindretall ble igjen,<ref name="NortrashipNedbygg268-285" /> spesielt forsikringsoppgjørene var kompliserte og krevde at man befant seg nær Londons forsikringsmiljø.<ref group="note">«I en overgangsperiode ble én medarbeider igjen i London for å ta seg av kontakten med de britiske forsikringsfolkene. Da han sluttet 30. juni 1956, var Nortraships 16 år lange London-tilværelse endelig over.», fra ''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 280</ref><ref name="NortrashipNedbygg268-285" />

Den opprinnelige Nortraship-organisasjonen ble nedlagt 30. juli 1958 og de gjenstående oppgavene ble overført til [[Handelsdepartementet (Norge)|Handelsdepartementet]].<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 284</ref>

=== Nortraships hemmelige fond ===

{{Utdypende artikkel|Nortraships hemmelige fond}}
Nortraships hemmelige fond var betegnelsen på et [[fond]] som hadde tilknytning til den norske [[handelsflåten|handelsflåteorganisasjonen]] Nortraship og som [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] befraktere innbetalte til under den andre verdenskrig. For å jevne ut [[hyre]]r mellom allierte [[sjømann|sjømenn]] ble norske sjømenns høyere hyrer lagt inn i fondet. Etter krigen krevde et flertall av sjøfolkene å få ut pengene; pengene ble i stedet utdelt etter behov. Saken ble ikke endelig løst før Stortinget i [[1972]] bevilget krigsseilerne en [[ex gratia]] utbetaling.

=== Oppgjør ===

Grovt sett kan oppgjøret etter Nortraship deles i et ytre og et indre oppgjør. Det ytre oppgjøret var med befraktere og assurandører i USA og Storbritannia,<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 287</ref> mens det indre oppgjøret var mellom Nortraship og de norske rederne.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 301</ref>

Fraktoppgjøret med USA ble avgjort først og var stort sett ferdig i 1948,<ref name="NortrashipYtre290-294">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 290-294</ref> det var stort sett gunstig for Norge, men USA stilte økonomisk-politiske betingelser hvor Norge forpliktet seg til å føre en liberal internasjonal handelspolitikk, dette var generelle amerikanske krav som senere også ble nedfelt i [[Marshallplanen]].<ref name="NortrashipYtre290-294" /> Fraktoppgjøret med Storbritannia tok lengre tid, dels fordi det var mer omfattende og dels fordi det ikke var en avklart rammeavtale, slik det var med Lend-Lease avtalen med USA.<ref name="NortrashipYtre290-294" /> All sjøforsikring og det meste av krigsforsikringen var også tegnet i Storbritannia,<ref name="NortrashipYtre290-294" /> oppgjøret var både tidkrevende og omfattet store verdier og var ikke ferdig før midten av 1950-årene.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 296</ref>

Prinsippene for det indre oppgjøret ble diskutert av rederne i det okkuperte Norge fra 1943 og avgjort etter fredsslutningen i en komité med representanter fra rederne og staten.<ref name="NortrashipYtre302-318">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 302-318</ref> På tross av stor uenighet ble komitéens innstilling enstemmig og la grunnlaget for en lov om oppgjøret.<ref name="NortrashipYtre302-318" /> Hovedpunktene var prinsipp for utbetaling av forliserstatninger og godtgjørelse til rederne for statens bruk av fartøyene i rekvisisjonstiden.<ref name="NortrashipYtre302-318" /> Det siste punktet var mest omstridt, mens rederne mente at hele Nortraships overskudd tilfalt de, så hevdet staten at rederne kun hadde krav på en godtgjørelse for bruk av fartøyene, og slik ble det.<ref name="NortrashipYtre302-318" /> 

Nortraships totale disponible midler var om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945 verdi),<ref name="NortrashipResultat327" /> til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945–1946 vel 2 milliarder kroner.<ref name="NortrashipResultat327" />

Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne (det indre oppgjøret) var på 818 millioner kroner,<ref name="NortrashipResultat329" /> pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet.<ref name="Resultat331" />

{| class="wikitable"
|+ Nortraships disponible midler<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 328</ref>
! Post !! Mill NOK !! '''%'''
|-
| '''Uteflåten''' ||  || 
|-
| Driftsoverskudd || 2 840 || 63,6 %
|-
| Forliserstatninger || 1 340 || 30,0 %
|-
| '''Hvalflåten''' ||  || 
|-
| Driftsoverskudd || 58 || 1,3 %
|-
| Forliserstatninger || 77 || 1,7 %
|-
| Salg av hvalbåter og olje || 68 || 1,5
|-
| '''Andre inntekter''' || 85 || 1,9 %
|-
| '''Totalt''' || 4 468 || 100,0 %
|-
|}

Midlene som Nortraship opparbeidet ifølge tabellen over ble da anvendt som vist i tabellen under.

