Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Holdninger overfor de tyske okkupantene ===
Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom til at omkring 10 prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, 10 prosent var pro-tyske, mens de resterende 80 prosentene var mer eller mindre likeglade. [[LO]]-formann [[Konrad Nordahl]] hevder i sin bok ''Med LO for frihet'' (1969) at disse anslag var noenlunde representative også for forholdene i Norge under okkupasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2015/02/02/kultur/meninger/kronikk/debatt/kampen_om_tungvannet/37494381/ Dagbladet - Norges krigspsykose (2.2.2015)]</ref>

Nyere forskning fremholder derimot at «okkupasjonens virkelighet var langt mer kompleks enn den klassiske fortellingen om motstand eller kollaborasjon».<ref name="forskning.no">{{Kilde www|url=https://forskning.no/historie-krig-og-fred-narviksenteret/okkupasjonens-virkelighet-var-langt-mer-kompleks-enn-den-klassiske-fortellingen-om-motstand-eller-kollaborasjon/1732353|tittel=Okkupasjonens virkelighet var langt mer kompleks enn den klassiske fortellingen om motstand eller kollaborasjon|forfattere=Gaute Lund Rønnebu i intervju med Maria Fritsche}}</ref>

På grunn av det store antall Wehrmachtsoldater som var stasjonert i Norge, var det på noen steder nesten umulig å ikke komme i kontakt med okkupasjonssoldater. Klynger av tyske «soldater på gatene og strendene, de stimlet inn i butikkene og okkuperte setene på kino, restauranter og barer.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Spaces of encounter. Relations between the occupier and the occupied in Norway during the Second World War|publikasjon=Social History, 45/3 (2020)| url=https://doi.org/10.1080/03071022.2020.1771868| dato=2020| forfattere=Maria Fritsche|bind=45|hefte=3|sider=360-83}}</ref> Wehrmacht også rekvirerte bygninger, skoler, verksteder, hoteller, og privat husrom . Selv om Wehrmacht vanligvis betalte gode penger for privat husrom de rekvirerte (med noen viktige unntak når det gjalt jøder eller personer som ble sett som politiske motstander), forverret beslagleggelsen den store bolignøden som hadde allerede eksistert før krigen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel="Correct" German Conduct? German Requisition Practices and their impact on Norwegian Society during World War II|publikasjon=Journal of Modern European History|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/16118944221095621|dato=2022-05-02|forfattere=Maria Fritsche|bind=20|hefte=2|sider=199-217}}</ref> Historikeren Maria Fritsche henviste til hvordan tilstedeværelsen av soldatene skapte misnøye og bråk, men i noen tilfeller også førte til vennskap. Soldater vendte ofte tilbake på besøk til familier de tidligere hadde bodd hos.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Spaces of encounter. Relations between the occupier and the occupied in Norway during the Second World War|publikasjon=Social History|url=https://doi.org/10.1080/03071022.2020.1771868|dato=2020|forfattere=Maria Fritsche|bind=45|hefte=3|sider=360–83}}</ref> 

{{formatnum:175000}} nordmenn arbeidet for tyskerne under okkupasjonen og flertallet gjorde dette frivillig.<ref>Harald Espeli, «Det økonomiske forholdet mellom Tyskland og Norge 1940–45». I H.F. Dahl, H. Kirchhoff, J. Lund and L.-E. Vaale (eds), ''Danske tilstander, norske tilstander. Forskjeller og likheter under tysk okkupasjon 1940–45'' (Oslo, 2010), s. 135''–''66, 142.</ref> Dette skapte også muligheter for pragmatisike samarbeid mellom tyske soldater og nordmenn, som for eksempel gikk sammen om å lure unna varer fra Wehrmachts depoter for svartebørssalg.<ref name="forskning.no"/>