Redigerer Merkur (avsnitt)

==== Mariner 10 ====
[[Fil:Mariner10.gif|miniatyr|Mariner 10 var den første sonden til å besøke den innerste planeten {{Byline|NASA}}]]
[[Fil:Mercury Mariner10.jpg|miniatyr|Merkur sett fra Mariner 10 {{Byline|NASA}}]]
{{Hovedartikkel|Mariner 10}}
Den første romsonden som passerte Merkur var [[NASA]]s Mariner 10 som besøkte Merkur tre ganger mellom 1974 og 1975.<ref name="Dunne1978_9" group="L" /> Romskipet brukte Venus' gravitasjon til å endre sin egen banehastighet, slik at den kunne nærme seg Merkur og ble dermed den første til å bruke denne såkalte «[[gravitasjonsslynge]]n», og ble også det første NASA-oppdraget til å besøke flere planeter.<ref name="Dunne1978_4" group="L" /> Mariner&nbsp;10 tok de første nærbildene av Merkurs overflate, som umiddelbart viste dens mange kratre. Bildene avdekket også mange forskjellige geologiske strukturer, slik som gigantiske ''arr'' som senere ble antatt å være et resultat av at planeten krympet noe i størrelse ettersom jernkjernen avkjøltes.<ref name="Phillips1976" /> På grunn av lengden på Mariner&nbsp;10s omløpsperiode ble den samme siden av planeten opplyst ved hver av romsondens passeringer. Dette gjorde observasjoner fra begge sider av planeten umulig,<ref name="ESA2" /> og mindre enn 45 % av overflaten ble kartlagt.<ref name="USATMessenger" />

27. mars 1974 begynte instrumentene å registrere store mengder uventet [[ultrafiolett stråling]] nær Merkur. Dette førte til en antatt identifisering av «Merkurs måne». Kort tid senere ble kilden til den overskytende ultrafiolette strålingen identifisert som stjernen 31 [[Begeret|Crateris]], og «månen» passerte inn i historiebøkene som en fotnote.

Sonden passerte nær Merkur 29. mars 1974 i en avstand av 704&nbsp;km, 21. september 1974 i en avstand av 48&nbsp;069&nbsp;km og 16. mars 1975 i en avstand av 327&nbsp;km&nbsp;fra overflaten.<ref name="AtlasM10" /> Ved første passering oppdaget sondens instrumenter et [[Magnetfelt|magnetisk felt]]. Dette kom som en overraskelse. Planetgeologer hadde trodd at rotasjonen var for treg til å generere en tilstrekkelig signifikant [[dynamo]]effekt for å opprettholde et magnetisk felt. Den andre passeringen ble hovedsakelig brukt til fotografering, mens den tredje ga mer informasjon om magnetfeltet. Informasjonen avdekket at magnetfeltet var svært likt jordens og støtet bort [[solvind]]en rundt planeten. Opprinnelsen til magnetfeltet er fortsatt usikker, og det finnes flere konkurrerende hypoteser.<ref name="Ness1" />

25. mars 1975 gikk Mariner&nbsp;10 tom for drivstoff. Banen kunne da ikke lengre kontrolleres og det ble besluttet å la romsonden slå av seg selv.<ref name="Dunne1978_8" group="L" /> Det antas at Mariner 10 fortsatt kretser rundt solen og passerer nær Merkur med få måneders mellomrom.<ref name="Grayzeck2008" />