Redigerer Norsk-pakistanere (avsnitt)

===Flerlagsintegrering===
[[File:Shabana_Rehman.jpg|thumb|[[Shabana Rehman Gaarder]] (1976–2022) - standup-komiker, forfatter og menneskerettighetsaktivist. {{byline|NIFIN/norden.org}}]]
Seniorforsker ved [[Institutt for fredsforskning]] (engelsk forkortelse PRIO), Marta Bivand Erdal, undersøkte i en studie fra 2013 forholdet mellom integrering og [[transnasjonalisme]] ved å intervjue 30 norsk-pakistanske deltagere, både innvandrere og norskfødte etterkommere.<ref name="erdal_s983_2013" />

Erdal satte fokus på intervjuobjektenes egen forståelse av hva «integrering» innebærer istedenfor hva staten Norge legger i begrepet.<ref name="erdal_s985_2013" /> Videre postulerte Erdal at integrering er et «flerlagsfenomen» bestående av den statlige integreringspolitikken («the normative programme of states»), innvandrernes tilpasningsmønster («the empirical patterns of migrant adaptation») og innvandrernes egne erfaringer med intergrering.<ref name="erdal_s985_2013" /> «Transnasjonalisme» definerte hun som transnasjonale «aktiviteter som innvandrere deltar i, over tid»,<ref name="erdal_s986_2013" /> som for eksempel migrantoverføringer, besøk og telefonsamtaler.<ref name="erdal_s993_2013" />

Studien viste at de norsk-pakistanske intervjuobjektene anså integrering som et tosidig fenomen bestående av funksjonell og kulturell bestanddel,<ref name="erdal_s991_2013" /> men primært som en «strukturell og funksjonell anliggende».<ref name="erdal_s994_2013" /> De anså ikke [[assimilering]]<ref name="erdal_s995_2013" /> «i form av normer og verdier som en forutsetning» for å være integrert i det norske samfunnet.<ref name="erdal_s991_2013" /> Deltagerne betraktet, helt riktig ifølge Erdal, krav om assimilering som en konsekvens av feilslutninger.<ref name="erdal_s995_2013" /> Den statlige integreringspolitikken «kombinerer universelle rettigheter og plikter» («strukturell integrering») med «en grad av autonomi i forhold til kultur, religion og identitet» («sosio-kulturell integrering»).<ref name="erdal_s995_2013" />

Ingen av deltagerne av studien så noen sammenheng mellom transnasjonale aktiviteter og integrering i Norge.<ref name="erdal_s994_2013" /> Dette skyldtes at en del av disse transnasjonale aktivitetene falt inn under den kulturelle sfæren, for eksempel begravelser, som igjen ble ansett som irrelevant for integrering.<ref name="erdal_s994_2013" /> Det samme gjorde tilhørigheten til Pakistan, som også ble ansett som problemfri med hensyn til integrering og tilhørighet til Norge.<ref name="erdal_s995_2013" />

Deltagerne ga samtidig uttrykk for at deres kulturrelaterte transnasjonale aktiviteter og tilhørighet til Pakistan ikke ble ansett som forenlig med integrering av det norske samfunnet.<ref name="erdal_s995_2013" /> Erdal konkluderte med at integrering og det transnasjonale kunne anses som to uavhengige prosesser som ikke nødvendigvis er i motstrid til hverandre.<ref name="erdal_s995_2013" /> Det faktum at norsk-pakistanernes syn på integrering hovedsakelig ikke omfattet det kulturelle aspektet, kunne være et uttrykk for det multikulturelle samfunnet, hvor heterogenitet og fleridentitet utgjør en del av samfunnsstrukturen.<ref name="erdal_s996_2013" />