Redigerer Mike Oldfield (avsnitt)

== Multiinstrumentalist ==
Selv om Oldfield anser seg først og fremst som gitarist, er han også en av populærmusikkens dyktigste og mest mangfoldige instrumentalister. Hans innspillinger fra 1970-tallet er preget av et veldig bredt spekter av instrumenter som overveiende ble spilt av ham, pluss diverse gitarlydbehandlinger for at gitaren skulle høres ut som andre instrumenter.

I løpet av 1980-tallet ble Oldfield ekspert på bruk av digitale synthesizere og sequencers, spesielt Fairlight CMI, som ble en dominerende sound på hans innspillinger. Fra slutten av 1990-tallet og fremover ble han en ivrig bruker av programmerbare synthesizere. Han har imidlertid jevnlig kommet tilbake til prosjekter med vekt på detaljert, manuelt spilt og delakustisk instrumentering, slik som på ''Amarok'' fra 1990, ''Voyager'' fra 1996 og ''Guitars'' fra 1999.

Oldfield har spilt over førti forskjellige instrumenter på sine album, inkludert:

* et bredt utvalg av elektriske og akustiske seksstrengs gitarer og bassgitarer (pluss elektrisk sitar og gitar-synthesizer) i en rekke forskjellige musikkstiler, inkludert folk, rock, pop og flamenco, og han har brukt teknikker som bowing
* andre strengeinstrumenter (banjo, mandolin, bouzouki, ukulele, fiolin, harpe, psaltery, Chapman Stick)
* tagentinstrumenter (piano, diverse elektriske / elektroniske orgler og synthesizere, spinet)
* elektroniske instrumenter (Fairlight CMI pluss andre digitale samplere og sequencere; diverse trommeprogrammer, vocoder, programmerbare synthesizere)
* blåseinstrumenter (flageolet, treblåsere, blikkfløyte og bassfløyter, Northumbrian sekkepipe)
* ustemte perkusjonsinstrumenter (bodhrán, afrikanske trommer, pauke, rytmepinner, tamburin, shaker, maracas)
* stemte perkusjonsinstrumenter (rørklokker, klokkespill, marimba, gong, dombjelle, klokketre, Rototoms, digitale trommer, triangel)
* andre instrumenter (trekkspill, melodica, munnharpe, nøtteknekkere)

Selv om han generelt foretrekker å benytte gjestevokalister, har Oldfield ofte sunget både hoved- og bakgrunnsvokal på sangene sine. Han har også bidratt med eksperimentelle vokale effekter som på «Piltdown Man» fra ''Tubular Bells''.

Selv om Oldfield er anerkjent som en meget dyktig gitarist, nedtoner han selv sine ferdigheter på de de andre instrumentene og beskriver dem som utviklet av nødvendighet for å få spilt inn musikken han komponerer. Han har spesielt nedtonet sine evner til å spille fiolin og til å synge.

På albumet ''Return to Ommadawn'' spiller han 29 forskjellige instrumenter, inkludert flere gitarer og tinnfløyter.

I 2013 startet Oldfield Tubular Bells for Schools, en piano solo-tilpasning av Oldfields verk.

=== Gitarer ===
Gjennom årene har Oldfield benyttet en rekke gitarer. Blant de mer kjente av disse er:

; 1963 Fender Stratocaster
: Serienr. L08044, i lakserosa (fiesta red). Brukt av Oldfield fra 1984 (''Discovery''-albumet) til 2006 (Night of the Proms, i Antwerpen). Deretter solgt for £ 30.000 hos Chandler Guitars

'''1989 PRS Artist Custom 24'''

: Ravfarget, brukt av Oldfield fra slutten av 1980-tallet til i dag.

'''1966 Fender Telecaster'''

: Serienr. 180728. Tidligere eid av [[Marc Bolan]], dette var den eneste elektriske gitaren som ble brukt på ''Tubular Bells''. Gitaren ble lagt ut på auksjon hos Bonhams i 2007, 2008 og 2009 til anslåtte verdier på henholdsvis 25 000–35 000, 10 000–15 000 og 8 000–12 000 pund, uten å bli solgt. Oldfield har siden solgt den og donerte 6500 pund til veldedigheten SANE.

'''Forskjellige Gibson Les Paul, Zemaitis og SG guitars'''

: Mye brukt av Oldfield på 1970- og 80-tallet. Den mest bemerkelsesverdige Gibson-gitaren som var Oldfields favoritt i denne perioden var en Les Paul / SG Junior-modell fra 1962, som var hans mest benyttede gitar for innspillingen av blant annet ''Ommadawn''. Oldfield er også kjent for å ha eid og brukt en L6-S under den modellens produksjon på midten av 1970-tallet. Noen ganger har Oldfield også spilt med en svart Les Paul Custom, en tidlig utgivelsesmodell bygget rundt 1968.

Oldfield brukte en modifisert Roland GP8-effektprosessor i forbindelse med hans PRS Artist for å oppnå [[distortioneffekter]] fra ''Earth Moving''-albumet og utover. Oldfield har også brukt gitarsynthesizere siden midten av 1980-tallet, og brukte et 1980-talls Roland GR-300/G-808 type system, deretter et 1990-talls Roland GK2 utstyrt rød PRS Custom 24 (solgt i 2006) med en Roland VG8, og i det sist en Line 6 Variax.

Oldfield har en uvanlig spillestil, ved å bruke fingre og lange negler på høyre hånds fingre samt forskjellige måter å skape vibrato på: en «veldig rask vibrato fra side til side» og  «fiolinist-vibrato». Oldfield har uttalt at hans spillestil er utviklet fra hans musikalske røtter som folkemusikk og spill på bassgitar.

=== Tangentinstrumenter ===
Gjennom årene har Oldfield eid og brukt et stort antall synthesizere og andre tangentinstrumenter. På 1980-tallet komponerte han partituret for filmen ''The Killing Fields'' på en Fairlight CMI. Noen eksempler på tangentinstrumenter og synter som Oldfield har benyttet seg av er Sequential Circuits Prophet-5s (spesielt benyttet på ''Platinum'' og ''The Killing Fields''), Roland JV-1080/JV-2080 enheter (1990-tallet), en Korg M1 (som ses i «Innocent»-videoen), flygel fra Clavia Nord Lead og Steinway. De siste årene har han også benyttet seg av programmerbare synthesizere, som for eksempel Native Instruments.

=== Innspillinger ===
Oldfield har selv produsert mange av albumene sine. Han spiller også flesteparten av instrumentene, stort sett innspilt i hjemmestudioene sine. På 1990- og 2000-tallet brukte han hovedsakelig DAW-er som Apple Logic, Avid Pro Tools og Steinberg Nuendo som innspillingsutstyr. For å komponere orkestermusikk har man informasjon om at Oldfield har benyttet programmet Sibelius som kjører på Apple Macintoshes. Han brukte også FL Studio DAW på sitt dobbeltalbum fra 2005, ''[[Light + Shade]]''. Blant mixekonsollene som Oldfield har eid, er en AMS Neve Capricorn 33238, en Harrison Series X, og en Euphonix System 5-MC.