Redigerer Mars (planet) (avsnitt)

== Utforskning ==
{{Utdypende artikkel|Utforskning av Mars}}
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|justering=left
|bilde1=Mars Viking 21i093.png
|bilde2=Mars Viking 11h016.png
|bredde=200
|bildetekst1=Landingssted for landingsfartøyet til [[Viking 2]], mai 1979
|bildetekst2=Landingssted for landingsfartøyet til [[Viking 1]], februar 1978
}}
Dusinvis av [[romsonde]]r, inkludert [[banesonde]]r, [[landingsfartøy]] og [[rover]]e, har blitt sendt til Mars av [[Sovjetunionens romprogram|Sovjetunionen]], [[NASA|USA]], [[Den europeiske romfartsorganisasjon|Europa]] og [[JAXA|Japan]] for å studere planetens overflate, klima og geologi. Per 2008 har det kostet omtrent {{Formatnum:309000}}&nbsp;[[Amerikansk dollar|dollar]] per kilo material som ble fraktet fra [[jorden]]s overflate til Mars' overflate.<ref name="universe307" />

Aktive sonder per 2014 inkluderer [[Mars Reconnaissance Orbiter]] (siden 2006), [[Mars Express]] (siden 2003), [[Mars Odyssey]] (siden 2001), [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]] (siden 2004) og [[Curiosity|Mars Science Laboratory]] (siden 2012). Mer nylig avsluttede oppdrag omfatter [[Mars Global Surveyor]] (1997–2006) og [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]] (2004–2010).

Omtrent to tredjedeler av alle romfartøyer med mål for Mars har sviktet før de har fullført eller begynt på sine oppdrag. Den vanskelige perioden var slutten av det 20. århundre med tidlige pionerer og nybegynnere; i det 21. århundret er feil mindre vanlig.<ref name="dinerman04" /> Mislykkede oppdrag tilskrives typisk tekniske problemer som tap av eller svikt i kommunikasjon eller designfeil, ofte på grunn av manglende finansiering eller manglende kompetanse for et gitt oppdrag.<ref name="dinerman04" /> En satirisk motkultur skylder på et «[[Bermudatriangelet|Bermudatriangel]]» mellom jorden og Mars, en «Mars-forbannelse» eller en «stor galaktisk [[Ghoul]]» som livnærer seg på Mars-sonder.<ref name="dinerman04" /> Noen av de nyeste mislykkede oppdragene inkluderer [[Beagle 2]] (2003), [[Mars Climate Orbiter]] (1999), [[Mars 96]] (1996) og [[Fobos-Grunt]] (2012).

=== Tidligere oppdrag ===
[[Fil:1972 CPA 4114.jpg|thumb|[[Mars 3]] på et sovjetisk frimerke fra 1972.]]
Den første vellykkede forbiflyvningen av Mars fant sted 14.&ndash;15. juli 1965 av NASAs [[Mariner 4]]. 14. november 1971 ble [[Mariner 9]] den første romsonden til å gå i bane rundt en annen planet da den gikk inn i bane rundt Mars.<ref name="nasa_mariner9" /> De første objektene til å vellykket lande på overflaten var to [[Sovjetunionen|sovjetiske]] sonder &ndash; [[Mars 2]] den 27. november 1971 og [[Mars 3]] den 2. desember samme år &ndash; men begge sluttet å kommunisere få sekunder etter landing.

Oppskytningen av NASAs [[Viking-programmet|Viking-program]] i 1975 bestod av to banesonder, hver med et landingsfartøy; begge sondene landet vellykket i 1976. [[Viking 1]] forble operativ på planeten i seks år, [[Viking 2]] i tre år. Landingsfartøyene sendte panoramabilder av Mars i farger<ref name="other_missions" /> og banesondene kartla overflaten så godt at bildene fremdeles er i bruk.

