Redigerer Makaronesia (avsnitt)

== Fauna ==
[[Fil:Nyctalus azoreum.jpg|miniatyr|Flaggermusa ''[[Nyctalus azoreum]]'' er endemisk for Azorene.]]
[[Fil:Herrerillo canario - Cyanistes teneriffae.jpg|miniatyr|[[Kalottmeis]] (''Cyanistes teneriffae'')]]
[[Fil:Buchfink Madeira im Portrait.jpg|miniatyr|[[Bokfink]] (''F. c. maderensis'') på Madeira]]
[[Fil:Tarentola bischoffi.JPG|miniatyr|Murgekkoen ''Tarentola bischoffi'' er endemisk for Selvagensøyene.]]
[[Fil:Pararge xiphioides.jpg|miniatyr|Sommerfuglen ''Pararge xiphioides'' er endemisk for Kanariøyene.]]
[[Fil:Vulcain macaronésien 1.jpg|miniatyr|Sommerfuglen ''Vanessa vulcania'' er endemisk for Kanariøyene og Madeira.]]
[[Fil:Napaeus obesatus - 01.JPG|miniatyr|''Napaeus obesatus'' fra Gran Canaria]]
=== Pattedyr ===
Kanariøyene har en [[endemisk]] spissmusart, ''[[Crocidura canariensis]]'', og tidligere fantes det tre endemiske [[Ekte mus|musearter]] i øygruppa, ''[[Canariomys]]'' på [[Tenerife]] og [[Gran Canaria]] og ''[[Malpaisomys insularis|Malpaisomys]]'' på [[Fuerteventura]] og [[Lanzarote]]. På de andre øyene i Makaronesia er [[flaggermus]] de eneste naturlige [[landpattedyr]]ene. Det er 17 flaggermusarter i Makaronesia, og av disse er tre endemiske: ''[[Pipistrellus maderensis]]'' på Azorene, Kanariøyene og Madeira; ''[[Nyctalus azoreum]]'' på Azorene og ''[[Plecotus teneriffae]]'' på Kanariøyene. Mennesker har innført 16 ikke-flygende pattedyrarter til øyene.<ref name="mass10" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Juan Carlos Rando m.fl.
| tittel=Reappraisal of the extinction of ''Canariomys bravoi'', the giant rat from Tenerife (Canary Islands)
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2014
| bind=94
| side=22–27
| doi=10.1016/j.quascirev.2014.04.013
| bibcode=2014QSRv...94...22R
| issn=0277-3791}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Raquel Vasconcelos
| tittel=Bibliographic revision and new records of bats (Chiroptera) for Cabo Verde Archipelago
| publikasjon=Zoologia Caboverdiana
| utgivelsesår=2018
| bind=7
| nummer=1
| side=3–11
| url=https://www.scvz.org/zoolcv/vol7no1/ZoolCV2018_7_1_Vasconcelos_bats_CV.pdf
| issn=2074-5737}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Ianna Borloti, Herculano Dinis og Raquel Vasconcelos 
| tittel=Bats out of Africa: disentangling the systematic position and biogeography of bats in Cabo Verde 
| publikasjon=Genes
| utgivelsesår=2020
| bind=11
| nummer=8
| side=877
| doi=10.3390/genes11080877
| issn=2073-4425}}</ref>

=== Fugler ===
Alle de fire store øygruppene har endemiske fuglearter, men Makaronesia har ikke så spektakulære radiasjoner av fugler som [[Antillene|De små Antiller]], øyene i [[Guineabukta]], [[Galápagosøyene]] og [[Hawaii]]. Det er ingen endemiske slekter, og 23 nålevende arter er endemiske for Makaronesia. [[Azorene]] har to endemiske arter, [[Madeira]] har fire, [[Kanariøyene]] har sju, [[Kapp Verde]] har sju, og tre arter finnes i flere øygrupper. Endemismegraden blir større hvis man også betrakter endemiske underarter og nylig utdødde arter.<ref name="illera12" />

