Redigerer Nederlandsk (avsnitt)

===[[Fil:Flag of Belgium.svg|23px|Belgias flagg]] Belgia===
<!--{{zieook|Hoofdartikel: [[Nederlands in België]]}}-->
[[Fil:BelgieGemeenschappenkaart.png|thumb|right|300px|{{legend|#B0B000|[[Flamsk]]}}
{{legend|#B00000|[[Fransk]]}}
{{legend|#0000B0|[[Tysk]]}}
{{legend|#000000|Stripete, hovedstadsregionen Brussel}}]]
Nederlandsk er det første språket som omtrent seks millioner belgiere (flamlendere) lærer, videre er det rundt 4 millioner [[fransk språk|franskspråklige]] og dessuten en gruppe på ca. 100&nbsp;000 som har [[tysk]] som hovedmål.

Statsreformen av 1970 førte til at fire språkområder ble definert i Belgia, hvert av disse har et av Belgias tre offisielle språk som hovedmål. Disse områdene er 
# det nederlandskspråklige området som sammenfaller med det flamske distriktet (ned.: ''Vlaams Gewest'', fransk: ''Région flamande''),
# det franskspråklige området som sammenfaller med det vallonske distriktet (fransk:''Région wallonne'', ned.: ''Waalse Gewest'') unntatt det tyskspråklige området,
# det tyskspråklige området i den østlige delen av Belgia og
# det tospråklige området kalt «Hovedstadsregionen Brussel» (fransk: ''Région de Bruxelles-Capitale'', ned.: ''Brussels Hoofdstedelijk Gewest'')

Denne inndelingen i språkområder ble fastlagt i artikkel 4 av den belgiske konstitusjonen. Hver enkelt av kongerikets kommuner er inndelt i et av disse språkområdene, for å forandre dette må en egen lov vedtas og for dette vedtaket er en spesiell majoritet nødvendig. Etter at den siste endringen fant sted 8. november 1962 har språkgrensen ikke blitt endret.

I det tospråklige området kalt «Hovedstadsregionen Brussel» var opprinnelig nederlandsk det mest brukte språket, at fransk gjorde sitt inntog her kan ha flere årsaker. I lengre tid var fransk et statusspråk som ble brukt av overklassen, som hadde den politiske ledelsen frem til generell stemmerett for menn ble innført i 1919. Generelt betyr dette at en stor del av denne ledende klassen allerede brukte det franske språket og franske manerer eller overtok dem etterhvert. Videre var fransk frem til 1898 det eneste offisielle språket i Belgia («La Belgique sera latine ou elle ne sera pas», sa [[Desiré-Félicien-François-Joseph Mercier|kardinal Mercier]] den gangen). Mange av landets innvandrere såvel fra Sør-Europa som senere fra [[Marokko]] og [[Tyrkia]] valgte å bruke fransk som hovedspråk når de tar kontakt med myndigheter og andre, dette har også forårsaket en stigning av antallet franskspråklige i Brussel. Nøyaktig hvor mange av regionens innbyggere som har nederlandsk som morsmål er ikke kjent, men beregningene varierer ettersom hvilken politisk retning den som gir antydningen hører til. Ved parlamentsvalg er ligger antallet stemmer for flamske partier på ca. 13-14% av alle avgitte stemmer. Omregnet til antall innbyggere ville dette tilsvare rundt 100&nbsp;000 mennesker.

I et antall kommuner som ligger på språkgrensen av det franske språkområdet, de såkalte [[fasilitetskommune]]ne, finnes det et spesielt program for nederlandskspråklige, i praksis blir dette ikke mye brukt. Det samme finner sted i de nederlandskspråklige kommunene på språkgrensen, men her er språkspørsmålet en varm potet politisk sett. I trekanten [[Brussel-Halle-Vilvoorde]] vises denne problematikken tydelig.

Både i [[Flandern]] og i [[Vallonia]] kan studentene fritt velge sitt andre språk, men prosentvis er det mange færre fra Vallonia som velger nederlandsk enn omvendt. I skolene i Brussel kan man ikke velge andrespråket fritt, der er områdets andre språk forpliktet. For mange fransktalende personer er nederlandsk deres andre språk, men likevel er dette, selv etter flere års skolegang en tung oppgave. En forholdsvis ny undersøkelse kalt «La dynamique des langues en Belgique» som er foretatt av Université Catholique de Louvain (UCL) og Université Libre de Bruxelles (ULB) viser at bare 19% av vallonerne mestrer nederlandsk, mens 59% av flamlenderne mestrer fransk. Kvaliteten på språkundervisningen i franskspråklig Belgia har en del av skylden for dette. Nå som nederlandskkunnskap økonomisk sett blir mer og mer nødvendig i Vallonia, blant annet innen turismesektoren, innser man at språkkunnskapen må forbedres. I Brussel velger mange franskspråklige og immigranter nederlandskspråklige skoler for å lære språket på den måten. I Vallonia begynte man for et par år siden å undervise flere fag (bortsett fra nederlandsk selv) på nederlandsk. Dette er også innført i enkelte før- og barneskoler på eksperimentell basis. Ofte ansettes flamske lærere på disse skolene.