De sovjetiske sondene [[Fobos-programmet|Phobos 1 og 2]] ble sendt til Mars i 1988 for å studere planeten og dens [[Mars' måner|to måner]]. Phobos 1 mistet kontakten på vei til Mars. Phobos 2, som vellykket fotograferte Mars og [[Phobos (måne)|Phobos]], mislyktes like før den skulle sette ut to landingsfartøy på overflaten av Phobos.<ref name="nature341" /> Etter at banesonden [[Mars Observer]] feilet i 1992, gikk NASAs [[Mars Global Surveyor]] inn i bane rundt Mars i 1997. Dette oppdraget var en suksess og fullførte det primære oppdraget med kartlegging tidlig i 2001. Kontakten med sonden ble brutt i 2006 under dens tredje utvidede program, etter nøyaktig ti operative år i verdensrommet. NASAs [[Mars Pathfinder|Pathfinder]], som brakte med seg [[robot]]en [[Sojourner]], landet i [[Ares Vallis]] sommeren 1997 og returnerte mange bilder.<ref name="cnn_mgs" />

{{Flere bilder
|retning=vertikal
|justering=right
|bilde1=MER Spirit Lander Pan Sol16-A18R1 br2.jpg
|bilde2=PhoenixSolarPanelandRoboticArm.png|bredde=200
|bildetekst1=[[Spirit (Mars-rover)|Spirits]] landingsfartøy på Mars, 2004
|bildetekst2=Utsikt fra [[Phoenix (romsonde)|Phoenix']] landingsfartøy, 2008
}}

Landingsfartøyet [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]] nådde den nordlige polarregionen 25. mai 2008.<ref name="ua_phoenix" /> Robotarmen ble brukt til å grave i jordsmonnet og tilstedeværelsen av vann ble bekreftet 20. juni.<ref name="phoenix_water" /><ref name="uanews_frozen_water" /><ref name="uanews_frozen_water" /> Oppdraget ble avsluttet 10. november 2008 etter at kontakten ble brutt.<ref name="BBC_NASA_Mission_Declared_Dead" />

Romsonden [[Dawn (romsonde)|Dawn]] fløy forbi Mars i februar 2009, og brukte planetens gravitasjon for å komme videre til [[4 Vesta]] og deretter [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]].<ref name="agle090212" />

Det russisk-kinesiske oppdraget [[Fobos-Grunt]] var tiltenkt oppgaven å ta prøver av marsmånen Phobos. Den ble skutt opp fra [[Bajkonur kosmodrom]] 8. november 2011, men rakettene som skulle sende den videre feilet. Den endte opp med å sirkulere i [[lav jordbane]] og falt ned i [[Stillehavet]] 15. januar 2012.

=== Nåværende oppdrag ===
NASAs banesonde [[Mars Odyssey]] gikk inn i bane rundt Mars i 2001.<ref name="nasa081009" /> Dens [[gammastrålingsspektrometer]] oppdaget betydelige mengder hydrogen i den øvre meteren i [[regolitt]]en på Mars. Hydrogenet er antatt å ligge i store forekomster av is.<ref name="odyssey030314" />

[[Den europeiske romfartsorganisasjon]]s (ESA) oppdrag [[Mars Express]] nådde frem til Mars i 2003. Den hadde med seg landingsfartøyet [[Beagle 2]] som startet nedstigningen til Mars-overflaten 25. desember 2003. Intet signal fra sonden ble mottatt, og Beagle 2 ble erklært tapt i februar 2004.<ref name="esa20040211" /> Tidlig i 2004 kunngjorde forskerlaget bak [[Planetary Fourier Spectrometer]] at banesonden hadde oppdaget metan i atmosfæren. I juni 2006 kunngjorde ESA oppdagelsen av [[aurora polaris]] på Mars.<ref name="aurora" />

Den 4. januar 2004 landet NASA-tvillingene i [[Mars Exploration Rover]]-programmet, ''[[Spirit (Mars-rover)|Spirit]]'' (MER-A) og ''[[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]]'' (MER-B), på Mars' overflate. Begge har oppnådd eller overgått sine mål, deriblant ved å returnere avgjørende bevis for at flytende vann på et eller annet tidspunkt har eksistert ved begge landingsstedene. [[Støvvirvel#Støvvirvler på planeten Mars|Støvvirvler]] og vindstormer har av og til rengjort begge rovernes solpaneler og gitt roverne lengre levetid.<ref name="nasa_rovers" /> Kommunikasjonen med ''Spirit'' opphørte den 22. mars 2010.

