Redigerer Kosovokrigen (avsnitt)

====Tyskland====
Fire tyske Tornado-fly tok 24. mars 1999 av fra [[Piacenza]]-basen for å angripe Serbia, med dette var for første gang siden andre verdenskrig tyske styrker med i angrep på en suveren stat. I Tyskland var den generelle oppfatningen at tysk deltakelse i krigshandlinger måtte ha mandat fra [[FN]] eller [[OSSE]]. For Tyskland var Kosovo-krigen et grunnleggende spørsmål om landet skulle forlate den rolle landet hadde hatt siden andre verdenskrig. Etter [[andre verdenskrig]] hadde Tyskland en defensive og multilateral sikkerhetspolitikk, og landets grunnlov begrenset Bundeswehr til å forsvare territorier innenfor NATOs paragraf 5. Denne politikken ble reflektert i pasifistiske holdninger i store deler av befolkningen. [[Helmut Kohl]] og hans regjering drev en forsiktig oppbygging av folkelig støtte for militære operasjoner «out-of-area». Før Kosovo hadde tyske styrker deltatt i fredsbevarende operasjoner i [[Kambodsja]] og [[Somalia]], og i [[IFOR]]/[[SFOR]]. Både [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]] og [[Bündnis 90/Die Grünen|de grønne]] hadde tidlig på 1990-tallet pasifistiske holdninger. Endringen kom særlig med Bosnia-krigen der [[Joschka Fischer]] erklærte i 1995 at bruk av militærmakt kunne brukes for å stanse [[folkemord]].<ref name=":5" /> I 1991 avsto den tyske regjeringen, med bred støtte i befolkningen, fra å delta i [[Gulfkrigen|angrepet på Irak]].<ref name="Chomsky" />

Den tyske regjeringen skal ha brukt 15 minutter fra telefonsamtale med Clinton til den bestemte seg for å delta i Kosovo. Ved den etterfølgende debatten i Bundestag uttrykte bare [[Partei des Demokratischen Sozialismus|PDS]] motstand. For tyske politikere var lojalitet til NATO et viktig motiv. En annen viktig grunn var moralsk og politisk ansvar for den humanitære situasjonen i Kosovo. Frykten for tilstrømming av asylsøkere var også et motiv, men mindre åpent diskutert. [[Alfred Dreggar]] og [[Helmut Schmidt]] var kritiske til at Tyskland deltok i krig uten FN-mandat. [[Karl-Heinz Kamp]] i [[Konrad-Adenauer-Stiftung]] mente angrepet strengt tatt var ulovlig og at situasjonen i Kosovo var et internt anliggende, men argumenterte for at FN-charteret ikke måtte tolkes for bokstavelig og snevert. Kamp argumentert for at [[Folkemordkonvensjonen|FNs konvensjon om folkemord]] av 1951 ga juridisk grunnlag for aksjonen mot Jugoslavia. [[Rudolf Scharping]] argumenterte med at det dreide seg om en nødssituasjon. De grønne støttet motvillig regjeringens linje i utgangspunktet, men motstanden vokste etter hvert som luftangrepene fortsatte våren 1999. Bruk av tyske bakkestyrker i kamphandlinger var kontroversielt også i [[CSU]]/[[CDU]] og i [[Gerhard Schröder]]s SPD. Koalisjonen mellom De grønne og SPD hadde erklært at «tysk utenrikspolitikk var fredspolitikk».<ref name=":5" /> Bruk av bakkestyrker kunne ha skapt en politisk krise for Schröders regjering.<ref name=":9" />