I laurbærskogene lever fem endemiske arter og underarter i dueslekta ''[[Columba (slekt)|Columba]]''. Seks endemiske underarter av [[bokfink]] (''Fringilla coelebs'') finnes også i laurbærskogene. I kanarifuruskogene finnes to andre ''[[Fringilla]]''-arter: [[tenerifeblåfink]] (''F.&nbsp;teydea'') og [[grancanariablåfink]] (''F.&nbsp;polatzeki''). Makaronesia har også to andre endemiske [[Finkefamilien|finkearter]]: [[kanariirisk]] (''Serinus canaria'') og [[asordompap]] (''Pyrrhula murina'').<ref name="illera12" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=George Sangster m.fl.
| tittel=Integrative taxonomy reveals Europe's rarest songbird species, the Gran Canaria blue chaffinch ''Fringilla polatzeki'' 
| publikasjon=Journal of Avian Biology
| utgivelsesår=2016
| bind=47
| nummer=2
| side=159–166
| doi=10.1111/jav.00825
| issn=1600-048X}}</ref>

Etter at menneskene ankom øyene er mange fuglearter forsvunnet. Alle de utdødde fugleartene på Kanariøyene hadde reir på bakken, og fire kunne ikke fly eller var dårlige flygere. Fire utdødde, ikke-flygende [[Vaktler|vaktelarter]] (''Coturnix'') er kjent fra Madeira, [[Porto Santo]], Kapp Verde og Kanariøyene. Fem riksearter i slekta ''[[Rallus]]'' og to ugler i slekta ''[[Otus]]'' på Azorene og Madeira var også dårlige flygere og døde raskt ut etter menneskenes ankomst.<ref name="illera16" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Juan Carlos Rando m.fl.
| tittel=Unforeseen diversity of quails (Galliformes: Phasianidae: ''Coturnix'') in oceanic islands provided by the fossil record of Macaronesia 
| publikasjon=Zoological Journal of the Linnean Society
| utgivelsesår=2020
| bind=188
| nummer=4
| side=1296–1317
| doi=10.1093/zoolinnean/zlz107
| issn=1096-3642}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Juan Carlos Rando m.fl.
| tittel=A new species of extinct scops owl (Aves: Strigiformes: Strigidae: ''Otus'') from São Miguel Island (Azores Archipelago, North Atlantic Ocean)
| publikasjon=Zootaxa
| utgivelsesår=2013
| bind=3647
| nummer=2
| side=151–190
| doi=10.11646/zootaxa.3647.2.6
| pmid=26295111
| url=https://mapress.com/zootaxa/2013/f/z03647p357f.pdf
| issn=1175-5334}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Josep A. Alcover m.fl.
| tittel=Five new extinct species of rails (Aves: Gruiformes: Rallidae) from the Macaronesian Islands (North Atlantic Ocean)
| publikasjon=Zootaxa
| utgivelsesår=2015
| bind=4057
| nummer=2
| side=151–190
| doi=10.11646/zootaxa.4057.2.1
| url=http://www.mapress.com/zootaxa/2015/f/z04057p190f.pdf
| issn=1175-5334}}</ref>

[[Kanarisvarttjeld]]en (''Haematopus meadewaldoi'') på de østlige Kanariøyene var en god flyger som døde ut på 1900-tallet. Kapp Verde hadde en endemisk underart av [[glente]] (''Milvus milvus fasciicauda'') som sannsynligvis døde ut tidlig på 2000-tallet. [[Underart|Nominatunderarten]] av glente (''M.&nbsp;m.&nbsp;milvus'') er utdødd på Kanariøyene.<ref name="illera12" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sabine Hille og Jean-Marc Thiollay
| tittel=The imminent extinction of the Kites ''Milvus milvus fasciicauda'' and ''Milvus m. migrans'' on the Cape Verde Islands
| publikasjon=Bird Conservation International
| utgivelsesår=2000
| bind=10
| nummer=4
| side=361–369
| doi=10.1017/S0959270900000319
| issn=0959-2709}}</ref>