10. mars 2006 gikk NASAs sonde [[Mars Reconnaissance Orbiter]] (MRO) inn i bane for å utføre en to år lang vitenskapelig undersøkelse. Banesonden fortsetter imidlertid å kartlegge terrenget og været på Mars for å finne passende landingssteder for fremtidige landingsoppdrag. 3. mars 2008 fortalte vitenskapsmenn at MRO hadde tatt de første bildene av en serie aktive [[skred]] nær planetens nordpol.<ref name="cnn_avalanche" />

[[Curiosity|Mars Science Laboratory]], ''Curiosity'', ble skutt opp den 26. november 2011 og landet på sletten [[Aeolis Palus]] i [[Gale (krater)|Gale-krateret]] den 6. august 2012 kl. 07.30 norsk tid.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Curiosity-har-landet-pa-Mars-6958736.html Aftenposten.no – «Curiosity» har landet på Mars] (Av Lars Martin Gimse. Publisert og besøkt 6. august 2012)</ref> Den er et større og mer avansert versjon av Mars Exploration Rovers, med en bevegelseshastighet på 90&nbsp;m/t. Eksperimentene inkluderer en laser som kan samle kjemiske prøver av stein på en avstand av 13&nbsp;m.<ref name="msl" />

[[Indian Space Research Organisation]] skjøt opp sonden [[Mangalyaan]] den 5. november 2013 fra [[Andhra Pradesh]] ved å benytte en [[Polar Satellite Launch Vehicle|PSLV-C25]].<ref name='Pro'>{{Cite news|last=Walton |first=Zach |title=India Announces Mars Mission One Week After  Landing |url= http://www.webpronews.com/india-announces-mars-mission-one-week-after-curiosity-landing-2012-08 |date=15. august 2012 |work=Web Pro News |accessdate=8. september 2013}}</ref><ref name="India-20120815">{{Cite news|title=Manmohan Singh formally announces India's Mars mission |url=http://www.thehindu.com/sci-tech/science/article3775271.ece |date=15. august 2012 |newspaper=[[The Hindu]] |accessdate=31. august 2012 |author=Staff }}</ref><ref name="NYT-20120830">{{Cite news|last=Bal |first=Hartosh Singh |title=BRICS in Space |url=http://latitude.blogs.nytimes.com/2012/08/30/india-and-china-race-to-send-a-mission-to-mars/ |date=30. august 2012 |newspaper=[[The New York Times]] |accessdate=31. august 2012 }}</ref><ref name="NYT-20131123">{{Cite news|last=Patairiya |first=Pawan Kumar |title=Why India Is Going to Mars |url=http://www.nytimes.com/2013/11/23/opinion/india-must-go-to-mars.html |date=23. november 2013 |work=[[The New York Times]] |accessdate=23. november 2013 }}</ref> Sonden gikk i bane rundt jorden i omkring en måned, før den satte kursen mot Mars den 30. november 2013.<ref>{{Cite news |title=Mars Orbiter Mission Update |url=http://www.isro.org/mars/updates.aspx |accessdate=30. november 2013 |archivedate=2013-12-03 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131203010404/http://www.isro.org/mars/updates.aspx |url-status=yes }}</ref> Sonden ankom Mars 24. september 2014<ref>{{kilde www|url=http://www.isro.gov.in/mars/home.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131109013110/http://isro.gov.in/mars/home.aspx |arkivdato=2013-11-09 }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/world/india-is-the-first-asian-nation-to-touch-mars-orbit-joins-elite-global-space-club/2014/09/23/b6bc6992-a432-4f1e-87ad-5d6fc4da3460_story.html|title=India becomes first Asian nation to reach Mars orbit, joins elite global space club|work=Washington Post|accessdate=25. september 2014}}</ref> og går i bane rundt planeten.

