Redigerer Landboreformene (avsnitt)

== Landsbystruktur ==
[[Fil:F C Lund morsbonde 01.jpg|thumb|right|200px|Bonde fra Mors bærer en drakt som ble brukt i store deler av Danmark i begynnelsen av 1800-tallet (Fra ''Danske Nationaldragter'' utg. 1864).]]
Da den alminnelige festebonden nå var fristilt ga det helt nye muligheter med hensyn til landsbystruktur. 
Tidligere hadde man benyttet seg av «trevangsbruket». Her hadde man tre store «vanger» (åkre) hvor man benyttet den ene til [[Såkorn|vintersæden]] den andre til [[Såkorn|vårsæden]] og den siste som brakkmark.
Disse tre åkrene ble heretter delt inn i åser og til slutt delt inn i lange rektangulære åkre. Gårdene var samlet tett inne i midten av de tre åkrene.

=== Utflytting ===
Etter bondens frigjøring i form av selveie kom utflyttingen som en naturlig følge av bondens nye mulighet for å flytte, noe som igjen  medførte utskiftingen.
Dette betydde at enkelte av bøndene inne fra byen flyttet sine gårder ut på markene for å gjøre strukturen mer effektiv da man på denne måten kunne dyrke opp de ytterste markene bedre.

Tanken bak denne utskiftingen var enkel. Hver gård i landsbyen skulle så vidt mulig ha sin jord samlet på ét sted eller i det minste fordelt på så få stykker jord som mulig. Jordfordelingen ble holdt innenfor det enkelte «ejerlavs» (Sammenslutning av grunneiere som har like felles rettigheter og forpliktelser) jorder og ved samlingen av jordene skulle alle festebøndene ha akkurat samme jordverdi som før utskiftingen. Bøndene fikk nå kortere vei til jordene sine og dermed ble det lettere å drive bruket.

De første tilløp til utskifting og utflytting fant sted i [[1764]]–[[1765|65]], men utskiftingen tok for alvor fart først i [[1790-årene]]. Til gjengjeld gikk det fort da man først kom i gang og utskiftingen av Danmarks rundt 5 000 eierlaug var stort sett gjennomført rundt 1810. Den store utskiftingen skjedde i all hast, som en følge av de rettigheter og friheter bøndene nå hadde fått etter mange års fattigdom og nød.

;Blokkutskifting
Blokkutskifting var en utskiftingsform hvor et forholdsvis stort antall eiendommer ble flyttet ut i forbindelse med utskiftingen. Dermed ble det mulig at hver gård fikk et omtrent rektangulært samlet jordstykke.

;Stjerneutskifting
En annen form for utskifting var stjerneutskiftingen. Dette forekom i mindre landsbyer hvor landsbyen lå sentralt plassert på landsbyjorden og hvor jorden hadde en ensartet kvalitet. Her kunne man med fordel få til en stjerneutskifting, ettersom jordens [[bonitet]] var lik. 
Det innebar at gårdene ble liggende i landsbyen og at hver gård fikk tildelt et langt kileformet markstykke. Sett oppe fra strålte markene i en stjerneformasjon ut fra landsbyen. 
Stjerneutskiftingen var populær hos bøndene fordi den betydde at man kunne bevare det tette landsbyfellesskapet og den tryggheten det ga og at ensartet jord lå i tilknytning til gården.

;Kamutskiftingen
Den tredje formen for utskifting var kamutskiftingen, hvor området varierte mellom åker og eng. Her lå gårdene som perler på en snor og hadde hvert sitt avlange stykke i ut fra hver side.

=== «Bøndene kunne dog stadig klage» ===
Bøndenes oppfatning av utskiftingen var positiv selv om det kunne komme klager når en bonde ble tildelt et stykke jord som var for skrinn til å så i. Generelt så mange landsbyer på utskiftingen som den ideelle veien til større velstand.

Det var imidlertid mange grunner til at landsbyene utskiftet jorden. 
I kilde 11.5 hos Hansgaard har en bonde i [[Vollerslev]] by bygget opp en ny gård etter at hans gamle brant ned. Beliggenheten til den nye gården var helt ute i det ytterste av vangene hvor han fikk noen nye jorder. Disse jordene var ikke blitt dyrket noe særlig ettersom de lå så langt vekk og derfor ikke var utpint; de kunne derfor dyrkes opp hurtigere og bedre enn de markene som lå tettere inntil byen.

Dette prakteksempelet fikk hermed flere gårder til å flytte og Vollerslev fikk da en velstandøkning og bedre jordbruksprodukter.<ref>Berettende kilde 11.5 på side 114 i ''Danmark under forvandling''.</ref>

Det fantes også byer som gjerne ville skifte ut jordene sine, men som ikke kunne ettersom kornet var for dårlig.
I kilde 11.8 hos Hansgaard anmodet åtte bønder i Vindstrup om å få oppmålt jorder i sine vanger. Bøndene var imidlertid nødt til å legge ned en av de åtte gårdene og dele denne gårdens jord ut til de andre for at det kunne lønne seg. De sendte en skriftlig anmodning om å få tillatelse til dette ettersom de da kunne forbedre sine økonomiske kår; de håpet at staten ville gi dem hjelp og helst støtte til den bonden som måtte avgi sin gård.<ref>Skriftlig brevkilde 11.8 på side 117 – 118 i ''Danmark under forvandling''.</ref>

Det var i løpet av utskiftingen mange forskjellige incitamenter til å flytte ut fra landsbyen og det varierte mye fra landsby til landsby om det var aktuelt. Utskiftingen var et populært og profitabelt fenomen som først forekom i [[1760-årene]]. Det er nærliggende å se på utskiftingen som et resultat av den stadig vidtgående lovgivningen. De første eksemplenes makt og overbevisning ga selvforsterkende effekter og satte i gang en kjedereaksjon i landets landsbyer.

På side 119 i ''Danmark under forvandling'' fremgår det at 40 % av brukene på Sjælland var utflyttet i 1790-årene. På [[Fyn]] og [[Jylland]] lå denne andelen på 10 – 20 %.