Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

== «Den blodige søndagen», 1965 ==
[[Fil:Selma to Montgomery Marches protesters.jpg|thumb|Demonstranter i marsjen til Selma, 1965]]
King, [[James Bevel]], og SCLC, i delvis samarbeid med SNCC, forsøkte å organisere en demonstrasjonsmarsj fra [[Selma (Alabama)|Selma]] og til delstatshovedstaden [[Montgomery]] den 7. mars 1965. Det første forsøket på å marsjere på denne dagen ble avbrutt på grunn av pøbler og politibrutalitet. Denne dagen har siden blitt kjent som «den blodige søndagen». Den ble et vendepunkt i å få offentlig støtte for borgerrettsbevegelsen, og den klareste demonstrasjonen opp til da som viste de dramatiske mulighetene i Kings ikkevoldelige strategi. King, derimot, var ikke selv til stede.<ref name="King 1998" />

King møtte myndighetene i [[Lyndon B. Johnson|Johnsonadministrasjonen]] den 5. mars for å anmode om et pålegg mot enhver form for rettslig forfølgelse av demonstrantene. Han deltok ikke selv i marsjen grunnet kirkeplikter, men skrev senere: «Om jeg hadde noen ide om at delstatsoldatene ville benytte den formen for brutalitet som de gjorde, ville jeg ha følt meg tvunget til å oppgi mine kirkeplikter for å lede linjen».<ref name="King 1998" /><ref>King, Jr., Martin Luther (1998), Carson, Clayborne. red.: ''Autobiography''. Warner Books. ISBN 0-446-52412-3. s. 222–223</ref> Filmopptak av politibrutaliteten mot de protesterende ble vist i omfattende grad på TV og førte til offentlig forskrekkelse.<ref>Jackson, Thomas F. (2007): ''From Civil Rights to Human Rights: Martin Luther King, Jr., and the Struggle for Economic Justice''. University of Pennsylvania Press. ISBN 0-8122-3969-5. s. 222–223</ref>

King forsøkte deretter å organisere en marsj den 9. mars. SCLC søkte om et påbud i den føderale retter mot delstaten Alabama. Det ble nektet og dommeren utstedte en ordre om å blokkere marsjen inntil etter en høring. Uansett ledet King demonstrantene den 9. mars til Edmund Pettus-broen i Selma, holdt deretter en kort sesjon med bønn før han snudde demonstrantene rundt og ba dem deretter spre seg slik at rettens ordre ikke ble brutt. Den uventede avslutningen på denne andre marsjen hisset opp og overrasket mange i den lokale bevegelsen.<ref>Jackson, Thomas F. (2007): ''From Civil Rights to Human Rights'', s. 223</ref> Marsjen gikk endelig i gang for fullt den 25. mars 1965.<ref>Isserman, Maurice; Kazin, Michael (2000): ''America Divided: The Civil War of the 1960s''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509190-6. s. 175</ref><ref> Azbell, Joe (1968): ''The Riotmakers''. Oak Tree Books. s. 176.</ref> På konklusjonen av marsjen og på trappene av delstatens [[capitol]] holdt King en tale som siden har blitt kjent som «How Long, Not Long».<ref>Leeman, Richard W. (1996): ''African-American Orators: A Bio-critical Sourcebook''. Greenwood Publishing. ISBN 0-313-29014-8. s. 220</ref>