Banesonden [[MAVEN|Mars Atmosphere and Volatile Evolution]] (MAVEN) har til oppgave å studere Mars-atmosfæren. Oppdraget ble kunngjort i 2008.<ref name="nasa_maven" /> Blant målsettingene er å finne ut hvorfor atmosfæren og mengden med vann, som en gang antas å ha vært betydelig, har blitt så radikalt redusert over tid.<ref name="NYT-20131115">{{Cite news|last=Chang |first=Kenneth |title=Probe May Help Solve Riddle of Mars’s Missing Air |url=http://www.nytimes.com/2013/11/16/science/space/nasa-probe-may-help-solve-riddle-of-marss-missing-air.html |date=15. november 2013 |work=[[The New York Times]] |accessdate=15. november 2013 }}</ref><ref name="SAM">[http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/hostile_mars.html New NASA Missions to Investigate How Mars Turned Hostile] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/hostile_mars.html |date=20160131041546 }}. By Bill Steigerwald (18. november 2012)</ref> Sonden ble skutt opp av NASA den 18. november 2013, og kom i bane rundt Mars den 22. september 2014.<ref>[http://www.space.com/18977-nasa-maven-mars-mission-preparation.html Maven's Haven: NASA's Next Mars Mission Preps for Launch]</ref><ref name="NASA-20140917">{{Cite web|last=Hansen |first=Izumi |last2=Zubritsky |first2=Elizabeth |title=NASA Mars Spacecraft Ready for Sept. 21 Orbit Insertion |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?release=2014-314 |date=17. september 2014 |work=[[NASA]] |accessdate=17. september 2014 }}</ref><ref>[http://www.nasa.gov/content/goddard/nasas-maven-spacecraft-makes-final-preparations-for-mars/ NASA's MAVEN Spacecraft Makes Final Preparations For Mars]</ref>
[[Fil:InsSight spacecraft appendix gallery Image 55-full.jpg|miniatyr|Illustrasjon av [[InSight]] på Mars. Foto:NASA]]
NASAs romsonde [[InSight]] ([[akronym]] for '''In'''terior Exploration using '''S'''eismic '''I'''nvestigations, '''G'''eodesy and '''H'''eat '''T'''ransport) ble skutt opp 5. mai 2018 og landet i [[Elysium Planitia]] 26. november 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=NASA har skutt opp ny romrakett mot Mars|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nasa-har-skutt-opp-ny-romrakett-mot-mars/69776231|besøksdato=2018-05-06|dato=2018-05-05|språk=no}}</ref> Sondens oppdrag er å undersøke det indre av Mars for å finne ut hvordan [[Terrestrisk planet|jordlignende planeter]] utvikler seg. Den benytter det samme designet som [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]]-sonden som landet på Mars i 2008, men landet ved [[ekvator]] på Mars, og ikke ved en av [[Geografisk pol|polene]] slik Phoenix gjorde. Phoenix sendte vel 25 000 bilder og andre data tilbake til NASA.

I 2018 skjøt ESA opp sin første rover til Mars; [[ExoMars]] som skulle være i stand til å kunne bore 2&nbsp;m ned i jordsmonnet på jakt etter organiske molekyler.<ref name="bbc_rincon061110" /> Den krasjet under landing.<ref name="NYT-20161021">{{cite news |last=Chang |first=Kenneth |title=Dark Spot in Mars Photo Is Probably Wreckage of European Spacecraft |url=https://www.nytimes.com/2016/10/22/science/mars-crash-landing-site-explosion.html |date=2016-10-21 |work=The New York Times |access-date=2021-2-20 }}</ref>

Det finsk-russiske [[MetNet]]-oppdraget hadde som mål å sette ned flere små kjøretøy på Mars og etablere et spredt observasjonsnettverk for å undersøke planetens atmosfæriske struktur, fysikk og meteorologi.<ref name="metnet_mission" /> Oppdraget var planlagt fra 2014.<ref name="Metnet" />

=== Perseverance ===
NASA skjøt opp roveren [[Perseverance]] 30. juli 2020, og den landet i krateret Jezero 18. februar 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/i-dag-lander-nasa-roveren-_perseverance_-pa-mars-med-norskutviklet-georadar-1.15380464|tittel=Vellykket landing på Mars|besøksdato=2021-02-19|dato=2021-02-18|fornavn=Emil H.|etternavn=Indsetviken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Roverens formål er å undersøke et [[astrobiologi]]sk relevant urmiljø på Mars og [[areologi]]ske prosesser på overflaten, inkludert [[Planeters evne til å opprettholde liv|planetens historiske evne til å opprettholde liv]], muligheten for tidligere [[liv på Mars]], og potensialet for å bevare [[biosignatur]]er i tilgjengelig geologisk stoff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpl.nasa.gov/images/perseverances-mastcam-z-video-of-ingenuity-hovering|tittel=Perseverance's Mastcam-Z Video of Ingenuity Hovering| dato=2021-04-19| besøksdato=2021-04-19| språk=en|utgiver=NASA Jet Propulsion Laboratory (JPL)}}</ref> Roveren skal plassere beholdere med prøver som kan hentes av en potensiell framtidig [[Mars sample return mission]].

