Redigerer
Nimrodekspedisjonen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Den nordlige gruppen === Under forberedelsene til den sørlige ferden gav Shackleton instruksjoner til Edgeworth David om å lede en nordlig gruppe til Victoria Land for å utføre magnetiske og geologiske arbeider. Gruppen skulle forsøke å nå den magnetiske sydpolen, og skulle utføre en full geologisk undersøkelse i [[McMurdo Dry Valleys]].{{#tag:ref|Området med de tørre dalene (snøfrie) i de vestlige fjellene hadde blitt oppdaget under Scotts vestlige reise i 1903, men hadde enda ikke blitt ordentlig undersøkt.<ref name="Crane s270" />|group= n}} Davids gruppe bestod foruten av ham selv av Douglas Mawson og Alistair Mackay. De skulle benytte seg av menneskelig trekkraft, og hundene ble igjen i basen for å bli brukt til utlegging av depoter og annet rutinearbeid.<ref name="Huntford s238" /> Gruppen hadde ordre om å plante [[Union Jack]] på den magnetiske Sydpolen og å ta Victoria Land i besittelse for [[det britiske imperiet]].<ref name="Shackleton s260-262" /> Etter flere dagers forberedelser startet de ferden 5. oktober 1908, og de ble trukket de første kilometerne av motorkjøretøyet.<ref name="Shackleton s265" /> [[Fil:Northernparty.png|thumb|Fra høyre til venstre: Mackay, David og Mawson ved den magnetiske sydpolen 17. januar 1909.]] På grunn av sjøisens tilstand og dårlig vær var fremdriften veldig liten i starten. Ved utgangen av oktober hadde de krysset McMurdo-sundet og avanserte 60 [[miles]] (100 km) oppover den vanskelige kysten av Victoria Land, hvor de hadde besluttet å konsentrere alle sine forsøk på å nå den magnetiske Sydpolen.<ref name="Riffenburgh s238" /> Etter traverseringen av [[Nordenskiöld istunge]] og den forræderske [[Drygalski-tungen]] var de endelig i stand til å forlate kysten og svinge nordvest, mot den magnetiske sydpolens omtrentlige beliggenhet. Før dette hadde David et uhell da han falt ned i en bresprekk, men ble reddet av Mawson.<ref name="Shackleton s291-292" /><ref name="Riffenburgh s241–249" /> Veien opp til innlandsplatået gikk via en labyrintisk isbre (senere navngitt Reevesbreen etter Royals Geographical Societys kartkurator),<ref name="Riffenburg s293" /> som brakte dem til en hard overflate av snø den 27. desember.<ref name="Riffenburgh s241–249" /> Dette gjorde dem i stand til å bevege seg raskere fremover, med en hastighet på om lag 10 nautiske mil (18,5 km) daglig, mens de foretok magnetiske observasjoner. Den 16. januar viste disse observasjonene at de var om lag 13 nautiske mil (24 km) fra den magnetiske sydpolen. Neste dag, [[17. januar]], nådde de sitt mål og fastsatte den magnetiske sydpolens posisjon til 72° 15'S, 155° 16'Ø i en høyde på {{formatnum: 7260 }} fot ({{formatnum: 2210 }} m). I en dempet seremoni tok David formelt området i besittelse på vegne av det britiske imperiet.<ref name="Riffenburgh s241–249" /> Utslitte og med lite mat stod gruppen overfor en tilbakereise på 250 nautiske mil (460 km) med bare 15 dager til rådighet hvis de skulle rekke det forhåndsavtalte møtet med «Nimrod» ved kysten. Til tross for den stadig svekkede fysiske tilstanden opprettholdt de sine daglige distanser, og den 31. januar var de 16 nautiske mil (30 km) fra det avtalte møtepunktet. Dårlig vær førte imidlertid til at de ble forsinket, og nådde ikke møtestedet før 2. februar. Den natten passerte «Nimrod» dem i et heftig snøvær, ute av stand til å finne leiren.<ref name="Riffenburgh s241–249" /> To dager senere, etter at «Nimrod» hadde snudd sørover igjen, ble imidlertid gruppen oppdaget fra skipet. De var nå i stand til å karre seg ombord i sikkerhet, selv om Mawson falt 18 fot (5,5 m) ned i en bresprekk i kaoset med å komme seg ombord. Gruppen hadde reist i fire måneder og gikk i de samme klærne som de hadde hatt ved avreise fra Kapp Royds; angivelig var «duften overveldende».<ref name="Riffenburgh s269–273" /> Før denne opphentingen hadde «Nimrod» plukket opp en gruppe bestående av Priestley, Brocklehurst og Bertram Armytage som hadde utført geologiske arbeider i området ved [[Ferrarbreen]].<ref name="Riffenburgh s269–273" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon