Redigerer Lotte Reiniger (avsnitt)

== Reinigers samfunnsbevissthet ==
Reiniger var én av få kvinner blant de tyske filmskaperne. Hun var en moderne kvinne og tok egne valg, men hun omtalte seg aldri som feminist.<ref>Grace (2017), location 4091 i Kindle-versjonen</ref>

Da hun en gang i 1923 ble spurt av sin medarbeider Walter Ruttmann om eventyrfilmen de arbeidet med hadde noe med samtiden å gjøre, svarte hun: «Ingenting, og hvorfor skulle den det? Jeg er her, jeg lever i 1923, jeg har en mulighet til å lage denne filmen, så naturligvis gjør jeg det. Dét er alt den har å gjøre med året 1923».<ref>Samtalen mellom Ruttmann og Reiniger er gjengitt slik i Moritz (1996): «“Lotte, why are you making a fairy tale film like this?” “I don’t know either”, she replied. “What has it got to do with the year 1923?” he pursued. “Nothing at all. And why should it? I’m here, living in the year 1923, and I have the chance to make this film, so naturally I’m going to do it. That’s all it has to do with the year 1923.” “That doesn’t seem right to me”, he insisted.»</ref>

Denne anekdoten er blitt tolket som et uttrykk for at Reinigers filmer bare var barnefilmer uten dypere mening, og at hun selv ikke hadde noen politisk bevissthet og samvittighet. Filmhistorikeren William Moritz tilbakeviste begge deler. Ikke bare omga hun seg stort sett med venner som var kommunister og sosialister, hun trodde nok på deres ideer til at hun ikke orket å leve i nazi-Tyskland.<ref name="William Moritz" />

Reiniger snakket ikke mye om sine ideer, om meningen med de ulike filmene sine, eller tanken bak enkeltscener og karakterer, men hun var bevisst på å legge inn utviklende og tankevekkende ideer i filmene, som ofte ble sett av barn og unge. Det finnes eksempler på dette i flere av filmene.<ref name="William Moritz" />

I 1920-årene var rettigheter for kvinner og homofile del av sosialistenes agenda, og Reiniger behandlet også disse temaene, dels med humor, i filmene. I hennes Carmen-parodi ble Carmen fremstilt som en sterk kvinne, som var selvstendig, røykte (kvinners rett til å røyke var et feministkrav på den tiden) og dominerte helten, don José. Han ble fremstilt som en forfengelig fyr med nesa i sky, som snublet i sitt eget sverd.<ref name="William Moritz" />

Reiniger hadde flere homofile venner i film- og teatermiljøet i Berlin og så hvordan de ble stigmatisert. Da hun forberedte ''Die Abenteuer des Prinzen Achmed,'' leste hun et essay om hvor viktige og naturlige homofile forhold var i prins Achmeds verden. Hun la derfor inn en scene der keiseren kysser en mann. Hun ville at scenen skulle komme helt naturlig i filmen, slik at barn som så den ville oppfatte det som en naturlig hendelse, og verken bli sjokkerte eller skamfulle. Scenen ble kuttet, angivelig fordi filmen ble for lang, men Moritz hevder det også var fordi mannlige distributører fryktet for dette homofile innslaget.<ref name="William Moritz" />