Redigerer Krigføring i oldtiden (avsnitt)

=== Gresk ===

Den generelle trenden i gresk militærteknologi og taktikker var dominert av avhengigheten på bønder som bare kunne dra i krig når de ikke trengtes på markene. Disse soldatene organiserte seg i en [[falanks]], en tettpakket enhet av beskyttede menn bevæpnet med spyd og beskyttet av overlappende skjold.

Til tross for det faktum at de fleste greske byer var godt befestet og gresk teknologi ikke var i stand til å bryte disse festningsverkene med makt, ble de fleste slag på land utkjempet som feltslag på åpen mark. Dette skyldtes den begrensede perioden greske soldater kunne tilby før de trengtes for å dra hjem til sine gårder. For å trekke ut byens forsvarere, ble deres marker truet med ødeleggelse, noe som ville føre til hungersnød om vinteren dersom de ikke overgav seg eller aksepterte slaget.

Dette mønsteret i krigføringen ble brutt under [[Peloponneserkrigen]] da [[Athen]]s kommandant til sjøs lot byen ignorere [[Sparta]] og hennes alliertes ødeleggelse av de athenske avlinger ved å frakte korn inn i byen fra [[Krim]]. Dette førte til en krigføringsstil der begge sider var tvunget til å sette i gang gjentatte raid i løpet av flere år uten å nå en avgjørelse. Det gjorde også sjøslagene til en vital del av krigføringen. Greske sjøslag ble utkjempet mellom [[trirem]]er, lange og raske skip som angrep fienden ved å ramme dem og borde skipet.