{| class="wikitable"
|+ Bruken av Nortraships midler<ref name="NortrashipResultat329" />
! Post !! Mill NOK !! '''%'''
|-
| '''Uteflåten''' ||  || 
|-
| Forliserstatning || 1 386 || 31,0 %
|-
| Amortiseringserstatning || 488 || 10,9 %
|-
| Brukserstatning || 459 || 10,3 %
|-
| Teknisk-, beholdnings- og posisjonsoppgjør || 311 || 7,0 %
|-
| Renteoppgjør || 29 || 0,6 %
|-
| '''Hvalflåten''' ||  || 
|-
| Forliserstatning || 85 || 
|-
| Bruks- og amortiseringserstatning || 64 || 
|-
| Andre erstatninger || 72 || 
|-
| Renteoppgjør || 6 || 
|-
| '''Hjemmeflåteoppgjøret''' || 204 || 4,5 %
|-
| '''Maksimalfraktoppgjøret''' || 12 || 0,3 %
|-
| '''Avsetninger til sjøfolk og skipsfartsnæring''' || 216 || 4,9 %
|-
| '''Administrasjonsutgifter 1940–1963''' || 100 || 2,2 %
|-
| '''Overskudd inndradd i statskassen''' || 818 || 18,3 %
|-
| '''Totalt''' || 4 468 || 100,0 %
|-
|}

=== Ettermæle ===
På tross av interne krangler er Nortraships ettermæle i hovedsak positivt.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 29</ref> Norge bevarte kontroll over sin handelsflåte og den gav et viktig bidrag til den allierte krigsinnsatsen.<ref name="AlliertKonkurrent356-359">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 356-359</ref> Den norske eksilregjeringen hadde solide finanser og grunnlaget for fortsatt norsk skipsfart etter krigen ble vedlikeholdt.<ref name="AlliertKonkurrent356-359" /> Da den endelige rapporten om Nortraship ble lagt frem for Stortinget i 1964 av minister [[Trygve Lie]] ble det totale bidraget fra Nortraship til det norske samfunn under og etter krigen av Erling Mossige anslått til over 1,2 milliarder kroner.<ref name="Resultat332" />

Under [[den kalde krigen]] ble navnet Nortraship brukt for den beredskapsorganisasjonen som skulle drive flåten om en ny krig brøt ut.<ref name="AlliertKonkurrent351" /> Da den kalde krigen endte i 1991 ble denne organisasjonen lagt ned.<ref name="AlliertKonkurrent351" />

=== Nortraship i dag ===
[[Fil:Tall ships antwerp 2010 Artemis.jpg|thumb|Barken «Artemis», eks. «Pol II», i Antwerpen under [[The Tall Ships’ Races]] i 2010]]
Betegnelsen Nortraship kom igjen i bruk etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|11. september 2001]], idet [[Norges Rederiforbund]] etablerte en beredskapsgruppe 1. januar 2002. Gruppen har syv medlemmer, seks sivile fra ulike deler av det norske maritime miljøet og ett medlem fra [[forsvaret]].<ref name="NOPEF" group="note" />

Få av fartøyene som seilte for Nortraship er bevart. Det dampdrevne fartøyet [[DS «Hestmanden»]]<ref group="note">«D/S Hestmanden er de norske krigsseilernes minnesmerke, derfor er fartøyet nå malt i krigens karateristiske grå kamuflasjefarge. Skipet seilte i den norske Nortrashipflåten på over 1000 skip som Norge stilte til disposisjon under andre verdenskrig. D/S Hestmanden er det eneste lastefartøyet som er igjen fra denne flåten.», fra [[Miljøverndepartementet]], [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/ds-hestmanden-tilbake-i-ny-prakt.html?id=655236 «D/S Hestmanden tilbake i ny prakt»], 23. september 2011</ref> er det eneste gjenværende lastefartøyet og har blitt restaurert og ligger i dag som museumsfartøy ved [[Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter]] i [[Kristiansand]]. [[Hvalbåt]]ene «Pol II» og «Pol IV» er ombygd til tremastede barker under nederlandsk flagg, hhv. «Artemis» og «Stedemaeght».