''[[Chloris aurelioi]]'', en slektning av [[grønnfink]] (''C.&nbsp;chloris''), levde på Tenerife. Nebbet var lengre enn hos grønnfink og lignet mer på et bokfinknebb. Bokfink, tenerifeblåfink og ''Chloris aurelioi'' levde sammen på Tenerife i minst én million år og fylte ulike [[Nisje (økologisk)|økologiske nisjer]]. Madeira, [[Gomera]] og [[La Palma]] hadde også utdødde finkearter som levde sammen med bokfink.<ref name="illera16" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Juan Carlos Rando, Josep A. Alcover og Juan Carlos Illera 
| tittel=Disentangling ancient interactions: a new extinct passerine provides insights on character displacement among extinct and extant island finches
| publikasjon=PLoS One
| utgivelsesår=2010
| bind=5
| nummer=9
| side=e12956
| doi=10.1371/journal.pone.0012956
| pmid=20886036
| pmc=2944890
| issn=1932-6203}}</ref>

På Lanzarote er det funnet store fugleegg i avsetninger fra overgangen mellom [[miocen]] og [[pliocen]], for ca. 5,5 millioner år siden. En vet ikke hvilke fugler som har lagt disse eggene, og hvordan fuglene er kommet dit hvis de var for store til å kunne fly. Tyske forskere på 1970-tallet mente at noen av eggene var lagt av [[strutser]] og andre av slektninger av de utdødde [[Elefantfuglfamilien|elefantfuglene]] (Aepyornithidae) fra [[Madagaskar]]. Den sistnevnte hypotesen står nå svakt.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.G. Franz Sauer og Peter Rothe 
| tittel=Ratite eggshells from Lanzarote, Canary Islands
| publikasjon=Science
| utgivelsesår=1972
| bind=176
| nummer=4030
| side=43–45
| doi=10.1126/science.176.4030.43 
| pmid=17784417
| jstor=1733321 
| issn=0036-8075}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.G. Franz Sauer 
| tittel=Ratite eggshells and phylogenetic questions
| publikasjon=Bonner zoologische Beiträge
| utgivelsesår=1972
| bind=23
| nummer=1
| side=3–48
| url=https://www.zobodat.at/pdf/Bonner-Zoologische-Beitraege_23_0003-0048.pdf
| issn=0006-7172}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://www.icp.cat/index.php/en/press-room/noticies-icp/item/1024-the-riddle-of-the-giant-birds-on-the-island-of-lanzarote
| tittel=The riddle of the giant birds on the island of Lanzarote 
| besøksdato=2020-08-09
| utgiver=Institut Català de Paleontologia}}</ref>

Forvillede eksemplarer av [[vatreastrild]] (''Estrilda astrild'') er funnet på mange av øyene i Makaronesia, men det er bare på Kapp Verde at den har etablert en stabil hekkebestand. Den er en populær burfugl som naturlig forekommer i tropisk Afrika. [[Halsbåndparakitt]] (''Psittacula krameri'') har etablert seg på Kanariøyene, Madeira og Azorene, og spredte funn er gjort på Kapp Verde. Denne papegøyen hører hjemme i tropisk Afrika og Asia, men er en invaderende art i mange land.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=BirdLife International
| år=2018
| tittel=''Estrilda astrild''
| side=e.T22719574A131995211
| doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22719574A131995211.en
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=BirdLife International
| år=2018
| tittel=''Psittacula krameri''
| side=e.T22685441A132057695
| doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22685441A132057695.en
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Eduardo García del Rey
| tittel=Exotic, introduced and invasive avifauna on Tenerife: are these species a serious threat?
| publikasjon=Vieraea
| utgivelsesår=2007
| bind=35
| side=147–154
| url=http://islandlab.uac.pt/fotos/publicacoes/publicacoes_A-Vieraea35-13.pdf
| issn=0210-945X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Ricardo Rocha m.fl.
| tittel=Introduced population of ring-necked parakeets ''Psittacula krameri'' in Madeira Island, Portugal – call for early action
| publikasjon=Management of Biological Invasions
| utgivelsesår=2020
| bind=11
| url=https://www.reabic.net/journals/mbi/2020/Accepted/MBI_2020_Rocha_etal_correctedproof.pdf
| issn=1989-8649
| besøksdato=2020-07-11
| arkiv-dato=2020-07-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200713010435/https://www.reabic.net/journals/mbi/2020/Accepted/MBI_2020_Rocha_etal_correctedproof.pdf
| url-status=død
}}</ref>

