Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

====Utenriks- og utviklingspolitikk====
[[Utenrikspolitikk|Utenriks]]- og utviklingspolitikk har lenge vært et viktig fokus for NKF, i tråd med den liberale kvinnesaksbevegelsens vekt på internasjonalt samarbeid. Foreningens hovedfokus i utenriks- og utviklingspolitikken er styrking av alle jenters og kvinners rettigheter, særlig gjennom internasjonale organisasjoner og samarbeidsmekanismer. NKF og moderorganisasjonen [[International Alliance of Women]] (IAW) har et [[liberal internasjonalisme|liberalt internasjonalistisk]] grunnsyn, engasjerte seg tidlig i [[Folkeforbundet]] og har idag stort fokus på [[FN]]-systemet; i IAWs tidsskrift ''International Women’s News'' het det i 1946 at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».<ref name=Gerdov/> NKF hadde en sentral rolle i utviklingen av [[Kjønn og utvikling|kvinnerettet utviklingspolitikk]] og var blant de viktigste initiativtakerne til [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]]. NKF støtter hovedlinjene i norsk [[Norges utenrikspolitikk|offisiell utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk]]. NKF har i det 21. århundre også stilt seg positiv til ideen om en [[interseksjonalitet|interseksjonell]], [[feministisk utenrikspolitikk]], opprinnelig vedtatt av den svenske regjeringen i 2014, og slik den også fremmes av den tyske regjeringen og organisasjoner som [[Centre for Feminist Foreign Policy]]. NKF har aldri vært en pasifistisk organisasjon og grunnla tvert imot [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] for å støtte det norske forsvaret; foreningen hadde følgelig også et mer forsvarsvennlig ståsted og et mer positivt syn på vestlig sikkerhetspolitikk i sin alminnelighet under den kalde krigen enn de venstreorienterte kvinneorganisasjonene. Moderorganisasjonen IAW var klart provestlig og arbeidet fra 1946 aktivt for å demme opp for kommunismen i utviklingsland.<ref name=Gerdov/> NKFs tverrpolitiske ståsted medførte at NKF stilte seg bevisst og gjennomført nøytral til mange politiske spørsmål av mer generell natur som ikke var knyttet til likestilling og som det var uenighet om i foreningens politiske nedslagsfelt fra sentrum-venstre til sentrum-høyre. F.eks. har NKF alltid vært nøytral til norsk medlemskap i [[EU]] og har hatt profilerte medlemmer som både var tilhengere og motstandere av EU-medlemskap; NKF-leder [[Clara Ottesen]] var f.eks. sentralstyremedlem i [[Europabevegelsen]] samtidig som hun var leder i NKF rett før [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen i 1972]]. Ottesens etterfølger som NKF-leder [[Kari Skjønsberg]] uttalte at «vi kunne ikke gå ut mot EF. Det ville splittet foreningen». NKF ville heller ikke støtte kampanjer mot [[atomkraft]] i 1970-årene, siden dette kom i konflikt med norsk sikkerhetspolitikk og NKF mente det ikke var relevant for kvinnesaken.<ref>Lønnå (1996) s. 250</ref>