Perservance er utstyrt med mange instrumenter, blant annet et [[spektrometer]] (PIXL), en oksygenprodusent (MOXIE) som skal sjekke hvordan man kan produsere oksygen på Mars, og en [[georadar]] (RIMFAX) utviklet av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] som kan ta bilder opp til ti meter ned i Mars-overflaten.<ref>{{Kilde www|url=https://mars.nasa.gov/mars2020/spacecraft/instruments/rimfax/|tittel=Radar Imager for Mars' Subsurface Exploration (RIMFAX)|besøksdato=2021-02-19|etternavn=mars.nasa.gov|språk=en|verk=mars.nasa.gov}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ffi.no/forskning/prosjekter/rimfax|tittel=Rimfax – georadaren som skal til Mars|besøksdato=2021-02-19|språk=no|verk=Norsk}}</ref>

[[Fil:First Video of NASA’s Ingenuity Mars Helicopter in Flight, Includes Takeoff and Landing (High-Res) (720p 30fps H264-192kbit AAC).webm|miniatyr|høyre|Video av «Ingenuity»s første flyging i Mars' atmosfære.]]
Perservance hadde med seg [[drone]]n «Ingenuity» som 19. april 2021 foretok en flytur som varte rundt 40 sekunder i [[Mars' atmosfære]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.cbsnews.com/news/mars-ingenuity-helicopter-nasa-maiden-flight/
| tittel=NASA's Ingenuity helicopter makes maiden flight on Mars in a "Wright brothers moment"
| dato=2021-04-19
| besøksdato=2021-04-19
| utgiver=[[CBS]]
| forfatter=William Harwood
| språk=en-US
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210419174805/https://www.cbsnews.com/news/mars-ingenuity-helicopter-nasa-maiden-flight/
| arkivdato=2021-04-19
| url-status=live
}}</ref> Dette var historiens første motordrevne flyging i en utenomjordisk atmosfære.<ref name=":0">{{Cite news|last=Palca|first=Joe|date=2021-04-19|title=Success! NASA's Ingenuity Makes First Powered Flight On Mars|work=[[National Public Radio]]|url=https://www.npr.org/2021/04/19/985588253/success-nasas-ingenuity-makes-first-powered-flight-on-mars|access-date=19 April 2021}}</ref><ref>{{Cite news|last=Hotz|first=Robert Lee|date=2021-04-19|title=NASA’s Mars Helicopter Ingenuity Successfully Makes Historic First Flight|language=en-US|work=Wall Street Journal|url=https://www.wsj.com/articles/nasas-ingenuity-helicopter-successfully-makes-historic-first-flight-on-mars-11618830461|access-date=2021-04-19|issn=0099-9660}}</ref> Dronen fløy ca. tre meter opp, tok et bilde og landet igjen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/04/19/world/mars-helicopter-ingenuity-first-flight-scn-trnd/index.html|tittel=NASA's Mars helicopter Ingenuity successfully completed its historic first flight|besøksdato=2021-04-19|fornavn=Ashley Strickland|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

=== Planer om bemannede oppdrag ===
ESA håper å kunne sette ned mennesker på Mars mellom 2030 og 2035.<ref name="aurora021011" /> Dette vil innledes med suksessivt større sonder som starer med lanseringen av ExoMars-sonden<ref name="esa091212" /> og [[Mars Sample Return]], et felles oppdrag mellom ESA og NASA<ref name="esa091208" />

Bemannet utforskning ble av USA satt som et langsiktig mål i [[Vision for Space Exploration]] som ble annonsert i 2004 av [[USAs president|president]] [[George W. Bush]].<ref name="britt_bush_vision" /> Den planlagte romsonden ''[[Orion (romfartøy)|Orion]]'' er planlagt brukt til en bemannet ekspedisjon til jordens måne i 2020 som et springbrett for en ekspedisjon til Mars. 28. september 2007 uttalte NASAs administrator [[Michael Griffin]] at NASA har som mål å sette en mann på Mars innen 2037.<ref name="mars_daily" />

Mars Direct, et rimelig bemannet oppdrag foreslått av [[Robert Zubrin]], grunnleggeren av [[Mars Society]], ville bruke tungtløftende raketter i [[Saturn V]]-klassen som [[SpaceX|Space X]], [[SpaceX|Falcon X]] eller [[Ares V]] for å utelate banekonstruksjoner, møter i lav bane og drivstoffdepoter på månen. Et modifisert forslag, kalt «[[Mars to Stay]]», innebærer å ikke returnere de første immigrantene umiddelbart, om noensinne<!--(se [[kolonisering av Mars]])-->.