=== Krypdyr ===
Azorene har ingen krypdyr som forekommer naturlig. Kanariøyene har ei endemisk firfisleslekt, ''[[Gallotia]]'', med åtte nålevende og én utdødd art. Det lever som regel en stor og en liten art på samme øy. ''Gallotia'' har spredt seg med menneskelig hjelp til Madeira. Firfisla ''[[Teira dugesii]]'' er endemisk for Madeira, Desertasøyene, Porto Santo og Selvagensøyene. Den har spredt seg med skipstrafikk til Azorene.<ref name="r1" >{{Kilde www
| url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=Canary+Islands&submit=Search
| tittel=Canary Islands
| besøksdato=2020-05-17
| utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref name="r2" >{{Kilde www
| url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=Madeira&submit=Search
| tittel=Madeira
| besøksdato=2020-05-17
| utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref name="r4" >{{Kilde www
| url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=azore&submit=Search
| tittel=Azores
| besøksdato=2020-05-17
| utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Nicole Maca-Meyer m.fl.
| tittel=Status and relationships of the extinct giant Canary Island lizard ''Gallotia goliath'' (Reptilia: Lacertidae), assessed using ancient mtDNA from its mummified remains
| publikasjon=Biological Journal of the Linnean Society
| utgivelsesår=2003
| bind=80
| nummer=4
| side=659–670
| doi=10.1111/j.1095-8312.2003.00265.x
| issn=1095-8312}}</ref>

[[Valseskinker]] (''Chalcides'') har fire endemiske arter på Kanariøyene, og [[murgekkoer]] (''Tarentola'') har tre endemiske arter på Kanariøyene, én på Selvagensøyene og tolv på Kapp Verde.  På Kapp Verde finnes ei endemisk slekt med skinker, ''[[Chioninia]]'', med seks nålevende og én utdødd art. Kapp Verde har også fem endemiske [[halvfingergekkoer]] (''Hemidactylus'').<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Salvador Carranza m.fl.
| tittel=Radiation, multiple dispersal and parallelism in the skinks, ''Chalcides'' and ''Sphenops'' (Squamata: Scincidae), with comments on ''Scincus'' and ''Scincopus'' and the age of the Sahara Desert
| publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution
| utgivelsesår=2008
| bind=46
| nummer=3
| side=1071–1094
| url=http://molevol.cmima.csic.es/carranza/pdf/Chalcides.pdf
| doi=10.1016/j.ympev.2007.11.018
| issn=1055-7903
| besøksdato=2020-06-14
| arkiv-dato=2010-06-24
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100624045458/http://molevol.cmima.csic.es/carranza/pdf/Chalcides.pdf
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Salvador Carranza m.fl.
| tittel=Long-distance colonization and radiation in gekkonid lizards, ''Tarentola'' (Reptilia: Gekkonidae), revealed by mitochondrial DNA sequences
| publikasjon=Proceedings of the Royal Society B
| utgivelsesår=2000
| bind=267
| nummer=1444
| side=637–649
| doi=10.1098/rspb.2000.1050
| pmc=1690580
| pmid=10821607
| issn=0962-8452}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Aurélien Miralles m.fl.
| tittel=An integrative taxonomic revision of the Cape Verdean skinks (Squamata, Scincidae)
| publikasjon=Zoologica Scripta
| utgivelsesår=2010
| bind=40
| nummer=1
| side=16&ndash;44
| doi=10.1111/j.1463-6409.2010.00453.x
| issn=1463-6409}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.N. Arnold m.fl.
| tittel=Systematics, biogeography and evolution of the endemic ''Hemidactylus'' geckos (Reptilia, Squamata, Gekkonidae) of the Cape Verde Islands: based on morphology and mitochondrial and nuclear DNA sequences
| publikasjon=Zoologica Scripta
| utgivelsesår=2008
| bind=37
| nummer=6
| side=619&ndash;636
| doi=10.1111/j.1463-6409.2008.00351.x
| issn=1463-6409}}</ref>