=== Vurdering av sjøfolkenes krigsinnsats ===
Det tok lang tid før de norske krigsseilernes innsats og betydning ble anerkjent av det politiske Norge i etterkrigstiden. Allierte militære ledere uttalte tidlig i krigen at sivile norske sjøfolk hadde avgjørende betydning for de alliertes krigsinnsats.<ref>«Den norske handelsflåtens innsats i krigens første år var mer verdt enn en million soldater.», uttalelse i et britisk maritimt tidsskrift, senere gjentatt av blant annet Sir [[Philip John Noel-Baker|Philip Noel Baker]] og den amerikanske admiralen [[Emory Land]], fra ''Nortraship, Profitt og patriotisme'', omslagsside.</ref>. Ifølge professor [[Tore Pryser]] begynte historikerne for alvor å interessere seg for krigsseilernes innsats i 1990-åra, da professor [[Magne Skodvin]]s oppfatning av andre verdenskrig ble revidert.<ref name="Pryser" /> 

Midt i 1960-årene ble krigsseilernes innsats belyst, og det viste seg at mange av dem hadde hatt problematiske år etter krigens slutt. Med hjelp av mediefolk som forfatteren [[Per Hansson]], og TV-personlighetene [[Kjell Arnljot Wig]] og [[Erik Bye]] vant krigsseilerne omsider fram.{{Utdyp|Hva vant de fram med?}}<ref name="regjeringen.no">[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/mote-med-krigsseilere-og-parorende-risor/id733139/ Tale av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Risør 3.august 2013]</ref>. [[Per Hansson]]s bok [[Hver tiende mann måtte dø]] fra 1967 vakte stor debatt og skapte forståelse for det vi i dag kaller ''post-traumatiske lidelser''.{{Tr|Må dokumentere med kilder at boken skapte forståelse}} 

{{Sitat|En del av de menn jeg har snakket med, seiler fortsatt i konvoiene. De skriker om nettene, og ligger alltid med åpne dører for å kunne ''styrte på dek''.|Per Hansson i forordet i boken Hver tiende mann måtte dø.}} 

[[Nortraships hemmelige fond]] ble opprettet under krigen, og sjøfolkene oppfattet at dette var deres penger som skulle utbetales etter krigen. Norske regjeringer var etter krigen ikke av samme oppfatning, og saken havnet i Høyesterett der krigsseilerne tapte. Saken ble til slutt løst ved at Stortinget i 1972 bevilget krigsseilerne en ex gratia utbetaling.<ref>Hjeltnes, 1997, s. 544</ref>

Etter at [[Krigskorset]] og [[Krigsmedaljen]] ble innført i 1941 som utmerkelser for tapperhet og ledelse, ble personell i handelsflåten tildelt begge disse utmerkelsene. For spesielle bragder kom skipssjefer og maskinsjefer i betraktning for tildeling av Krigskorset, mens mannskapet ellers ble tildelt Krigsmedaljen. 18 måneders fartstid i faresonen kvalifiserte til Krigsmedaljen. Rundt {{formatnum:6200}} personer fra handelsflåten ble tildelt Krigsmedaljen i krigsårene.<ref name="NMT3-2015">Kjetil Henriksen og Sindre Weber: [http://nor-miltids.com/NMT2015/Utgivelser-PDF/NMT%203.2015.pdf «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene»] {{Wayback|url=http://nor-miltids.com/NMT2015/Utgivelser-PDF/NMT%203.2015.pdf |date=20160927212236 }}, ''Norsk Militært Tidsskrift'', nr. 3, 2015, s. 22–29.</ref> I tillegg ble Krigsmedaljen  tildelt {{formatnum:2300}} krigsseilere som falt for Norges sak i tjeneste i handelsflåten. Innstilling av krigsseilere til medaljer stoppet opp da skipene i handelsflåten ble tilbakeført til rederiene fra Nortraship. Resultatet var at færre enn halvparten av de som var kvalifisert til medaljen faktisk mottok den. Etter tilbakeføring av skipene til rederiene, måtte hver enkelt krigsseiler selv søke om tildeling av krigsmedaljen.<ref name=" NMT3-2015" />

På bakgrunn av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente, ble tildeling av Krigsmedaljen for innsats under andre verdenskrig gjenopptatt i 1979. Samtidig ble [[Deltagermedaljen]] og [[Haakon VIIs Frihetsmedalje]] tildelt krigsseilere. På 1980-tallet ble tildeling av [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] også gjenopptatt for krigsseilere. Mange krigsseilere var da allerede døde og familiene mottok medaljene post mortem i postkassen.<ref>[http://www.nordhordland.no/puls/article3887387.ece Nora heidra 63 år etter], nordhordland.no, 30. oktober 2008, besøkt 5. oktober 2013</ref><ref>[http://www.nordhordland.no/puls/article5081860.ece Heidra 70 år for seint], nordhordland.no, 21. april 2010, besøkt 5. oktober 2013</ref> 

Den forsinkede oppmerksomheten om sjøfolkene kan skyldes at de kom hjem enkeltvis, og forståelsen for posttraumatiske lidelser var mangelfull i samfunnet.<ref name="regjeringen.no"/>.