Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

==== «Fysisk kamp» og «verbal kamp» ====
Selv om de 16 punkter og andre uttalelser fra sentralt hold forbød ''«fysisk kamp ''(武斗)''»'' og gikk inn for ''«verbal kamp ''(文斗'')»'' førte disse [[kampsesjon]]ene ofte til fysisk maktutøvelse. Det begynte gjerne med verbal overhøvling fra aktivistenes side, men etter hvert ble det stadig mer voldelig, særlig etter at de begynte å forsyne seg med våpen fra militærlagrene i 1967. De sentrale maoistiske ledere nøyde seg med verbal kritikk, men syntes stundom å oppmuntre til den «fysiske kamp», og det var bare etter at rødegardistene hadde begynte å bevæpne seg at de begynte å undertrykke denne massebevegelsen.

Liu Shaoqi ble sendt til en fangeleir, og døde av den behandling han fikk i 1969. Deng Xiaoping, som selv ble sendt til omskolering tre ganger, ble til slutt sendt til arbeid i en maskinfabrikk. Der ble han til han noen år senere ble hentet tilbake av Zhou Enlai. Men de fleste av de anklagede var ikke så heldige; mange av dem kom aldri tilbake.

Mao Zedong priste rødegardistenes innsats. Den 22. august 1966 kom han med en forordning som stanset ''«enhver polisiær inngripen mot rødegardistenes metoder og aksjoner»''. Politifolk som ikke forholdt seg til dette ble brennemerket som «kontrarevolusjonære».

Den [[5. september]] 1966 kom nok en bekjentgjørelse som oppfordret alle rødegardister om å komme til Beijing for en tid. Alle kostnader, også reise og opphold, skulle regjeringen stå for. Den 10. oktober 1966 kritiserte Maos allierte, general Lin Biao, offentlig Liu og Deng for å følge «[[kapitalistfarer|kapitalismens vei]]» og brennemerket dem som «trusler». Senere ble [[Peng Dehuai]] bragt til Beijing for offentlig spott og spe; han ble deretter utrensket.

De mest grufulle sider ved kampanjen var tortur og drap av sakesløse mennesker, og de mange selvmord som ble begått av alle som ikke kunne utstå slag og ydmykelse. Bare i løpet av august og september skal det ha vært 1772 drap bare i Beijing. I [[Shanghai]] var det september 704 selvmord og 534 dødsfall knyttet til kulturrevolusjonen. I [[Wuhan]] var det i samme tidsrom 62 selvmord og 32 mord.<ref>[[Roderick MacFarquhar|MacFarquhar, Roderick]] and Schoenhals, Michael. ''Mao's Last Revolution''. [[Harvard University Press]], 2006. s. 124</ref> Myndighetene fikk beskjed om ikke å gripe inn mot rødegardistenes voldshandlinger. Som den nasjonale politisjef [[Xie Fuzhi]] uttrykte det: ''«Hvis folk blir slått til døde ... , angår det ikke oss. Hvis dere griper inn mot dem som slår folk til døde ... gjør du en stor feil.»''<ref>Chang, Jung and Halliday, Jon. ''[[Mao: The Unknown Story]].'' [[Jonathan Cape]], London, 2005. s. 539-540</ref>