Slanger finnes ikke naturlig i Makaronesia, men den lille [[blomsterpotteslange]]n (''Indotyphlops braminus'') fra Asia er innført til Kanariøyene og Madeira, og den amerikanske snoken ''Lampropeltis californiae'' er forvillet på Gran Canaria. Også andre krypdyrarter er innført av mennesker, for eksempel [[tropisk husgekko]] (''Hemidactylus mabouia'') på Madeira og Kapp Verde, [[tyrkisk halvfingergekko]] (''Hemidactylus turcicus'') på Kanariøyene, [[murgekko]] (''Tarentola mauritanica'') på Madeira og Azorene, og [[regnbueagam]] (''Agama agama'') på Kapp Verde.<ref name="r1" /><ref name="r2" /><ref name="r4" /><ref>{{Kilde www
| url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=Cape+Verde&submit=Search
| tittel=Cape Verde
| besøksdato=2020-05-17
| utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Jake Friebohle, Chad Montgomery og Shane Siers 
| tittel=Acetaminophen as an oral toxicant for invasive California kingsnakes (''Lampropeltis californiae'') on Gran Canaria, Canary Islands, Spain
| publikasjon=Management of Biological Invasions
| utgivelsesår=2020
| bind=11
| nummer=1
| side=122–138
| doi=10.3391/mbi.2020.11.1.09
| issn=1989-8649}}</ref>

Det har tidligere levd store skilpadder i slekta ''[[Centrochelys]]'' på øyene: ''Centrochelys atlantica'' på [[Sal (Kapp Verde)|Sal]] i Kapp Verde i [[pleistocen]], ''Centrochelys burchardi'' på Tenerife i midtre pleistocen for {{nowrap|670 000–200 000 år}} siden og ''Centrochelys vulcanica'' på Gran Canaria i sein [[pliocen]] og kanskje tidlig pleistocen. Alle artene døde ut før mennesker kom til øyene.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Turtle Extinctions Working Group
| redaktør=A.G.J. Rhodin m.fl.
| utgivelsesår=2015
| tittel=Conservation Biology of Freshwater Turtles and Tortoises: A Compilation Project of the IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group. Chelonian Research Monographs
| artikkel=Turtles and tortoises of the world during the rise and global spread of humanity: first checklist and review of extinct Pleistocene and Holocene chelonians
| bind=5(8):000e.1–66
| url=http://www.iucn-tftsg.org/wp-content/uploads/file/Accounts/crm_5_000e_fossil_checklist_v1_2015.pdf}}</ref>

=== Amfibier ===
Amfibier har vanskelig for å krysse åpent hav, og i Makaronesia finnes bare fire arter som er innført av mennesker. [[Søreuropeisk løvfrosk]] (''Hyla meridionalis'') finnes på Kanariøyene og Madeira. Den er svært vanlig i bananplantasjene på Kanariøyene. Arten hører naturlig hjemme i sørvestlige Europa og nordvestlige Afrika. [[Iberisk latterfrosk]] (''Pelophylax perezi'') finnes på Kanariøyene, Madeira og Azorene, og er innført fra sørvestlige Europa. På Gran Canaria finnes [[nordafrikansk latterfrosk]] (''Pelophylax saharicus'') fra Nord-Afrika. På Kapp Verde finnes [[leopardpadde]] (''Sclerophrys regularis'') fra det afrikanske fastlandet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=David Donaire-Barroso m.fl.
| år=2009
| tittel=''Hyla meridionalis''
| side=e.T55557A11317657
| doi=10.2305/IUCN.UK.2009.RLTS.T55557A11317657.en
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Jaime Bosch m.fl.
| år=2009
| tittel=''Pelophylax perezi''
| side=e.T58692A11812894
| doi=10.2305/IUCN.UK.2009.RLTS.T58692A11812894.en
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=David Donaire-Barroso m.fl.
| år=2009
| tittel=''Pelophylax saharicus''
| side=e.T58707A11826925
| doi=10.2305/IUCN.UK.2009.RLTS.T58707A11826925.en
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=IUCN SSC Amphibian Specialist Group
| år=2016
| tittel=''Sclerophrys regularis''
| side=e.T54747A107349840
| doi=10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T54747A107349840.en
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>

