Redigerer Longyearbyen (avsnitt)

== Gruvedrift, energi og avfall ==
{{Utdypende artikkel|Gruvedrift i Longyearbyen}}
Gruvevirksomheten i Longyearbyen foregår i dag i [[Gruve 7]], som ligger omtrent en mil øst for byen. Kullet blir transportert med lastebil ned til byen og største forbruker av kullet er [[Longyear Energiverk]], Norges eneste kullkraftverk, som ligger i den gamle bydelen Sjøområdet. Overskuddskullet kjøres til havna på Hotellneset. Gruva er fullstendig mekanisert, den siste gruva som ble drevet for hånd, [[Gruve 3]], ble stengt i 1996.

{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center 
|<timeline>
ImageSize  = width:auto height:250 barincrement:50
PlotArea   = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars  = justify
DateFormat = yyyy
Period     = from:0 till:8000
TimeAxis   = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:1000 start:0

PlotData=
 color:red width:25
 bar:Gruve1 from:start till:124
 bar:Gruve1B from:start till:1034
 bar:Gruve2 from:start till:7905
 bar:Gruve3 from:start till:4066
 bar:Gruve4 from:start till:85
 bar:Gruve5 from:start till:3493
 bar:Gruve6 from:start till:2367
 bar:Gruve7 from:start till:3311
 bar:Gruve7 from:start till:3311
 bar:Gruve7 from:start till:3311

</timeline>
|-
| align="center" | Kullproduksjon i Longyearbyens gruver fra 1917 til 2001. Tall i tusen tonn.<ref name="Gruveproduksjon" />
|}

[[Fil:Longyearbyen cemetery.JPG|miniatyr|Kirkegården i Longyearbyen hvor de 26 ofrene fra kullstøveksplosjonen i Gruve 1 3. januar 1920 ligger begravd, sammen med de sju gruvearbeidere som døde av [[spanskesyken]] i 1918.]]
[[Fil:Gruve-2B-from-across-valley.jpg|miniatyr|Daganlegget til innslagspunkt Gruve 2B, sett fra den andre siden av dalen.]]
[[Fil:Mine Longyearbyen.JPG|miniatyr|Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2 sett fra Nybyen.]]
[[Fil:Bydrift01.jpg|miniatyr|Bydrifts kullkraftverk i Longyearbyen er Norges eneste.]]

[[Gruve 1]], også omtalt som Amerikanergruva, var den første gruva i Longyearbyen og åpnet i 1906 og ble stengt i 1958. Gruva ligger ytterst i [[Longyeardalen]]s nordre side. Natt til 3. januar 1920 tok en kullstøveksplosjon livet av 26 gruvearbeidere.<ref name="snskgruve1" /> og gruva ble stengt, selv om styret mente det var økonomisk forsvarlig å gjenåpne den. 

Oppfaringen av [[Gruve 2]] ble påbegynt i 1913 og fremskyndet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1918 og etter den store gruveulykken. Selve produksjonen tok til i 1921.<ref name="snskgruve2" />
I Gruve 2 ble de geologiske forhold stadig vanskelige og driften ble innstilt i 1938. Selskapet måtte gjøre noe for å øke gruveproduksjonen og besluttet å gjenoppta driften av Gruve 1. Innslagspunktet ble flyttet lenger inn i dalen og produksjonen, i det som ble omtalt som Gruve 1B, kom i gang i midten av oktober 1939. Samtidig ble den nye gruvebyen Sverdrupbyen anlagt like ved innslagspunktet.<ref name="snskgruve1" />

Driften i Gruve 1B ble etter hvert preget av stadig vanskeligere geologiske forhold og fra 1950 og frem til 1958 ble det bare drevet oppfaringsarbeid.<ref name="Hvordan Longyearbyen ble til side 6" /> I 1958 ble gruva nedlagt av hensyn til behovet for mer rasjonell drift på bakgrunn av fallende kullpriser. Indre deler av Gruve 1B ble deretter benyttet som drikkevannsreserve for Longyearbyen frem til andre halvdel av 1960-årene.<ref name="snskgruve1" />

Gruve 2 hadde i flere år en høy produksjon, men i 1930-årene ble transportveiene lange og kullgangene så lave at det var på grensen av hva det var mulig å drive på. I 1937 ble produksjonen i det første innslagspunktet stanset og et nytt innslagspunkt ble anlagt rett overfor Nybyen, som ligger lengre inn i Longyeardalen.

Under [[andre verdenskrig]] ble Gruve 2 skutt i brann av det tyske slagskipet [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]] som en del av [[Operasjon Sizilien]] i 1943. Gruva brant frem til 1962.<ref name="snskgruve2" />

Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2, og i 1947 var produksjonen i gang. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Det var produksjonsstans i Gruve 2 i perioden 1960 – 1964 da Gruve 5 ble åpnet og det samtidig var fall i kullprisene. Deretter ble kullproduksjonen gjenopptatt frem til gruva ble utdrevet vinteren 1967/68.

Oppfaringen av [[Gruve 3]], som ligger i fjellsiden over [[Svalbard lufthavn, Longyear|Svalbard lufthavn]], startet i 1969. Produksjonen startet opp våren 1971 og i driftsåret 1976/1977 stod gruve 3 for halvparten av Store Norske Spitsbergen Kulkompanis kullproduksjon. November 1996 var gruva utdrevet og driften ble innstilt. 

