Redigerer Norsk (avsnitt)

=== Nynorsk ===
[[Fil:Aasen Wischmann 1881.jpg|right|thumb|[[Ivar Aasen]] konstruerte [[landsmål]]et på midten av [[1800-tallet]].]]
Fra 1500-tallet fikk de skandinaviske språkene en form som dagens skandinaver ville ha kunnet forstå. Dette stadiet av norsk språk kalles nynorsk. Siden norrøn tid er [[kasus]]systemet sterkt svekket, selv om enkelte dialekter fremdeles har bevart skillet mellom [[nominativ]] og [[dativ]]. De personlige pronomen har også beholdt et todelt kasussystem som i skillet mellom ''du'' og ''deg''.

Før Ivar Aasens systematiske arbeid hadde [[Jørgen Thomassøn]] som den første studerte norsk grammatikk i denne perioden,.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk språkhistorie. Bind 2 : 1523-1814|etternavn=Skard|fornavn=Vemund|utgiver=Universitetsforlaget|år=1977|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  [[Marcus Schnabel]] i Hardanger var den neste som studerte folkemålets grammatikk.).<ref>{{Kilde bok|tittel=Språk og samfunn gjennom tusen år : ei norsk språkhistorie|etternavn=Almenningen|fornavn=Olaf|utgiver=Universitetsforlaget|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Schnabel hadde gått i lære hos [[Hans Strøm]] og de var begge oppmerksomme på slektskapet mellom gammelnorsk og bygdemålet. Presten Christen Jenssøn i Sunnfjord (1646) og [[Erik Pontoppidan]] med Glossarium Norvegicum (1749) laget også ordsamlinger. Legen [[Laurents Hallager]] beskrev i 1802 {{formatnum:6000}} norske ord og uttrykk i ''Norsk Ordsamling'' (''Norsk Ordsamling eller Prøve af Norske Ord og Talemaader. Tilligemed Et Anhang indeholdende endeel Viser, som ere skrevne i det norske Bondesprog.'').<ref>{{Kilde avis|tittel=Laurents Hallager – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Laurents_Hallager|besøksdato=2017-01-07}}</ref>

Den første systematiske granskninga av det nynorske språket ble utført av [[Ivar Aasen]]. På 1840-tallet reiste han rundt i landet og studerte dialektene. I 1848 publiserte han [[Det norske Folkesprogs Grammatik]] og i 1850 kom [[Ordbog over det norske Folkesprog]]. Dette arbeidet ble møtt med stor velvilje i samtiden, og han regnes nå som grunnleggeren av norsk språkvitenskap.<ref name="Hoel"/>

I 1852 skapte Aasen målstrid da han uttrykte ønske om å lage en normalform av folkespråket til allmenn bruk. Noen skriftnormal fantes ennå ikke, og Aasen var derfor ikke klar for kamp og prøvde å avdramatisere saken. Den første skissa av en normal kom i 1853 med ''Prøver af Landsmaalet i Norge''. Den første virkelig store striden oppstod høsten 1858 da journalisten og dikteren [[Aasmund Olavsson Vinje]] startet opp ukebladet [[Dølen]], den første periodiske publikasjon på det nye landsmålet.<ref name="Hoel"/> Aasen fullførte landsmålsnormalen med publiseringa av [[Norsk Grammatik]] i 1864 og [[Norsk Ordbog]] i 1873. Partiet [[Venstre]] tok opp [[målsaken]], og i 1885 ble landsmålet sidestilt med det danske skriftspråket, eller ''vort almindelige Skrift- og Bogsprog'' som det het i stortingsvedtaket. Den første offisielle rettskrivningen kom i 1901, og i 1907 ble det innført obligatorisk eksamen i landsmålet ved [[examen artium]].