=== Virvelløse dyr ===
Makaronesia har en rik fauna med [[virvelløse dyr]]. Ikke alle grupper på fastlandet har klart å spre seg til øyene, og Kanariøyene mangler [[skorpioner]], [[lysbiller]], [[sangsikader]], [[valseedderkopper]] og møkkbiller. Det har skjedd omfattende artsdannelse i mange grupper der det har oppstått arter som er tilpasset alle de ulike [[habitat]]ene i øygruppene. Viktige radiasjoner finnes hos [[snegler]] som ''Leiostyla'', ''Napaeus'', ''Caseolus'', ''Hemicycla'', ''Discula'' og ''Plutonia''; [[biller]] som ''[[Laparocerus]]'', ''[[Attalus (bille)|Attalus]]'', ''Tarphius'', ''[[Sphaericus]]'', ''[[Cardiophorus]]'', ''[[Calathus]]'' og ''[[Acalles]]''; [[Flatidae|sikader]] som ''Cyphopterum''; [[tusenbein]] som ''Cylindroiulus'' og ''Dolichoiulus''; og [[edderkopper]] som ''[[Dysdera]]'', ''Oecobius'' og ''Spermophorides''.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Robert J. Whittaker og José Maria Fernandez-Palacios
| utgivelsesår=2007
| utgave=2
| tittel=Island Biogeography: Ecology, Evolution, and Conservation
| side=227
| forlag=Oxford University Press
| isbn=978-0-19-856611-3}}</ref><ref name="ec2" />

På Madeira og Selvagensøyene er det kjent 3891 arter av landlevende [[leddyr]]. Viktige grupper er [[edderkoppdyr]] (338 arter), biller (1040 arter), [[tovinger]] (555 arter), [[nebbmunner]] (522 arter), [[vepser]] (610 arter) og [[sommerfugler]] (331 arter). Det er 249 arter landlevende [[bløtdyr]], derav 66 prosent endemiske. Artsrike slekter med virvelløse dyr er sneglene ''Leiostyla'' (34 arter), ''Caseolus'' (27 arter), ''Discula'' (25 arter) og ''Actinella'' (22 arter); billene ''Laparocerus'' (33 arter) og ''Sphaericus'' (26 arter); tusenbeinene ''Cylindroiulus'' (28 arter) og [[skyggemøll]]ene ''Blastobasis'' (22 arter).<ref name="boi15" /><ref name="borges10" >{{Kilde bok
| forfatter=Paulo A.V. Borges m.fl.
| utgivelsesår=2010
| tittel=Listagem dos organismos terrestres e marinhos dos Açores
| forlag=Princípia
| utgivelsessted=Cascais
| url=http://www.azoresbioportal.angra.uac.pt/files/publicacoes_Listagem_ml.pdf
| isbn=978-989-8131-75-1}}</ref><ref name="ec2" />