Den minste gruva i Longyearbyen var [[Gruve 4]], som på grunn av lav effektivitet ble innstilt våren 1970, etter kun to års drift. Kullet ble tatt ut gjennom [[stoll]]systemet i Gruve 2.

[[Gruve 5]] var den første gruva i Longyearbyen som ikke var anlagt i Longyeardalen. Gruve 5 ble anlagt i [[Endalen]], ca. 10 km øst for Longyearbyen. De forberedende arbeidene med åpningen av gruva tok til med veibygging og fremføring av kraftlinje og telefon. Veien fra kaia til gruveåpningen var ferdig og ble tatt i bruk fra høsten 1957. Samme år startet oppfaringen. Taubanen frem til gruva ble ferdig sommeren 1958, og det tyngre gruvemateriellet var på plass tidlig på vinteren samme år. Kullproduksjonen startet høsten 1959 og varte frem til mai 1972, da gruva var utdrevet.

Oppfaringen av [[Gruve 6]] startet i 1967 og produksjonen startet i 1969. I 1981 ble produksjonen innstilt, uten at alt kull var tatt ut. Den resterende kullmengden er anslått til å utgjøre ca. {{formatnum:380000}} tonn. Kullet ligger i et område med lave mektigheter innerst i gruva.

[[Gruve 7]], som ligger innerst i Adventdalen mellom Bolterdalen og [[Foxdalen]], er den eneste gruva i Longyearbyen som fortsatt er i drift. Undersøkelser og oppfaring gikk over flere år og produksjonen startet opp i 1976. Produksjonen ble stanset høsten 1978 og ble gjenopptatt høsten 1981 etter utbedring av gruvas belte- og transportstoll.

=== Energiforsyning og avfall ===
Energiforsyningen ble stabil da en første kulldrevet kraftstasjon ble etablert i [[1920]]. Denne ble i [[1982]] erstattet av det mer moderne kullkraftverket [[Longyear Energiverk]], sammen med et [[fjernvarme]]nett.<ref>[http://www.lokalstyre.no/Modules/theme.aspx?Category.ID=686&ElementID=657&ObjectType=Article Lokalstyret] {{Wayback|url=http://www.lokalstyre.no/Modules/theme.aspx?Category.ID=686&ElementID=657&ObjectType=Article |date=20110115181751 }} - «Energiverket».</ref> Kraftstasjonen og fjernvarmenettet har 1.600 kunder og forsyner hele Longyear-samfunnet, inklusive gruvene, med både boligoppvarming og prosesskraft. Det drives forskning i regi av [[UNIS]] for å teste ut [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]]-injisering i sandsteinsgrunn i området.

Total effekt av kraftverket er maksimalt 28 [[MW]], hvorav 12 MW til elektrisk kraftproduksjon og 16 MW til fjernvarme. Årsproduksjonen er 108 GWh (0,108 TWh), fordelt på 55 GWh kraft og 53 GWh fjernvarme.<ref>[http://www.sft.no/nyheter/brev/070629_bydrift_longyearbyen.pdf SFT]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – «Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven», 29. juni 2007.</ref>

Det er gjort prøveboring etter gass i Adventdalen, og det er gjort funn av [[kullgass]] under trykk. I [[2013]] ble det også funnet mulig [[skifergass]] i nedre Adventdalen.<ref>[http://www.folkebladet.no/innenriks/article8319191.ece Funn av skifergass på Svalbard] {{Wayback|url=http://www.folkebladet.no/innenriks/article8319191.ece |date=20131230233812 }}, ''NTB / Troms Folkeblad'', 22. september 2013.</ref>

Det kommunale selskapet Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF ''(Bydrift)'' har siden [[1992]] drevet avfallsdeponi i [[Adventdalen]], nedenfor Gruve 6 om lag 10 km ovenfor Longyearbyen, og dette anlegget har fått pålegg etter forurensing av sigevann.<ref>Solveig Vullum Løtveit, ''Deponiet i Adventdalen – En vurdering av spredning av forurensning og permafrostens egnethet som bunntetting'', masteroppgave ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] 2012.</ref> Siden [[2007]] har brennbart avfall pakket på Longyearbyen avfallsmottak og sendt til fastlandet med båt og avfallsmengdene i deponiet i Adventdalen har blitt redusert. 

1. januar 2023 ble Longyearbyens energiverk et eget AS og skiftet navn til Svalbard Energi AS. Longyearbyens energiverk gikk da fra å være en integrert enhet i Longyearbyen lokalstyre til å bli et heleid AS under Longyearbyen lokalstyre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.svalbard-energi.no/svalbard-energi-as.587394.no.html|tittel=Svalbard Energi AS - SVALBARD ENERGI AS|besøksdato=2023-12-17|verk=www.svalbard-energi.no}}</ref> Senere samme år ble det besluttet at kullkraftverket som kom i drift i 1983 skulle avvikles og erstattes med dieselkraftverk som første steg i omstillingen mot et lavutslipps energisystem den 19. oktober 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.svalbard-energi.no/aapen-dag-paa-kullkraftverket.6609149-586879.html|tittel=Åpen dag på kullkraftverket - SVALBARD ENERGI AS|besøksdato=2023-12-17|dato=2023-10-16|språk=no|verk=www.svalbard-energi.no}}</ref>