Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Handel ===
[[Fil:Earring Mycenae Louvre Bj135.jpg|thumb|Ørering av gull, ca. 1600 f.Kr., [[Louvre]], Paris]]
[[Fil:Megiste-Bronze Reconstruction of a Mycenaean ship.jpg|thumb|Rekonstruksjon av et mykensk skip]]

Handel over store områder av Middelhavet var avgjørende for økonomien i det mykenske Hellas. De mykenske palassene importerte råvarer, som metaller, [[elfenben]] og glass, og eksporterte bearbeidede varer og gjenstander laget av disse materialene, i tillegg til lokale produkter: olje, parfyme, vin, ull og keramikk.<ref name="Cline_145">Cline (2012), s. 145.</ref> Internasjonal handel på den tiden ble ikke bare utført av palassenes utsendinger, men også av uavhengige kjøpmenn.<ref name="Cline_200">Cline (2012), s. 200.</ref> Den internasjonalen handel fulgte handelsnettverket til minoiske Kreta, mot øst og sør i Middelhavet, og etter hvert overtok denne. De minoiske og mykenske interessene strakk seg også vestover mot [[Sicilia]], [[Italia]] og [[Sardinia]], men det var ingen minoiske eller mykenske bosetninger her, og det synes som det var uavhengige kjøpmenn som dekket dette området. Med økt ekspansjon av mykenske interesser, erstattet mykenske varer de minoiske i dette området, slik som i Egeerhavet.<ref>Price & Thonemann (2011), s. 39</ref>

Kompleksiteten i den mykenske langdistansehandelen er påvist i to skipsvrak utenfor sørkysten av Anatolia: Ulu Burun- eller Uluburun-vraket som gikk ned på 1300-tallet f.Kr., og Cape Gelidonya-vraket som gikk ned et århundre senere. Det førstnevnte innehold en blandet last dominert av 354 blokker med kopper på rundt 10 tonn, 120 kobberbarrer, kypriotisk keramikk, [[amfora]] fra [[Kanaan]] med rundt 1 tonn harpiks fra [[terpentintre]] med opphav vest for [[Dødehavet]]<ref name="Cunliffe_198-199">Cunliffe (2011), s. 198-199.</ref><ref name="Price_38">Price & Thonemann (2011), s. 38</ref> (omtalt som ''ki-ta-no'' på mykenske tekster)<ref>Chadwick, John (1976): ''The Mycenaean World'', Cambridge: University Press, s. 120</ref> I tillegg var det 1 tonn med tinn, skrapgull, sølv, foruten farget råglass (de tidligste kjente intakte glassblokkene: ca 175 blokker med sylindrisk form, i blå nyanser fra lavendel til turkis), 24 kubber med elfenben, en støttann fra en elefant kuttet opp i seksjoner, tolv tenner fra [[flodhest]]er og [[struts]]eskjell. Andre gjenstander som kan ha tilhørt mannskapet var to sverd, et syrisk og et mykensk,et sylindersegl fra Mesopotamia, en egyptisk [[skarabé]], og ulike mykenske gryter.<ref name="Cunliffe_198-199"/> Lasten var åpenbart av stor verdi. Det andre vraket hadde en annen sammensetning, både kobberbarrer og kobberskrap fra Kypros og tinn fra et ukjent sted. Til sammen gir vrakene et felles bilde på kompleksiteten i handelen mellom den mykenske verden og landene i Midtøsten.<ref> Cunliffe (2011), s. 200</ref> Skipene hadde antagelig seilt fra Midtøsten og vestover. Mange av gjenstandene var importert i rå form for bearbeides lokalt, metall for støpes om, samt glass og elfenben for å bearbeides til kostbare gjenstander.<ref name="Price_38"/> Det viser at etablerte handelsrutene forsynte myknerne med alle råvarene og gjenstandene som økonomien i det mykenske Hellas trengte.<ref> Cline (2012), s. 300, 387, 787.</ref>

Basert på arkeologiske funn i Midtøsten, spesielt fysiske gjenstander, tekstreferanser, inskripsjoner og veggmalerier, ser det ut til at mykenske grekere oppnådde sterk kommersiell og kulturell interaksjon med de fleste av bronsealderens mennesker som bodde i denne regionen: [[kanaan]]itter, [[kassiter]], [[mitanni]]ere, [[assyrere]] og [[Oldtidens Egypt|egyptere]].<ref name="Cline_200"/><ref> Stubbings (1951), IV: Mycenaean II Pottery in Syria and Palestine; V: Mycenaean III Pottery in Syria and Palestine.</ref><ref> Petrie (1894).</ref> En hovedeksport av myknerne var [[olivenolje]], som var et flerbruksprodukt til bruk i matlaging, såpe, lampeolje og som basisgrunnlag for salve.<ref> Castleden (2005), s. 107. Sitat: «Huge quantities of olive oil were produced and it must have been a major source of wealth. The simple fact that southern Greece is far more suitable climatically for olive production may explain why the Mycenaean civilization made far greater advances in the south than in the north. The oil had a variety of uses, in cooking, as a dressing, as soap, as lamp oil, and as a base for manufacturing unguents.»</ref>

