Redigerer Kraftverk (avsnitt)

=== Vannkraft === 
{{Hoved|Vannkraft}}

[[File:Hydroelectric dam.svg|thumb|Skjematisk fremstilling av et [[vannkraftverk]] der magasin og kraftstasjon er i samme bygningskonstruksjon]]

[[File:Francis Runner InWorkshop 300.jpg|thumb|Produksjon av en [[francisturbin]] til et [[vannkraftverk]]. {{Byline|Voith Siemens Hydro Power Generation}}]]

Vannkraft er den største enkeltkilden til fornybar elektrisk kraftproduksjon i dag, noe som utgjør 16 % av verdens kraftproduksjon. IEA forventer at både vannkraftkapasitet og årlig energiproduksjon  innen 2050 skal omtrent dobbelt seg fra dagens nivå.<ref>{{cite web|title=Technology Roadmap – Hydropower |url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/2012_Hydropower_Roadmap.pdf|publisher=International Energy Agency| date= 2012 |accessdate=10. august 2014}}</ref>

==== Energiomvandling i et vannkraftverk====
{{hoved|vannkraftverk}}

I et vannkraftverk er det også generatorer og turbiner, men en vannturbin har svært mye større virkningsgrad enn en damp- eller gassturbin. Det er her snakk om virkningsgrader opp mot 95 <ref>{{cite web|title= Heggstad, Ragnar & Lundby, Leif. (2010, 16. desember). ''Vannkraftmaskin'', 2010|url= http://snl.no/vannkraftmaskin | publisher= I Store norske leksikon | accessdate=7.6.2014}}</ref>%. Et vannkraftverk utnytter den potensielle energien som vann i en dam eller reservoar på et høyere nivå enn havet har. Fra dammen ledes vannet inn i en trykktunnel i fjell (eller i mange tilfeller et rør nedgravd eller lagt på utsiden av fjell) ned mot kraftverkets turbiner som driver generatorene. Etter at vannet forlater turbinene ledes det tilbake til vassdraget eller direkte ut i havet. I mange tilfeller er det snakk om at flere dammer og elver forsyner vann til en og samme kraftstasjon. Tunnelene mellom disse og kraftstasjonen kan være mange kilometer lange og ha et tverrsnitt mye større enn en vegtunnel. En dam gir reguleringsmuligheter, det vil si at vann kan samles opp og benyttes på en tid av døgnet eller året når energibehovet er stort. Dermed kan produksjonen i større eller mindre grad gjøres uavhengig av nedbøren. I [[elvekraftverk]] finnes  ikke denne muligheten til å samle opp vann, og kraftverkets produksjon blir da helt bestemt av elvens vannføring. Dette er altså av typen definert som ikke-forutsigbar kraft.

Høydeforskjellen mellom nivået der vannet fra turbinene slippes ut og vannspeilet i dammen til kraftverket kalles [[fallhøyde]]n. Utnyttbar effekt er direkte proporsjonal med produktet av vannstrømning (kraftverkets slukeevne) og fallhøyde. Energiproduksjonen per år blir tilsvarende lik det totale vannvolumet med oppfanget nedbør multiplisert med fallhøyden. Det kan være mange vannkraftverk nedover i vassdraget slik at vannet blir utnyttet flere ganger. For hvert nivå nedover i vassdraget vil gjerne [[nedbørfelt]]et øke, dermed kan stadig mer vann fanges opp og utnyttes helt  til elven når havet.

====Utbredelse====
[[Fil:ThreeGorgesDam-China2009.jpg|thumb|[[De tre kløfters demning]], Hubei, Kina]]

Vannkraft blir produsert i 159 land, med Kina som den største vannkraftprodusent med en produksjon på 694 TWh i 2010, som representerer rundt 14,8 % av den totale elektriske kraftproduksjonen i landet. Brasil er på andreplass med en produksjon i 2010 på 403 TWh som utgjorde 80,2 % av landets totale kraftproduksjon. Norge produserer godt over 90 % av sin elektriske kraft med vannkraft, men i Albania, Kongo, Mosambik, Nepal, Paraguay, Tadsjikistan og Zambia kommer nær 100 % av all elektrisk energiproduksjon fra vannkraft. Verdens totale installerte ytelse for produksjon av vannkraft er 1 [TW] i 2010, og dette tallet stiger med 2,5 % per år.<ref>{{cite web|title=Land med størst  vannkraftproduksjon,|url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/2012_Hydropower_Roadmap.pdf|publisher=International Energy Agency|date= 2010 | accessdate=10. august 2014}}</ref>

==== Pumpekraftverk ====
{{main | Pumpekraftverk}}

Et pumpekraftverk er en netto forbruker av energi, men kan brukes til å jevne ut topper og bunner i samlet etterspørsel etter elektrisk kraft. Pumpekraftverk bruker vanligvis til å «akkumulere» elektrisitet i løpet av perioder med kraftoverskudd, altså i lavlastperioder. Energi brukes til å pumpe vann fra et lavere reservoar eller dam, til en øvre reservoar. Fordi elektrisiteten som forbrukes til dette arbeidet skjer i lavlastperider er denne energien typisk billigere enn strøm i topplastperioder. Årsaken er at  grunnlastkraftverkene, som er typisk kullfyrte eller kjernekraftverk, ikke kan slås på og av raskt. Disse må derfor være i drift selv når etterspørselen er lav. I løpet av de timene toppbelastning varer og kraftprisen er høy, blir vannet som allerede er pumpet til det høyere reservoaret sluppet tilbake til pumpekraftverkets vannturbiner. Dermed blir det produserer kraft når behovet er stort og prisen høy. I motsetning til kullkraftverk, som kan ta mer i størrelsesorden 24 <ref>[http://www.originenergy.com.au/384/Search-results?query=start-up%20and%20shut-down%20time orginenergy http://www.originenergy.com.au – Section 2 Project Justification.]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> timer for å starte opp fra kald tilstand, kan et pumpekraftverket produsere energi i løpet av svært  kortere tid.

For å møte en hurtig voksende etterspørsel, eller motsatt en hurtig fallende etterspørsel, er et pumpekraftverk nyttige, spesielt i termiske baserte kraftsystemer. Også andre konsepter er brukt for samme formålet som trykkluft drevne kraftverk og mindre gasskraftverk.