Azorene har 2278 arter av landlevende leddyr, 114 arter landlevende bløtdyr og 184 arter av andre landlevende virvelløse dyr. Bløtdyrene omfatter én [[Muslinger|ferskvannsmusling]], mens alle de andre er snegler. Av bløtdyrene er 43 prosent endemiske. Azorene skiller seg fra de andre øyene ved å ha mange habitater for ferskvannsdyr som elver, innsjøer og myrer. Artsrike slekter med virvelløse dyr er sneglene ''[[Oxychilus]]'' (13 arter), ''Napaeus'' (sju arter), ''Leptaxis'' (sju arter) og ''Plutonia'' (sju arter); [[Glassvingesikader|glassvingesikadene]] ''Cixius'' (elleve arter) og billene ''[[Trechus]]'' (ni arter) og ''Tarphius'' (tolv arter).<ref name="ec" /><ref name="borges10" /><ref name="ec2" /><ref name="borges17" />

Kanariøyene som har størst areal og mest variert natur, har 7198 arter av landlevende leddyr, av disse forekommer 6826 naturlig. Det er 285 arter landlevende bløtdyr, og 83 prosent av disse er endemiske. De fleste endemiske sneglene på Kanariøyene tilhører slektene ''Napaeus'' (50 arter), ''Hemicycla'' (35 arter), ''Plutonia'' (21 arter) og ''Canariella'' (19 arter). Av omtrent 800 edderkoppdyr er halvparten endemiske. I 2011 var 56 arter av [[mosskorpioner]] kjent, men det virkelige artsantallet er nok mye høyere. Det er mange endemiske arter av biller og sommerfugler, og i [[Målere|målerfamilien]] er omtrent 50 prosent av artene endemiske. Kanariøyene har omfattende [[Lavatunnel|grottesystemer]] med 168 endemiske arter virvelløse dyr; 124 er terrestriske, og de andre er akvatiske.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=José Luis Martín m.fl.
| utgivelsesår=2005
| tittel=Biodiversidad en Gráficas. Especies silvestres de las Islas Canarias
| forlag=Consejería de Medio Ambiente y Ordenación Territorial: Gobierno de Canarias
| url=https://www.researchgate.net/publication/283391220
| utgivelsessted=Santa Cruz de Tenerife
| isbn=84-89729-27-1}}</ref><ref name="fp08" >{{Kilde artikkel
| forfatter=José Maria Fernandez-Palacios og Robert J. Whittaker
| tittel=The Canaries: an important biogeographical meeting place
| publikasjon=Journal of Biogeography
| utgivelsesår=2008
| bind=35
| nummer=3
| side=379–387
| doi=10.1111/j.1365-2699.2008.01890.x
| issn=1365-2699}}</ref><ref name="ec2" /><ref name="wie95" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Volker Mahnert
| tittel=A nature’s treasury: Pseudoscorpion diversity of the Canary Islands, with the description of nine new species (Pseudoscorpiones, Chthoniidae, Cheiridiidae) and new records
| publikasjon=Revista Ibérica de Aracnología
| utgivelsesår=2011
| bind=19
| side=27–45
| url=https://www.ibigbiology.com/fotos/publicacoes/publicacoes_Mahnert11_AnaturestreasuryPseudoscorpiondiversityCanaryIslands.pdf
| issn=1576-9518}}</ref>

Kapp Verde har 1916 arter av landlevende leddyr, av disse er 200 edderkoppdyr og 1652 [[insekter]]. Av leddyrene er 23 prosent endemiske. Det er 39 arter landlevende bløtdyr, og av disse er 26 prosent endemiske. Blant de endemiske slektene er edderkoppene ''Australoechemus'' (to arter), [[Kakerlakker|kakerlakken]] ''Caboverdea'' (én art), [[Bladteger|bladtegene]] ''Erythrocorista'' (to arter), [[Snutebiller|snutebillene]] ''Dinas'' (elleve arter) og [[Skyggebiller|skyggebillene]] ''Melanocoma'' (tre arter).<ref name="arecha05" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Joachim Bretzel m.fl.
| tittel=Additions to the checklist of terrestrial biodiversity of Cabo Verde
| publikasjon=Zoologia Caboverdiana
| utgivelsesår=2018
| bind=7
| nummer=2
| side=28–38
| url=https://www.scvz.org/zoolcv/vol7no2/ZoolCV2018_7_2_Bretzel_etal.pdf
| issn=2074-5737}}</ref>