Kypros ser ut til å være den viktigste mellomstasjonen mellom det mykenske Hellas og Midtøsten, basert på de betydelig større mengdene av mykenske varer som ble funnet der.<ref> Tartaron (2013), s. 29; Kling (1989); Nikolaou (1973); International Archaeological Symposium 1973.</ref> På den annen side ser det ut til at handelen med hettittiske rikene i sentrale Anatolia har vært begrenset.<ref name="Cline_200"/><ref>Cline (2007), s. 197.</ref> Handel med [[Troja]] er også godt attestert, mens mykenske handelsruter utvidet seg videre til [[Bosporos]] og kysten av [[Svartehavet]].<ref>Cline (2007), s. 196.</ref> Mykenske sverd er funnet så langt unna som [[Georgia]] i den østlige Svartehavskysten.<ref>[https://www.bu.edu/historic/hs/september02.html «The Historical Society»], ''Boston University''</ref>

Kommersiell interaksjon var også intens med [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøya]] og det vestlige Middelhavet. Mykenske produkter, særskilt keramikk, ble eksportert til [[Magna Graecia|sørlige Italia]], [[Sicilia]] og [[De eoliske øyer]]. Mykenske produkter penetrerte også videre inn i [[Sardinia]],<ref> Tartaron (2013), s. 22; Feuer (2004), s. 155–157; Balmuth & Tykot (1998), «The Mycenaeans in Sardinia», s. 400; Runnels & Murray (2001), s. 15.</ref><ref> Ridgway (1992), s. 4; Taylour (1958); Fisher (1998); Runnels & Murray (2001), s. 15; Vianello (2005), «Eastern Sicily and the Aeolian Islands», s. 51; Feuer (2004), s. 155–157; van Wijngaarden (2002), Part IV: The Central Mediterranean, s. 203–260.</ref> og faktisk også påvist så langt vest som sørlige [[Spania]].<ref> de la Cruz (1988), s. 77–92; Ridgway (1992), s. 3; Runnels & Murray (2001), s. 15.</ref>

Mykenske varer, spredt via flere mellommenn, viser hvor omfattende og vidtrekkende handelen i bronsealderen kunne være. Sporadiske gjenstander av mykensk produksjon er blitt funnet på ulike fjerntliggende steder, som i Sentral-Europa,<ref> Castleden 2005.</ref> som i [[Bayern]] i [[Tyskland]], hvor en ravgul gjenstand påskrevet med symboler i Linear B er blitt avdekket.<ref> [https://web.archive.org/web/20160830122309/http://www.kranznet.indi.de/brzeit/goldfund/bernstei.htm «Sechs durchbohrte Bernsteinstücke»] (seks objekter i rav med symboler i Linear B), Freising 1999. Arkivert fra [http://www.kranznet.indi.de/brzeit/goldfund/bernstei.htm originalen] 30. august 2016.</ref> Mykenske dobbeltøkser i bronse og andre gjenstander fra 1200-tallet f.Kr. er funnet i [[Irland]] og i [[Wessex]] og [[Cornwall]] i [[England]].<ref> Budin (2009), s. 53. Sitat: «One of the most extraordinary examples of the extent of Mycenaean influence was the Pelynt Dagger, a fragment of a Late Helladic III sword, which has come to light in the tomb of a Wessex chieftain in southern England!»</ref><ref> Feuer (2004), s. 259.</ref>

[[Antropologi|Antropologer]] har funnet spor av [[opium]] i mykenske keramiske vaser.<ref>[https://www.cbsnews.com/news/ancient-drug-trade-unearthed/ «Ancient Drug Trade Unearthed»], ''CBS News'' 7. august 2002.</ref> Narkotikahandelen i det mykenske Hellas spores så langt tilbake som 1650–1350 f.Kr., med [[opiumsvalmue]]r som ble handlet i det østlige Middelhavet.<ref> [https://www.york.ac.uk/news-and-events/news/2018/research/traces-of-opiates-found-in-ancient-cypriot-vessel/ «Traces of opiates found in ancient Cypriot vessel»], ''University of York''. 3. oktober 2018. </ref><ref> Cockburn, Harry (3. oktober 2018): [https://www.independent.co.uk/news/science/archaeology/bronze-age-jug-opium-trade-british-museum-ancient-vase-eastern-europe-a8566741.html «Bronze Age saw flourishing drug trade, opium discovered in ancient vase reveals»], ''Independent''</ref>